Vi har sett prototyper av roboter som ligner mennesker i mange år allerede: Roboter som kan snakke, gå og løfte.
Det fascinerer, men fremdeles er prosjektene på pilotstadiet og brukes til å demonstrere teknologi.
Er noe i ferd med å skje på feltet?
Flere selskaper jobber nå med å lage menneskelignende roboter de kan selge.
Det norske selskapet 1X har allerede kommersialisert roboten EVE, som er ute og jobber innen sikkerhet.
– Vi er ikke så langt unna ChatGPT-øyeblikket for robotikk, mener Bernt Øivind Børnich.
Han er administrerende direktør for 1X.
1X sin nye satsning NEO lages for bruk i hjemmet.(Foto: 1X Technology)
En robot, mange oppgaver
Allerede er mye arbeid innen produksjon automatisert med maskiner. Et av argumentene for å lage menneskelignende roboter er at de i teorien kan gjøre mye av det samme som mennesker.
Istedenfor å bygge mange ulike spesialiserte roboter, kan man bygge en humanoid robot som kan lære å gjøre mange forskjellige oppgaver i et miljø som er tilpasset oss.
Det er tydelig at humanoide roboter trender, sier Kai Olav Ellefsen. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og deltar i forskningsgruppen for robotikk og intelligente systemer.
– Jeg tror mange har innsett at teknologien man trenger for å lage en menneskelignende robot, begynner å komme på plass. Det kan nærme seg å bli et nyttig produkt.
Kanskje kan det dras en sammenligning til da smarttelefoner kom.
– Mange av teknologibitene var klare, som touchskjermer, batterier og annet. Da Apple fikk til å lage en, var det mange som kunne kaste seg på. Kanskje er vi litt på samme sted nå med menneskeligende roboter.
Samarbeider med OpenAI
Investorer har gått inn med mye penger i lovende selskaper.
Selskapet Figure ble startet opp i 2022. Allerede har de en avansert robot å vise frem. Målet er å bygge en robot som ved hjelp av kunstig intelligens kan ta over utrygge og uønskede jobber for mennesker.
I februar gikk investorer som Jeff Bezos, Nvidia og Microsoft inn med 675 millioner dollar i selskapet. Figure har også inngått et samarbeid med OpenAI, som står bak ChatGPT.
Annonse
Også norske 1X har fått med seg OpenAI.
– Dette er starten på en ny tid
Figure sitt samarbeid med OpenAI ser ut til å være fruktbart. En ny video sluppet i mars, imponerer fagpersoner som forskning.no har snakket med.
I demonstrasjonen ser vi roboten Figure 01 utføre oppgaver basert på muntlige beskjeder og redegjøre for valgene sine.
Måten roboten snakker og beveger seg på i den korte demonstrasjonen, fremstår oppsiktsvekkende menneskelig.
– Koblingen mellom robotteknologien og kunstig intelligens er åpenbar, men ikke så lett. Det er enormt imponerende hva de får til, sier Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder og ekspert på kunstig intelligens.
– Jeg er sikker på at dette er starten på en ny tid der roboter blir ganske mye smartere enn vi er vant til.
Forventer et voksende marked
Goldman Sachs anslår at det globale markedet for humanoide roboter kan nå 38 milliarder dollar innen 2035.
Det er en oppjustering siden forrige anslag på 6 milliarder dollar fra 2022.
Fremskrittene innen kunstig intelligens med store språkmodeller er hovedårsaken til endringen, skriver de. Det er også tegn til at komponenter vil koste mindre enn ventet.
I deres scenario leveres mer enn 250.000 humanoide roboter i 2030, de fleste til bruk i industrien. De forventer at årlige leveranser vil øke til én million roboter om rundt et tiår.
Annonse
Elon Musk er med
Figure og 1X er ikke de eneste med store ambisjoner.
Tesla jobber med sin humanoide robot kalt Optimus. Den skal kunne ta over usikre, repetitive eller kjedelige arbeidsoppgaver.
Elon Musk tror det vil bli selskapets mest verdifulle ressurs.
– Som jeg har sagt før, tror jeg Optimus vil bli mer verdifull enn alt annet til sammen, sa Musk nylig, ifølge Business Insider.
Musk tror Optimus vil gjøre nyttige oppgaver innen dette året og at roboten kan bli mulig å kjøpe i slutten av neste år. Han legger til at dette bare er gjetninger.
Selskapet Agility Robotics har laget roboten Digit. Den minner om et menneske, men har bein som en gresshoppe. Roboten er laget for å jobbe i et varehus eller i produksjon sammen med mennesker.
Digit testes i varehus i sammen med Amazon.
– Det er utrolig spennende det som skjer nå, sier Evi Zouganeli, professor ved Oslomet – storbyuniversitetet. Hun forsker i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og robotikk.
– Det er en rivende og virkelig imponerende utvikling i slike menneskesentriske roboter. Nå skjer det fort. Vi ser en utvikling der flere viktigere byggeklosser kommer gradvis på plass.
Annonse
Zouganeli foretrekker begrepet menneskesentriske roboter heller enn humanoide roboter.
– Selv om de ofte kan ha to ben og to armer og være noenlunde menneskelignende, er det ikke det som er målet, men heller at de skal kunne fungere i våre næromgivelser, samhandle med oss og ha som mål å assistere oss. På sikt vil de forhåpentligvis kunne utføre de tunge, kjedelige og farlige oppgavene.
– Det er ikke sikkert at mennesker liker roboter som ser ut som mennesker. Kanskje roboter bør se ut som roboter, men oppføre seg som veloppdratte, pålitelige og snille mennesker.
Flere firmaer konkurrerer i dette feltet, sier Zouganeli. Noen ser ut til å være best på mobilitet og stabilitet, andre styrke, nøyaktig manipulasjon og fingerferdighet, andre på kommunikasjon og tenkning, sier forskeren.
Samtidig påpeker Zouganeli at robotene som vises i demonstrasjoner, kan fremstå mer intelligente enn de er. Vi kan se en robot som snakker, oppfatter hva som blir sagt og utfører en oppgave, slik som i videoen av Figure 01.
– Men her er konteksten definert og miljøet relativt enkelt – et bord med objekter, et menneske som stiller spørsmål og ber roboten gjøre noe. Det er ikke mye mer som skjer.
– Roboten ville neppe klare seg like bra i et ikke-kontrollert og ustrukturert miljø der kontekst er ukjent og sammensatt. Roboter har ennå ikke en helhetlig oppfatning av hverdagssituasjoner, de oppfatter ikke hva som foregår, intensjonen til menneskene rundt seg, tilsiktede og ikke-tilsiktede konsekvenser og så videre.
Hvis robotene virkelig skal bli nyttige, bør de kunne utføre komplekse
oppgaver og fungere pålitelig i et ustrukturert miljø, som ute på en gate eller
i et privathjem, sier Zouganeli.
– Da må de kunne oppfatte kontekst, ha en tilstrekkelig
nyansert oppfatning av menneskelige og materielle verdier, en viss forståelse
av risiko og kunne forutse konsekvenser, sier Zouganeli.
– Vi er ikke der ennå, men det går stadig fremover.
De fleste sikter først mot å lage roboter for miljøer som er rutinepregede.
Hvor er alle de selvkjørende bilene?
Annonse
Smarte og autonome humanoide roboter vil i teorien kunne bidra med arbeidskraft der det er mangel, hjelpe eldre med huslige oppgaver eller fungere som en assistent.
Ikke alle er enige i at teknologien er klar ennå.
– Mange har i det siste investert i firmaer som jobber med menneskelignende roboter. Men det er enda noen som er skeptiske og tror at vi er for langt unna, sier Kai Olav Ellefsen.
Apple satser heller på en liten, hjulbasert sak som kan følge deg rundt hjemme, sier Ellefsen.
– Det som gjør meg mest skeptisk, er at vi så den samme hypen for selvkjørende biler for ti år
siden, sier Ellefsen.
– Vi har trodd lenge at selvkjørende biler var nær ved å bli robuste nok for alle slags situasjoner, men vi har
ennå ikke kommet dit. Det å trene opp en selvkjørende bil ligner veldig
på det å trene opp en hjemmerobot.
Skal testes av bilprodusenter
Om roboter ikke kan kjøre bil, så kanskje de kan være med på å lage dem.
Selskapet Apptronik har inngått avtale med Mercedes-Benz. Bilprodusenten skal teste ut roboten Apollo.
Apollo skal blant annet levere deler til mennesker som jobber i produksjonslinjen, ifølge The Verge.
En annen spiller på banen er Boston Dynamics. Gjennom flere år har de imponert med sine ekstremt atletiske roboter.
Kina satser også. Landets departement for industri og informasjonsteknologi har mål om at det skal masseproduseres humanoide roboter innen 2025, ifølge South China Morning Post.
Fagfolk som forskning.no har snakket med, tror at det kommer til å være menneskelignende roboter som gjør en jobb i samfunnet om ikke så mange år.
I en podcast fra starten av 2023 spådde Morten Goodwin at assistentroboter kommer innen fem år, altså i 2028.
Assistentroboter fungerer autonomt, de styrer altså seg selv, og de kan utføre enkle oppgaver etter beskjed fra mennesker.
– Det betyr ikke at man har disse robotene overalt. Men at det er et produkt man kan kjøpe. Det vil ta ganske mange år før det blir allment, sier Goodwin.
Går gradvis frem
Kai Olav Ellefsen tror også at humanoide roboter vil settes i arbeid om få år.
Litt av grunnen til det, sier Ellefsen, er at mange av firmaene har som strategi å gå frem gradvis. Robotene skal først begynne å jobbe der de har gode sjanser for lykkes.
Dette er med oppgaver som er strukturerte og standardiserte, som i et varehus eller i en fabrikk.
– Så går det videre derfra til et mer komplekst miljø, som et sykehus, og til slutt inn i folks hjem. Der det er veldig mye uforutsett som kan skje og feil kan ha store konsekvenser.
Hvor raskt utviklingen vil gå, kommer an på i hvor stor grad de første blir tatt i bruk, tror Zouganeli.
– Disse robotene kommer til å koste en del til å begynne med. Det er en høna eller egget-situasjon. Jo mer man bruker dem, jo billigere blir de. Da blir det rom for å utvikle mer avanserte versjoner som kan brukes til mer utfordrende oppgaver i komplekse miljøer.
– Vi kommer nok til å se slike menneskesentriske roboter innen emballasje, sortering, lagring og distribusjon, lett-industri og produksjon om ikke lenge.
Gradvis kommer det nok flere anvendelser med spesialiserte oppgaver for eksempel som kontor- eller sykehus-medarbeider, tror Zouganeli.
– På sikt vil vi kanskje også se robotassistenter som delt ressurs i eldrehjem og omsorgsboliger.
