Flere selskaper jobber nå med å lage menneskelignende roboter som skal ut og jobbe. 

Et av selskapene er norske 1X i Moss.

Det ble grunnlagt som Halodi Robotics i 2014 av Bernt Øivind Børnich. 

De vil bygge menneskelignende roboter som kan jobbe side om side med mennesker for å møte verdens etterspørsel etter arbeidskraft. 

1X lager nå to roboter som minner om mennesker. 

Robotene EVE og NEO

EVE har hjul og hender som kan gripe. Den kan åpne dører, kjøre heis og flytte eller løfte ting.

NEO ligner enda mer på et menneske og er under utvikling. Du skal kunne snakke med roboten og be den gjøre ting. Roboten kan gå, jogge og gå i trapper, ifølge 1X. NEO skal kunne gjøre oppgaver i hjemmet eller ta i et tak på fabrikk. 

1X planlegger å lansere NEO til bruk hjemme neste år, forteller Bernt Øivind Børnich, administrerende direktør og grunnlegger av selskapet. 

– Kan logge på og mate katta  

EVE er allerede ute i jobb og har blitt moden, sier Børnich.

– Den er ute hos flere kunder og gjør oppdrag hver dag. Det er et kommersialisert produkt. Flåtestørrelsen begynner å bli ganske stor.

1X har produsert 75 EVE-roboter, og halvparten av dem brukes ute hos kunder. De som bruker EVE, er kunder innen luft, romfart og logistikk.

EVE brukes på tre og en halv måte, sier 1X-sjefen. 

Det halve bruksområdet er mer som et eksperiment. Børnich har så klart en EVE-robot hjemme og har satt den til å gjøre ting i huset. 

– Men det er ikke egentlig noe vi gjør med EVE, fordi den er litt for stor og tung. 

NEO vil passe bedre som hjemmehjelp. 

Robotene kan også styres via et VR-headset. 

– Hvis jeg er på hytta, kan jeg logge på og mate katta eller ta imot en pakke på døra.

Holder vakt i store bygg 

Hovedbruksområdet for EVE er innen sikkerhet. Roboten jobber som vekter i store bygg. Den kjører rundt på egenhånd og ser om alt er som det skal.

En operatør følger med på EVE-robotene. Hvis noe må løses, kan operatøren styre EVE via et VR-headset.  

– Som regel er disse situasjonene veldig enkle. For eksempel har det gått av en døralarm. Operatøren tar over og ser for eksempel at noen har puttet en sko i døra. Da kan man få EVE til bøye seg ned, fjerne skoen og lukke døra.

Andre ting kan være at noen har glemt å lukke vinduer eller å skru av kaffetrakteren.

– I stedet for å gå alle disse rundene, kan du se på en flåte med roboter som gir veldig god oversikt over bygningen. Du kan du løse problemer etter hvert som de oppstår.

På teststadiet

EVE er den eneste humanoide roboten som Børnich kjenner til som kjøpes av kunder.

– Vi er ikke lenger i pilotstadiet. 

Andre humanoide roboter testes gjerne via forsknings- og utviklingsbudsjettet til bedriften. 

EVE er på dette stadiet innen vare- og lagerarbeid. 

– Det begynner å bli veldig bra. Vi er ikke så langt unna kommersielle leveringer. Men det er fortsatt et stykke igjen. 

Konkurransen er hard. Mennesker som gjør det samme åtte timer hver dag, er raske til å gjøre oppgaver, sier Børnich.

Det siste bruksområdet vil bli innen produksjon og bil-produksjon. Det er enda vanskeligere, for du kan ikke feile, sier Børnich. Han tror likevel de kan gå inn i dette markedet om to til tre år.

Hvordan forstå nye oppgaver?

1X jobber med å utvikle den kunstige intelligensen til robotene. EVE fungerer i stor grad autonomt, den styrer seg selv. Mennesker kan ta over når det trengs.

1X jobber med å lære EVE nye ting basert på noen få demonstrasjoner av oppgaven, samt dataene som er samlet inn tidligere og store modeller de har trent.  

Du kan be generativ kunstig intelligens om å tegne en avokadostol, selv om modellen aldri har sett det før. 

– I robotikk er det noe man så langt ikke har fått til: At robotene kan gjøre oppgaver de aldri har sett før og aldri har trent på, sier Børnich.

– Noe som er veldig spennende, er at vi ser at det begynner å virke. Det er den neste satsningen.

Skal styres i begynnelsen

1X planlegger å lansere NEO til hjemmebruk allerede neste år i San Francisco-området. 

– I begynnelsen er dette et produkt som er ganske begrenset, sier Børnich.

– Det vil være spisset mot dem som er veldig interessert i teknologi og som synes det er ok at produktet trenger en stund på å modne seg.

En fordel ved å sende robotene ut i verden tidlig, er at det gir mye data. Det er til hjelp for å gjøre robotene mer intelligente og bedre til å løse oppgaver over tid.

Det første året vil det i stor grad være operatører hos 1X som styrer robotene.

– Målet er å så fort som mulig komme over på autonomi.  

Hensynet til privatliv er noe 1X jobber med, sier Børnich. 

1X ser for seg at NEO skal kunne gjøre ting som å rydde, vaske og ta klesvasken. Den vil også kunne underholde og være en å snakke med. Den kan vise kroppsspråk. 

Ser frem til å se hva folk finner på 

1X ønsker at folk selv skal kunne være med på å trene opp robotene og samarbeide med andre. 

– Du skal ha noe å glede deg til hver dag du kommer hjem, for å se hva andre har funnet på. Du kan laste ned andres oppgraderinger for å gjøre mye forskjellig gøy.

Kanskje noen vil trene NEO til å danse eller å være en treningspartner. 

– Jeg gleder meg veldig til å se hva folk kommer til å finne på. Så er det selvfølgelig en kontroll fra vår side, for å sikre at det folk lærer dem, er fornuftig og trygt.

 1X er nettopp i gang med å bygge en fabrikk som skal produsere NEO-roboter. Det skal produseres flere roboter av NEO enn av EVE. 

– Det blir et stort steg opp i produksjonsvolumene, sier Børnich.

Hvordan få store nok mengder data? 

Vi har sett menneskelignende roboter gjøre mye forskjellig i årevis, uten at de har dukket opp i folks stuer. Er det noe som er annerledes nå?

Børnich mener det er to ting som er annerledes. 

– Det ene er at jeg mener vi nå er i en posisjon til å løse KI-problemet.

– Modellene vi bruker i robotikk, er ikke så annerledes enn store språkmodeller eller dem som brukes for å lage video, som Sora. 

De er trent på enorme mengder tekst, bilder og videoer som allerede eksisterer på internett. Det er ikke lett å få samme mengden data for robotikk, det eksisterer ikke data for fysisk oppgaveløsning. Det må hentes på nytt.

– Det er der skoen trykker i dag, Børnich.

Ut og gjøre ting 

Det er flere strategier. 1X satser på å bygge mange roboter raskt og samle data gjennom at robotene fysisk er ute i miljøer, gjør ting og får data fra sensorene. Det kalles embodied data. 

Det at robotene vil brukes på ulike plasser, i hjemmet, på fabrikk eller lager, er en fordel, mener Børnich. 

– Det er begrenset hvor mye du lærer av å stå og pakke den samme boksen med sko hver dag. Når du har gjort det 200 ganger, er det ikke så mye mer å lære. Du må ut i diverse miljøer for å lære mer.

Andre satser på å bruke mer videoer, for eksempel. 

– Jeg kan ikke bevise at du trenger en kropp og embodied data for å løse generell kunstig intelligens. Men som ingeniør kan jeg si at det er tungvint å ikke ha det.

– Kontaktkrefter er for eksempel ikke direkte observerbart i video. Det blir litt som når du skal lære en språkmodell farger uten bilder. Det virker, men du trenger veldig mange eksempler i språk for å skjønne farger. 

For å få roboter som er så intelligente at de kan være blant oss, trengs det internett-skala mengde data for robotikk, sier Børnich. 

Teknologiske fremskritt

Det andre som er annerledes nå, er at en kan bygge roboter som er trygge og som det er mulig å produsere til en grei pris, mener Børnich. 

NEO er lettvektig og har en myk utside. Motorer drar i tråder, løst inspirert av muskler. 

– Dette gjør at roboten har dynamiske bevegelser, slik at den blir trygg å ha i hus og når den bumper borti ting, sier Børnich. 

Det har gjennom årene vært mye forskning på å lage motorer til roboter og hvordan man kan overføre kraft, samt utvikling innen sensorer. 

–  Det har også skjedd veldig mye på KI og simuleringer. Vi bruker dette mye når vi designer komponenter. 

Børnich tror humanoide roboter kommer til å innta arbeidsplasser om ikke så lenge. 

– Det kommer til å skje. Først litt sakte, så fortere enn det folk flest tror. 

For dem som er inne i feltet, er det tydelig at utviklingen skjer gradvis, men for samfunnet ellers kan det komme litt brått på, tror han, slik det var med ChatGPT. 

LES OGSÅ

Roboter som ligner oss:

– Det er utrolig spennende det som skjer nå

KI gjør roboter til gode fotballspillere

S