Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva fant egentlig NASA på Mars?

Nylig meldte NASA om mulige spor etter liv på Mars. En stein har noe som ser ut som små, forsteinede bobler.

I en stein kalt «Cheyava Falls» på Mars fant forskere noe de kaller leopardflekker. Flekkene er interessante fordi de kan være tegn på liv.
Publisert

Marsroveren Perseverance landet på den røde planeten i 2021. I snaut fire år har det kjørt rundt, samlet prøver og data. 

Målet med oppdraget er å lete etter spor av gammelt liv og å forstå naboplaneten vår bedre.

For ordens skyld: Marsboerne forskerne ser etter er for lengst dødd ut. Det er snakk om enkle livsformer, slik som bakterier. Likevel er det en stor oppdagelse dersom det viser seg å ha vært liv på Mars. Det vil bety at liv kanskje er vanligere enn vi har trodd.

Det vil også være første gang vi har bevis for at vår planet ikke er unik i universet. 

Biosignatur

Biosignaturer er et materiale eller en struktur som kan ha hatt en biologisk opprinnelse, men som trenger å undersøkes nærmere for å slå fast at liv er årsak til det vi ser, ifølge NASA.

Forskere uenige med NASA

På en pressekonferanse 10. september gikk NASAs midlertidige leder, Sean Duffy, hardt ut. Ifølge ham kan resultatene ikke tolkes på noen annen måte enn at det er liv på Mars.

Forskerne er imidlertid ikke enige.

Professor Stephanie Werner, leder av Senter for Planetær Beboelighet og Mars-ekspert ved Universitetet i Oslo sier følgende:

– Mineralene som er funnet, kan oppstå uten at det er liv til stede, sier hun.

Hun antyder at NASA går hardt ut med nyheten for å sikre finansiering for å få prøvene tilbake til jorden, men samtidig forsikrer hun at dette er et prosjekt også hun støtter helhjertet.

– Vi må undersøke prøvene med annen type utstyr for å vite mer, forklarer hun. Men selv da vil vi sannsynligvis ikke kunne si noe sikkert om at det har vært liv på Mars, men det vil gi oss mye innsikt i hvilke prosesser som har skjedd.

På leting etter liv i Jezero-krateret på Mars

Werner forklarer at det er en lang historie bak funnet. Siden Perseverance landet i Jezero-krateret har den lett etter mineraler og andre ting som kan tyde på tilstedeværelsen av liv.

Jezero-krateret var ikke et tilfeldig valgt sted.

– Det var diskusjon om hvor den skulle lande. Grunnen til at valget falt på dette området var at satellittmålinger viste at det skulle være mye karbonater sammen med olivin her. Deltaet er også et område som er gunstig med tanke på å bevare spor av biologisk materiale eller fossiler og det har vært rennende vann der, forklarer hun.

Perseverance har tatt 27 steinprøver. 

Ifølge Werner inneholder mange av prøvene tilsvarende mineraler som det som er funnet nå. Det er likevel én ting som skiller de tidligere prøvene fra denne, men det kommer vi tilbake til.

Her er en boreprøve av steinen «Cheyava Falls». Her er det små boblende mønstre som mange tror at er skapt av mikroorganismer på Mars for lenge siden.

Satellitter kan finne mineraler på overflaten av en planet

Werner sier karbonater i utgangspunktet ikke burde finnes på Mars.

– Vi forventer ikke å finne mye karbonater på Mars. Miljøet er for surt for denne typen mineraler, forklarer hun.

Likevel er Jezero-krateret fullt av dette mineralet. Et av de andre mineralene det finnes mye av i Jezero-krateret er olivin. Det å finne karbonater og olivin hver for seg ikke er noen sensasjon, men disse mineralene burde ikke finnes på Mars fordi miljøet ikke egner seg.

Funnet av karbonater og olivin var noe forskerne har visst om lenge, men Werner jubler fordi bekreftelsen av funnet betyr at vi kan utforske Mars med satellitter:

– Satellittmålinger har vist at det skulle være mye olivin sammen med karbonater i Jezero-krateret. Nå har vi fått bekreftet at det er det, og det er en veldig stor nyhet. Det betyr at slike fjernmålinger kan brukes til å si noe om hvilke mineraler som er på overflaten av en planet, sier hun.

Blant disse mineralene har Perseverance lett etter spor av liv.

Funnet på Mars er «en mulig biosignatur»

Sommeren 2024 kjørte Perseverance langs elvedeltaet ved Jezero-krateret. Der fant den en stein som kalles Cheyava Falls. På denne steinen var det flekker. 

Nærbilder av flekkene viser at det er tydelige utsider, og innsider. Det ser ut som små, forsteinede bobler.

Ved å bruke instrumentene PIXL og SHERLOC kunne roveren vise at boblene inneholder mineralene vivianitt og greigitt. Også disse mineralene finnes andre steder på Mars. På Jorden finnes Vivianitt i for eksempel sedimenter eller steder hvor organisk materiale brytes ned. Det finnes også mikroorganismer på jorden som kan produsere greigitt.

– Det spesielle her er at det er organisert som «bobler» med en utside, og en innside, forklarer Werner. Her har det skjedd en kjemisk reaksjon, men for å være sikre på at det er liv må vi utelukke alle andre mulige årsaker. Disse mineralene kan også dannes på andre måter.

Derfor mener Werner vi foreløpig er langt fra å ha bevist at det må ha vært liv på Mars, til tross for NASA-leder Duffys utspill under pressekonferansen.

«Livet» på Mars døde ut – livet på jorden blomstret opp

Werner forteller at forskerne antar at Jorden og Mars utviklet seg ganske likt i starten. Disse to planetene hadde ganske like forutsetninger for liv. Likevel har Jorden og Mars endt opp på to vidt forskjellige måter.

– Dersom det har vært liv på Mars har det dødd ut. Hvordan og hvorfor er et helt annet spørsmål, men først må vi jo vite om det i det hele tatt har vært der.

Dersom funnet som er gjort på Mars nå skyldes liv, antar forskerne at dette har vært i omtrent samme periode som det tidlige livet på Jorden oppstod. Men i tidstolkningene mellom de to planetene er det mye usikkerhet.

– Målemetodene vi har for Mars-tid er ikke godt kalibrert, fastslår hun.

For å få til det trenger hun nemlig vulkanske steinprøver fra Mars.

– Mitt håp er at de kan ta med en vulkansk steinprøve hjem også, sier hun. Det vil gi oss mye bedre metoder for å forstå tiden på Mars. Vi vet ikke om «boblene» vi ser, er dannet på kort tid eller over millioner av år. På Jorden skjer slike prosesser i et helt annet miljø, så det er vanskelige å sammenlikne det vi ser, sier Stephanie Werner.

Referanse:

Joel A. Hurowitz mfl.:  Redox-driven mineral and organic associations in Jezero Crater, Mars. Nature, 2025. Doi.org/10.1038/s41586-025-09413-0

Noen argumenter som gjør at NASAs forskere kaller funnet for en mulig biosignatur

  1. Funnet er gjort et sted der det har vært rennende vann
  2. Det er bobleliknende mønstre av mineralene vivianitt og greigitt med en tydelig utside og innside
  3. Geologien i området for øvrig, antyder at de kjemiske reaksjonene som har dannet disse mineralene har skjedd ved temperaturer som er forenelige med liv
  4. På Jorden er mineralene vivianitt og greigitt ofte laget av liv
Powered by Labrador CMS