Annonse
Bildet viser en 3D-illustrasjon som viser en svulst inne i prostata som presser på urinrøret.

Ny blodprøve kan avdekke prostatakreft mer nøyaktig

Dagens test for å finne prostatakreft er ikke særlig treffsikker. Nå kan en ny blodprøve avdekke kreft mer sikkert, ifølge ny, britisk studie. Men studien har svakheter, sier norsk ekspert.

Publisert

Dagens metode for å avdekke prostatakreft er å ta en PSA-test. Hvis mannen har forhøyet PSA-nivå, må han ta biopsi, vevsprøve. PSA står for prostataspesifikt antigen.

Men problemet med testen er at mange som har forhøyet PSA, ikke nødvendigvis har kreft. Og enkelte som har prostatakreft, har ikke forhøyet PSA.

Nå har forskere ved tre britiske universiteter testet ut en ny metode som skal gi økt nøyaktighet.

PSA er ikke nøyaktig nok

Omtrent tre av fire menn som har afornøyet PSA-nivå, har ikke kreft i prostata, viser biopsiene.

Mange blir derfor undersøkt videre med biopsi uten at det er nødvendig.

Samtidig har én av sju menn med prostatakreft et normalt PSA-resultat.

PSA-testen anses derfor ikke som pålitelig nok til å brukes i et screeningprogram. Screening går ut på å finne kreft tidlig, ved å undersøke store befolkningsgrupper. I Norge har vi slike programmer for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft.

Det forskes på å finne en blodprøve med større nøyaktighet.

Blodprøve gir 94 prosent nøyaktig svar

De britiske forskerne ville finne ut om en nyutviklet test kan gi et mer nøyaktig svar.

Den nye testen går ut på å finne kromosomer i mannens blodprøve som er spesifikke for kreft.

Ifølge forskerne gir testen en treffsikkerhet på 94 prosent, kombinert med PSA-test. Dette vil også redusere unødvendige henvisninger til MR-scanning og biopsi-testing.

Forskerne mener den dermed er egnet til bruk i screening for å sette diagnosen.

Studien er publisert i Cancers.

–Testen kan føre til at en del pasienter kan unngå biopsi. Men den vil være ressurskrevende i utstrakt bruk, påpeker urolog Erik Skaaheim Haug ved Sykehuset i Vestfold. Han er forsker ved OUS og leder for Fagrådet for prostatakreftregisteret.

Lovende

– Umiddelbart virker studien lovende. Testen kan gi stor gevinst ved at diagnostikken blir mer presis, sier Erik Skaaheim Haug til forskning.no.

Haug er urolog ved Sykehuset i Vestfold og forsker ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk på Oslo universitetssykehus.

Han er også leder for Fagrådet for prostatakreftregisteret.

Kan gjøre at færre må ta biopsi

Testen erstatter ikke PSA-testen, men kan være et supplement, forklarer Haug.

– Rent praktisk kan denne testen være med på å spesifisere PSA-tester, slik at vi blir tryggere på å tolke PSA-resultatet, forklarer han.

Det kan føre til at en del pasienter kan unngå biopsi, påpeker han.

Krever utstyr og kompetanse

Dette er en test som finner epigenetiske markører, som igjen øker sannsynligheten for prostatakreft.

Den må foreløpig brukes i tillegg til PSA, ikke istedenfor.

Men om den skal tas i bruk, vil den kreve utstyr og kompetanse som bare finnes ved universitetsklinikkene.

Den vil også være meget ressurskrevende i utstrakt bruk.

Prostatakreft vanligste kreftform blant menn

5.228 nye tilfeller av prostatakreft ble registrert i 2021 i Norge.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn.
26,5 prosent av alle krefttilfeller blant menn er prostatakreft.

Median alder ved diagnose er 70 år.

Høy overlevelse:

96,2 med diagnosen overlever i fem år.
86 prosent overlever i ti år.

(Kilde: Kreftregisteret)

Vil koste mye

Haug forteller at metoden ikke er helt ny, men heller en variant av andre tester som har kommet i det siste.

– Jeg oppfatter den mye som et alternativ til en annen tilleggs-test, som kalles Stockholm3-testen. Den sjekker genmarkører i 100 gener.

Men ulempen er at Stockholm3-testen er dyr.

– Testene vil ofte koste opp mot 5.000 kroner pr gang, anslår Haug.

Han påpeker også at forskerne er deleiere av foretaket som har forsket frem testen.

Vil ikke løse hovedproblemet

Selv om testen kan gi mer treffsikker diagnostikk av kreft, vil den ikke løse hovedproblemet med prostatakreft, mener Haug.

– Problemet er å skille mellom prostatakreft som er betydelig, også kalt signifikant, og ikke, sier Haug.

Han sikter til at mange har saktevoksende, «ufarlige» kreftforandringer, mens andre har en mer aggressiv prostata-kreft.

Det er dette som er den store utfordringen. Om man klarer å skille mellom dem som har signifikant prostatakreft og ikke, vil mange kunne slippe store behandlingsinngrep.

Legene bruker i dag blant annet Gleason-skalaen for å anslå graden av aggressivitet. Scoren man får, graderes fra seks til ti.

– Likevel er faren for unødvendig behandling stor, sier Haug.

Veldig lite utvalg

Uansett så har studien et veldig lite utvalg på 108 pasienter, innvender Haug.

– For å si mer om hvorvidt dette er en test som vil tilføre verdi klinisk, så må nye studier gjøres med langt flere deltakere, konkluderer Erik Skaaheim Haug.

Senior helseinformasjonssjef Claire Knight i Cancer Research i Storbritannia synes det er oppmuntrende å se mer forskning på nye metoder.

– Men vi trenger større, langsiktige studier for fullt ut å forstå hvor effektivt dette vil fungere i praksis, sier hun på Medscape UK.

Den nye EpiSwitch-testen ser etter visse genomer i tre dimensjoner, 3D.

Den er utviklet av Oxford BioDymamics i samarbeid med forskere ved University of East Anglia, Imperial College London og King's College London.

Referanse:

D. Pchejetski mf: Circulating Chromosome Conformation Signatures Significantly Enhance PSA Positive Predicting Value and Overall Accuracy for Prostate Cancer Detection. Cancers, 29. januar 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS