Annonse
Covid-vaksine kan ha gitt kreftpasienter lengre liv. – Helt naturlig og forventet, sier norsk forsker
Amerikanske forskere beskriver resultatene som et gjennombrudd. Ikke noe nytt, mener norsk forsker.
Kreftpasientene i studien fikk en covid-19 mRNA-vaksine innen 100 dager etter at de hadde begynt på behandling som stimulerer immunforsvaret. Resultatet var at de levde betydelig lenger enn de som ikke fikk vaksinen, ifølge en ny studie.
Forskere ved University of Florida og Texas MD Anderson Cancer Center mener dette kan bane vei for en universell, immunaktiverende kreftvaksine, ifølge en pressemelding.
Studien ble nylig presentert på konferansen til European Society for Medical Oncology (ESMO) 2025 i Berlin.
I studien fulgte forskerne pasienter med avansert lunge- og hudkreft (metastatisk melanom) og analyserte legejournaler fra over 1.000 pasienter behandlet mellom 2019 og 2023.
Mest lest
Nesten dobling av overlevelse
Forskerne brukte journaler fra 180 lungekreftpasienter samt 704 som fikk samme behandling uten vaksinen. De som fikk vaksine levde nesten dobbelt så lenge. De uten vaksine levde i snitt 20,6 måneder mens de som fikk vaksine levde i snitt i 37,3 måneder.
Blant hudkreftpasientene fikk 43 vaksinen innen 100 dager etter immunterapi, mens 167 ikke gjorde det. Med vaksinen økte overlevelsen fra 26,7 måneder til opptil 40 måneder.
Siden noen pasienter fortsatt levde da dataene ble samlet inn, kan det bety at effekten er enda kraftigere.
Forskerne beskriver resultatene som et gjennombrudd.
Resultatene er derimot foreløpige, og forskerne sier at det trengs flere kontrollerte studier før de kan slå fast at vaksinen faktisk øker overlevelsen.
– Konsekvensene er ekstraordinære – dette kan revolusjonere hele feltet for kreftbehandling. Vi kunne utforme en enda bedre, uspesifikk vaksine som mobiliserer og nullstiller immunresponsen – i praksis en universell, ferdiglaget kreftvaksine for alle pasienter, sier forsker Elias Sayour, barnelege og kreftforsker ved UF Health, ifølge pressemeldingen.
Vaksiner testes allerede i Norge
Odd Terje Brustugun er overlege ved Vestre Viken HF i Drammen og professor ved Universitetet i Oslo. Han sier at han synes funnene er spennende og interessante.
Han peker på at det var overraskende stor overlevelsesforskjell mellom lungekreftgruppen som hadde fått vaksine og den som ikke hadde det.
– Dette er en såkalt retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler og ikke en klinisk studie. Det kan altså være andre faktorer enn de som har med lungekreftsykdommen som påvirker resultatene, sier han til forskning.no.
Han sier at de som fikk vaksinen, kan ha fått bedre prognose rett og slett fordi de ble mindre rammet av covid-19.
Men det kan også ha hatt noe med at dette var en mRNA-vaksine, til forskjell fra vanlige vaksiner, som influensavaksinen, som ikke er vist å gi noen tilleggseffekt sammen med immunterapi ved kreft.
– Vi vet at det å forsterke immunsystemet på ulike måter kan ha effekt på kreft, spesielt med moderne immunterapi.
Annonse
Det pågår allerede flere kliniske studier, også i Norge, blant annet en der opererte lungekreftpasienter får mRNA-vaksine basert på pasientens eget svulstmateriale.
Håpet er at dette skal forsterke effekten av samtidig behandling med immunterapi.
– Det som var nytt i denne studien, var at vaksinen ikke var basert på og rettet mot kreftvev, men sannsynligvis ga en generell stimulans av immunsystemet.
Disse resultatene kan være en viktig ledetråd for videre studier.
– Det trengs studier der pasientene ved loddtrekning enten får en slik mRNA-vaksine sammen med immunterapi eller kun immunterapi. Dette vil kunne tydeliggjøre eventuell nytte og bivirkninger.
– Samtidig må vi studere biologien bak og finne ut hva som gjør at denne typen vaksiner kan ha effekt.
– Ikke nytt
Fridtjof Lund-Johansen, immunolog ved Universitetet i Oslo, peker på at forskerne bak den nye studien overser at mRNA-vaksinene fra Moderna og BioNTech stammer fra teknologi som i ti år har blitt utviklet med tanke på kreftbehandling.
– Det er derfor ikke nytt at komponentene i vaksinene stimulerer immunsystemet. Dette har vi visst lenge, sier han til forskning.no.
Lund-Johansen forklarer at de viktigste delene av vaksinen er mRNA-et og lipid-nanopartiklene som det pakkes inn i. Disse partiklene fungerer ikke bare som beskyttelse for mRNA-et, men også som et stoff som vekker immunsystemet.
– Det betyr at effekten av kombinasjonen av immunterapi og lipid-nanopartikler fra covid-vaksinen er helt naturlig og forventet. Nyhetsartikler fremstiller det som «big news», men det er egentlig det man kunne forvente, sier han.
Han mener funnene likevel er viktige fordi de bekrefter hvordan slike kombinasjoner kan forsterke behandlingseffekten.
Annonse
– Dette kan på sikt kanskje øke antallet pasienter som responderer på behandlingen, men det er ikke universelt – mange kreftformer responderer fortsatt dårlig, og utfordringen er å finne ut hvorfor noen responderer og andre ikke, sier han.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
