Før «Hannah» fikk underlivskreft, satte hun pris på sex og intimitet med kjæresten. Men da kvinnen i 30-årene var ferdig med kreftbehandlingen, hadde alt forandret seg.

«Så mye har skjedd, kroppen min har blitt herjet med. Så fort han stryker meg på ryggen, eller spesielt på magen, går jeg i forsvarsmodus», forteller Hannah i en ny studie som er en del av Sigrund Breistigs doktorgradsarbeid ved VID vitenskapelige høgskole.

Av de 20 kvinnene Breistig intervjuet, var det flere som beskrev både kreften og behandlingen som et traume. Noen sammenlignet det med et overgrep.

«Da jeg dro fra sykehuset, sa jeg til mannen min at slik jeg føler det nå, må være litt sånn som de som har blitt voldtatt føler det», sa «Mary», en kvinne i 60-årene.

Opplevde behandlingen som et traume 

Fjerning av livmor, stråling og cellegift kan nemlig sette store mentale og kroppslige spor. I tillegg kan skjeden ha blitt sår, stiv og smertefull. For noen har også vagina blitt kortere etter operasjonen.

Så selv om deltagerne i studien forstod at behandlingen reddet livet deres, kan kroppen huske opplevelsen som et traume, forklarer Breistig.

– Det var ikke et overgrep, det var behandling for kreft, men kroppen er kanskje i en beredskap, sier hun til forskning.no.

Allikevel finnes det hjelp å få, mener forskerne bak den nye studien.

Lærte hvordan hun kunne snakke med kjæresten

Deltagerne i studien brukte nemlig et digitalt program som kalles Gynea.

Rehabiliteringsprogrammet ble laget for kvinner som har gått gjennom underlivskreft og behandling. Ett av temaene er seksualitet.

Tre fiktive kvinner forteller sine historier i det digitale programmet. Brukerne får også praktiske oppgaver. De blir bedt om å reflektere og skrive ned tanker om egen seksualitet og bruker blant annet mindfulness til å kjenne etter hva som er godt for kroppen.

«Hannah» beskrev det som banebrytende å lære hvordan hun kunne snakke med kjæresten om hva hun går gjennom og sammen finne ut hva sex og intimitet skal være for dem nå.

Kan redefinere den seksuelle helsen

Risa Lonnée-Hoffmann har ikke vært med på den nye studien, men har selv forsket på hvordan blant annet fjerning av livmor påvirker kvinners seksualitet ved NTNU.

Hun roser den nye studien for å se hele mennesket, altså det psykiske og sosiale i tillegg til det rent kroppslige.

– Det som er svært positiv, er at dette er et eksempel på at et helhetlig tiltak kan «redefinere den seksuelle helsen» til kvinner, skriver Lonnée-Hoffmann til forskning.no.

Slik ble det for «Diana». Kvinnen i 40-årene fortalte at programmet fikk henne til å reflektere mer rundt hva hun egentlig selv ville og hva hun trengte.

«Før har jeg egentlig ikke visst hva jeg føler på innsiden og har heller vært den personen andre ville at jeg skulle være», sa Diana. 

Ikke rosenrødt 

Men denne delen av programmet var ikke nyttig for alle. 

For noen var sex langt nede på listen over prioriteringer. Flere hadde heller ikke et aktivt sexliv før de fikk kreft og var derfor ikke så interessert i denne delen av Gynea.

– Det er på linje med min egen forskning, at for kvinner som har problemer med seksualitet i utgangspunktet, er hjelp veldig mye vanskeligere eller kanskje noen ganger ikke mulig, skriver Lonnée-Hoffmann.

Breistig tror også det digitale hjelpemiddelet fungerte best for de som kjente seg igjen i en av de tre fiktive kvinnene. En forbedring kunne derfor ha vært å inkludere flere ulike historier.

Uansett er det ingen av damene som opplever alt som rosenrødt etter et slikt tiltak, påpeker hun.

Unngå penetrerende samleie

Mye av budskapet i det digitale programmet handler om å oppdage kroppen på nytt. Og at seksualitet ikke trenger å innebære penetrerende samleie, forklarer Breistig.

For mange kan dette være for vondt eller psykologisk vanskelig etter kreftbehandlingen.

Mange av kvinnene slet med dårlig samvittighet ovenfor partneren som fortsatt ønsket denne typen sex.

– Det er ikke sånn at man ikke vet at det går an å gjøre andre ting. Men det ble en påminnelse om at et godt seksualliv handler om å ivareta egne grenser, sier Breistig.

«Torunn» i 60-årene var en av dem som opplevde sex som smertefullt etter kreftbehandling. Gjennom programmet forstod hun hvorfor. Hun viste forklaringen om at vagina hadde blitt kortere av operasjonen til mannen sin.

Partner og flerkulturelle par bør inkluderes

Men den nye studien har også noen iboende svakheter.

Dybdeintervjuer med 20 kvinner gir ikke noe generelt svar på hvor godt et slikt digitalt rehabiliteringsprogram virker.

Kvinnene har meldt seg frivillig og har trolig god digital kompetanse. Fremtidig forskning bør også inkludere partner og flerkulturelle par, påpeker forskerne i studien. Dette fremhever også Lonnée-Hoffmann ved NTNU.

Allikevel har kunnskapen som kommer frem, manglet i forskningen, mener Breistig.

Vanskelig å dele kompliserte følelser i et spørreskjema

Spørreskjemaene som typisk har blitt brukt til å måle seksualiteten til kvinner etter underlivskreft, har nemlig noen svakheter.

Spørsmålene handler gjerne om hvor ofte kvinnene har sex og hvor mye sexlyst de har.

– Men tingen er at det er så mye mer komplekst, sier Breistig.

 Selv om kvinnene klarer å ha penetrerende samleie, betyr ikke det at de har gode sexliv.

– Jeg har brukt begrepet styrket seksuell integritet. Man må ta gode valg for seg selv.

Slike følelser er det vanskelig å dele i et spørreskjema, mener Breistig.

Problematiserer traume-holdning

Etter Lonnée-Hoffmann ved NTNU har lest studien, vil hun også problematisere en av holdningene som kommer frem i studien.

Nemlig at flere av kvinnene beskriver kreftbehandlingen som et traume.

– Jeg tror ikke at denne holdningen bidrar til at kvinner og deres partnere lettere kan forsone seg med de diverse bivirkningene av kreftbehandlingen med tanke på kropp, kroppssyn og velvære, utdyper forskeren.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse

S. Breistig  mfl: Redefining sexual health after gynaecological cancer: Lived experiences from Gynea, a digital rehabilitation programme,  Journal of Clinical Nursing (JCN), mars 2024. 

LES OGSÅ

Da sexolog Bente Træen fikk kreft, opplevde hun hvordan helsevesenet forholder seg til pasienters sexliv

P-piller minsker risikoen for underlivskreft