Det viser en gjennomgang av skoleledelse i 22 utdanningssystemer, inkludert Norge.

I 2009 startet myndighetene i Norge og Sverige nasjonale lederprogrammer for nye rektorer. Hensikten var å gjøre dem bedre kvalifiserte og støtte dem i å sette i verk den nasjonale skolepolitikken.

Førsteamanuensis Marit Aas ved Universitetet i Oslo førsteamanuensis Monika Törnsén ved Umeå universitet har undersøkt anbudsdokumenter fra 2014 for å forstå hvordan myndighetene i de to landene tenker rundt skoleledelse.

Hvordan forberede skoleledere best mulig?

Internasjonalt er det en økende bekymring, blant både forskere og myndigheter, om at skolelederprogram ikke i tilstrekkelig grad klarer å forberede nye skoleledere på kompleksiteten og utfordringene i det 21. århundre.

– Programmene ser ut til å handle om de forpliktelser som følger rektorrollen mer enn å fokuserer på rektors faktiske arbeid, sier Aas.

Aas forteller at det er bred enigheten innenfor forskningen om at lederprogrammer bør ta for seg opplæring innen pedagogikk, mennesker, sted, system og individ.

– Internasjonalt er det en økende bekymring for lederes manglende forståelse av undervisning og læring. De har ofte ikke nok kunnskap om pedagogikk. I Norge ser vi imidlertid at her vektlegges pedagogisk ledelse sterkt, sier Aas.

Skal forsterke motivasjon, engasjement og kapasitet

Skoleledere bør også lære om dem de arbeider sammen med, nemlig menneskene. Ledere trenger kunnskap, ferdigheter og disposisjoner til å forsterke andre menneskers motivasjon, engasjement og kapasitet.

Ledere bør dermed tilegne seg kunnskap om kommunikasjon og coaching som forbedrer relasjoner, om hvordan de skal strukturere skoler slik at lærere og relevante andre kan fungere som læringsfellesskap, hvordan og når ledelse kan delegeres og hvordan de kan identifisere ledertalenter.

Kan utnytte ledertalenter bedre

Det norske lederprogrammet understreker behovet for at skoleledere må ha kunnskap om kommunikasjon for å bygge læringsfellesskap i egen skole.

– Likevel er det for lite fokus på hvordan skoleledere bør bygge kapasitet i egen organisasjon, for eksempel ved å identifisere ledertalenter. Dette tar det internasjonale rammeverket mer for seg, sier Aas.

Bør også lære om seg selv

Ledere bør også lære om seg selv. Spesielt viktig er det å ha kunnskap om sin personlige og profesjonelle grunnholdning, sine egne profesjonelle og etiske verdier, spenninger mellom systemkrav og personlige preferanser og om personlige styrker og svakheter.

I Norge har lederprogrammer som tilbys av norske universiteter og høyskoler ikke viet denne selvbevisstheten stor oppmerksomhet.

– I anbudsdokumentet er imidlertid denne komponenten trukket fram, og argumentene er at kunnskap om seg selv kan bidra til bedre forståelse av din lederrolle, til å konstruere din egen lederidentitet, til å øke din mestringsopplevelse og løse problematiske situasjoner og dilemmaer, sier Aas.

Balanse mellom å være demokratisk og ta beslutninger

Skoleledere må i dag balansere mellom den demokratiske ideen om å skape innflytelse gjennom deltakelse og å ta nødvendige beslutninger.

– Formuleringene i anbudsdokumentene er mer rettet mot å understreke lederes forpliktelse til å lede i samsvar med lover og regler enn å hjelpe dem til å utøve skjønn ved tilpasninger til lokale forhold, sier Aas.

Referanse:

Aas og Törnsén: Examining Norwegian and Swedish Leadership training programs in light of international research. Nordic Studies of Education, nummer 2 2016, doi: 10.18261/issn.1891-5949-2016-02-01. Sammendrag