Sikkerhetsstyring handler om systematiske tiltak og aktiviteter for å ivareta sikkerheten i en organisasjon.

Hovedutfordringen i sikkerhetsstyringen er hvordan man skal balansere kostnadene ved sikkerhetstiltak og -aktiviteter på den ene siden og mulige tap, ulykker og katastrofer på den andre. Ulike fagmiljø benytter ulike metoder og prinsipper for å finne denne balansen.

I flere studier har professor Frank Asche og jeg sett nærmere på hvordan den økonomiske tenkningen vil kunne bidra til forbedret sikkerhetsstyring. Forskningen inngår som en del av forskningsprogrammet SAMRISK, som ledes av professor Terje Aven.

Effekten av et sikkerhetstiltak

En viktig del av sikkerhetsstyringen er å vurdere effekten av ulike typer sikkerhetstiltak. Da ser man gjerne på effekten av å innføre det aktuelle tiltaket, forutsatt at dette tiltaket ikke påvirker investeringene i de andre sikkerhetstiltakene som er implementert. Dette er problematisk, siden ressursene som brukes til sikkerhetstiltak, er begrensede. De gunstige effektene av ett tiltak vil kunne bli lavere enn først antatt fordi investeringen i dette tiltaket går på bekostning av investeringer i andre tiltak.

La oss som et eksempel tenke oss en redningstjeneste som har spesialisert seg på vann- og fjellredning. Redningstjenesten lurer på om det bør innføres et obligatorisk kurs i fjellredning. Som grunnlag for beslutningen gjøres det undersøkelser av effekten av et slikt kurs. Undersøkelsen viser at redningstjenesten vil kunne forvente å redde ett ekstra liv i løpet av neste tiårsperiode hvis kurset innføres og avholdes årlig.

Denne effekten holdes opp mot kostnadene ved kurset, og konklusjonen er at tiltaket bør innføres. Problemet med en slik framgangsmåte er at man ser bort fra at ressursene som brukes i tjenesten, er begrensede. Innføring av kurset i fjellredning vil resultere i at utstyret som benyttes til vannredningstjenesten, ikke kan fornyes på samme nivå som tidligere. Det betyr at effekten av å innføre kurset i fjellredning er uheldig.

I seg selv er det ikke noe problem å vurdere effekten på denne måten hvis man kun er opptatt av det aktuelle tiltaket. Problemet er imidlertid at den effekten som da kartlegges, ofte benyttes som et argument for å utløse ressurser til det aktuelle sikkerhetstiltaket. Hva som betraktes som effekten av et tiltak, blir da viktig, siden det påvirker beslutningen om hvordan ulykkesrisikoen skal håndteres.

Når man lar være å ta hensyn til at ressursene er begrensede, kan man komme til å overvurdere effektene av et tiltak, og det kan føre til overinvestering i det aktuelle tiltaket. Ja, det kan faktisk vise seg at man innfører et tiltak som i seg selv har en gunstig effekt, men som har en uheldig effekt for organisasjonen sett under ett.

Forsikring eller sikkerhetstiltak?

En vanlig måte å håndtere ulykkesrisikoen på er å innføre ytterligere sikkerhetstiltak. Et selskap kan for eksempel sette i verk tiltak som reduserer sannsynligheten for at en ulykke inntreffer (sannsynlighetsreduserende tiltak) eller iverksette tiltak som reduserer konsekvensen av en ulykke (konsekvensreduserende tiltak). Alternativt kan man overføre risikoen til andre, for eksempel gjennom forsikringsordninger.

I sikkerhetsstyringen investeres det ofte i sikkerhetstiltak uten at det tas hensyn til om det finnes tilgang til et forsikringsmarked og offentlige støtteordninger. Vi har sett nærmere på om en slik praksis er hensiktsmessig. Er det slik at investeringer i sikkerhet bør reduseres hvis det er mulig å gjøre investeringer i forsikringsordninger, eller hvis det finnes en offentlig støtteordning? Og betyr det noe hvem som betaler forsikringen, og hvilke andre sikkerhetstiltak som er pålagt?

Mange vil hevde at det er åpenbart at tilgang til et forsikringsmarked ikke skal påvirke investeringer som gjøres i sikkerhetstiltak. Hovedargumentet er at det er stor prinsipiell forskjell mellom investering i forsikringsordninger og investering i sikkerhetstiltak. Bruk av forsikringsordninger kan for eksempel bare gi en økonomisk kompensasjon hvis en ulykke først skulle inntreffe. Ved investering i sikkerhetstiltak kan man imidlertid minske sannsynligheten for at en ulykke inntreffer.

Hovedbudskapet er at enhver investering i sikkerhetstiltak eller forsikring også påvirker andre tiltak som gjennomføres. For eksempel vil offentlig flomskadeforsikring vanligvis føre til at privatpersoner reduserer sine investeringer i flomreduserende tiltak.

Mer sikkerhet for pengene

Dette er eksempler som viser hvordan økonomifaget kan gi økt innsikt i sikkerhetsstyringen, noe som kan gi store fordeler for selskapene. Kunnskapen vil kunne bidra til et høyere sikkerhetsnivå ved samme ressursbruk som tidligere, eventuelt samme sikkerhetsnivå med bruk av færre ressurser enn tidligere.

Jeg er ikke av den oppfatning at den økonomiske tenkningen skal være det saliggjørende i sikkerhetsstyringen. De ulike fagområdene har sine styrker og svakheter, og de må kartlegges og forstås. Da kan vi dra det beste ut fra hvert fagområde, slik at sikkerhetsstyringen forbedres.

Tverrfaglighet vil resultere i at problemene betraktes fra ulike synsvinkler. Man vil da kunne utforske problemene på en helt annen måte enn hvis man studerer problemet kun i perspektivet til ens egen fagdisiplin.