Søvn viktig for helsen og for at hjernen vår skal fungere bra. Det handler om alt fra konsentrasjon til helse og humør.

Den vanligste søvnlidelsen blant kvinner kalles insomni. Det betyr at du har problemer med å sovne og er våken om natten.

– Det finnes en helt tydelig kjønnsdimensjon her, og det er flere grunner til at kvinner er mer utsatt for dårlig søvn enn menn. Samtidig vet vi ennå for lite om forskjellene, sier Elisabeth Flo-Groeneboom, psykolog og søvnforsker.

Våkner om natten

Forskeren forteller at flere kvinner enn menn sliter med muskel- og skjelett-sykdommer og mer diffuse smertetilstander. 

Kvinner rapporterer også om en høyere forekomst av smertefulle tilstander, og kvinner har større risiko for underbehandling av smerter sammenliknet med menn. 

Dette fører gjerne til at kvinner våkner oftere opp om natten på grunn av smerter i kroppen.

- Slik kan kvinner fort komme inn i en nedadgående spiral der smerter og dårlig søvn påvirker hverandre negativt. Dette er helt reelle fysiologiske problemer kvinner kan ha, sier hun.

Flo-Groeneboom mener vekselvirkningen mellom plager som forstyrrer søvnen og selve søvnproblemet må utforskes mer.

Mor tar mye ansvar hjemme

Fortsatt organiserer mange par familielivet og ansvarsfordelingen på en tradisjonell måte. Søvnmangelen kan dermed skyldes flere faktorer i kvinners liv. 

Mange kvinner tar på seg mye ansvar for å organisere barna og familiens liv, og dette kan igjen øke belastningen. Flere kvinner har også omsorgsansvar for gamle foreldre.

– Det økte ansvaret kan føre til mer bekymring. Mye grubling går raskt ut over søvnen.

Tankekjør med mange bekymringer går også ut over søvnen. Har du da ekstra belastning og bekymringer, er veien kortere til dårlig og sporadisk søvn.

Småbarnsfasen glir inn i overgang

Hormonendringer gjennom en kvinnes liv påvirker søvnen. Forskeren forteller at mange kvinner sover dårligere etter fødsler og i overgangsalder. 

Avstanden mellom barnefødsler og starten på overgangsalderen har minsket. Flere kvinner føder senere, de ønsker å bli ferdige med utdannelse og å ha et bra sted å bo før de stifter familie.

– Preovergangsalderen melder seg gjerne lenge før kvinnen selv forstår at det er det som skjer, og dermed kan det bli dobbelt opp og en stor belastning. Vi ser at kvinner føder når de nærmer seg førti, og da kan tidsrommet frem til kvinnene kommer i preovergangsalder skrumpe drastisk inn, sier hun.

Flo- Groeneboom mistenker også at det er mørketall på antallet kvinner som ikke får hjelp og at kvinner i overgangsalder gjerne tenker «sånn er det bare nå, og det er det ikke noe å gjøre med». Historisk har jo kvinner vært lært opp til å lide i stillhet, og sånn har det vært en oppfatning at dårlig søvn også er en naturlig del av kvinners liv.

– Det er det ikke. Kvinner skal ikke føle seg alene, men ta søvnmangel på alvor og søke hjelp om behov.

Effekt på kvinners arbeidsliv

Hun mener at i en tid der samfunnet trenger at flere står i jobb lenger, må arbeidsgivere bli mer oppmerksomme på sammenhengen mellom kvinners helseplager og faren for å falle helt ut av arbeidslivet.

– God dialog med fastlege og arbeidsgiver kan være en god støtte og hindre at kvinner faller ut av arbeidslivet på grunn av reelle helseplager. Det er ikke å sy puter under armene på disse kvinnene, men heller anerkjenne de unike utfordringene kvinnene har.

Flo-Groeneboom arbeider med å etablere et forskningsprosjekt på søvn i overgangsalderen. Hun har også startet podcasten «Søvnens makt» sammen med kollega Kjersti Blytt, Høgskulen på Vestlandet.

– Det er viktig at forskere får muligheten til å se mer konkret og direkte på hvilke faktorer som spiller inn i forhold til søvn. Samtidig er også formidling om søvnproblemer hos kvinner viktig, og særlig i overgangsalderen, sier Elisabeth Flo-Groeneboom.

Kvinner og søvn 

Forskeren forteller at kroniske søvnvansker som varer mer enn tre måneder, er vanligere blant kvinner enn menn. Og at over halvparten av alle kvinner i overgangsalderen sliter med søvnproblemer.

– Svært mange gravide sover dårlig. En norsk studie fant at hele 60 prosent av kvinner hadde insomni i store deler av 3 trimester og helt frem til 2 måneder etter fødselen, og det var fortsatt 40 prosent som hadde problemer med søvn to år senere.

Elisabeth Flo-Groeneboom forteller at søvnproblemer i overgangsalderen ofte skyldes nattlige hete- og svettetokter. Samtidig øker også forekomsten av andre søvnlidelser.

Dårlig søvn før jul?

I den ferskeste episoden av «Søvnens makt» snakker Elisabeth Flo-Groeneboom og Kjersti Blytt om hvordan  søvnhygiene kan bidra til senkede skuldre frem mot jul. Kan førjulstresset forverre søvnen vår? Finnes det gode råd for å stabilisere søvnen i adventtiden? 

Hør episoden her:

Referanser:

Elisabeth Flo-Groeneboom mfl.: Light interventions and sleep, circadian, behavioral, and psychological disturbances in dementia: A systematic review of methods and outcomes. Sleep Med Rev., 2020. Sammendrag.

G. J. Hjetland mfl: Ambient bright light treatment improved proxy-rated sleep but not sleep measured by actigraphy in nursing home patients with dementia: a placebo-controlled randomised trial. BMC Geriatrics, 2021 

E. Kolberg mfl.: The effects of bright light treatment on affective symptoms in people with dementia: a 24-week cluster randomized controlled trial. BMC Psychiatry, 2021. 

Forskning.no: Smerter hos kvinner og menn behandles ulikt 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER