Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

To elever med samme karaktergjennomsnitt er ikke nødvendigvis like faglig sterke 

Ny forskning viser at noen valgfag er mye vanskeligere å få gode karakterer i enn andre.

Valgfag i videregående skole måler ulike ferdigheter og har ulik vanskelighetsgrad.
Marika Vartun kommunikasjonsrådgiver
Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo
Publisert

Karaktergjennomsnittet fra det siste året på videregående skole betyr mye for veien videre.

Ønsker du å studere videre rett etter videregående, er det snittet som avgjør hva du kommer inn på av høyere utdanning.

Forskere har nå gravd litt i hva valg av programfag på videregående betyr for dine sjanser videre.

På videregående velger du først programområde, for eksempel realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

Så velger du programfag som del av en planlagt fagkombinasjon det andre og tredje året.

Derfor er professoren særlig interessert i programfagene

Björn Andersson er professor ved CEMO - Senter for pedagogiske målinger, Universitetet i Oslo.

Han forklarer hvorfor han og hans forskerkollegaer er særlig interessert i programfagenes betydning.

Når karaktergjennomsnitt brukes til opptak til høyere utdanning, legger man gjerne til grunn at to elever med samme gjennomsnitt er like faglig sterke.

–  Men dette stemmer ikke nødvendigvis når elevene selve kan velge hvilke fag de tar, og disse fagene både varierer i hvor vanskelige de er og hva slags type kunnskap de måler, sier han.

– Vår studie viser tydelig at fagene varierer mye i vanskelighetsgrad, og at de dessuten måler litt forskjellige typer ferdigheter og egenskaper, sier professor Björn Andersson.

Forskerne hentet informasjon om 22.000 elever 

Forskere valgte derfor å undersøke hvor vanskelige og hvor flerdimensjonale elleve ulike programfag i norsk videregående skole er.

– Vi brukte data fra omtrent 22.000 elever på Vg3, sier forsker Sverre Berg Ofstad.

Ofstad skrev en masteroppgave om emnet. Masteroppgaven er nå videreutviklet sammen med veilederne og publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Ofstad og Andersson hadde med seg Tony Tan, som i likhet med Ofstad, skriver på en doktorgradsavhandling.

Alle tre har en forkjærlighet for statistiske metoder på store datasett.

–  Vi brukte en statistisk modell som kunne ta hensyn til at elever som gjør det bedre på skolen, også har en tendens til å velge vanskeligere fag.

Item response theory, modellen som forskerne brukte

Item response theory (IRT) er en statistisk metode som typisk brukes til å analysere hvordan enkeltoppgaver, for eksempel eksamensspørsmål), henger sammen med elevenes underliggende ferdigheter eller kompetanse.

I denne studien ble enkeltfag behandlet som oppgaver, og karakterene elevene fikk i hvert fag ble behandlet som skårene deres på disse oppgavene.

I stedet for bare å telle hvor mange riktige svar en elev har, modellerer IRT sannsynligheten for at en elev med et visst ferdighetsnivå svarer riktig på en bestemt oppgave.

Sentrale idéer i IRT

Latent ferdighet: IRT antar at det finnes en «skjult» (latent) ferdighet, for eksempel matematikkforståelse eller lesekompetanse. Dette kan vi ikke observere direkte, men det kan estimeres ut fra elevens mønster av riktige og gale svar på tvers av oppgaver.

Egenskaper ved oppgaver: Hver oppgave får egne parametere, typisk:

  • Vanskelighetsgrad: Hvor høyt ferdighetsnivå som trengs for å ha god sjanse til å svare riktig.

  • Diskriminering: Hvor godt oppgaven skiller mellom elever som ligger litt over og litt under et bestemt ferdighetsnivå.

Fordi hver oppgave får sine egne parametere, tar IRT hensyn til at ikke alle oppgaver er like gode mål av den underliggende ferdigheten til elevene. Dette er i motsetning til en gjennomsnittsskår hvor alle oppgaver teller like mye.

Dette kan man  bruke metoden til

Når man vil sammenligne karakterer eller prestasjoner på tvers av fag eller tester med ulik vanskelighetsgrad, er IRT et nyttig verktøy. Man kan:

  • estimere hvor vanskelig et fag eller en prøve faktisk er

  • justere for at noen elever tar vanskeligere fag eller mer krevende oppgaver

  • modellere elevenes underliggende faglige kompetanse på tvers av ulike fag

  • estimere og sammenligne vanskelighetsgraden i ulike fag, for eksempel om det er «vanskeligere» å få 5 i fysikk enn i et annet fag.

  • ta hensyn til at elever selv velger fag, slik at man ikke bare sammenligner gjennomsnittskarakterer, men også justerer for at elever som velger visse fag kan ha høyere eller lavere ferdighetsnivå i utgangspunktet.

En mye brukt og lett tilgjengelig innføringsbok i IRT er:

de Ayala, R. J. (2009). The Theory and Practice of Item Response Theory. New York: The Guilford Press.

Karaktergjennomsnittet kan ikke brukes for å sammenligne elever

Resultatene tyder på at karaktergjennomsnittet egentlig består av flere ulike sider ved elevenes kompetanse – det er ikke bare «én» type skoleflinkhet.

Forskerne fant at karakterer i realfag og øvrige fag måler forskjellige ting.

Hva som ligger bak dette, kan de ikke svare sikkert på.

– Det kan skyldes at realfag krever mer distinkte faglige ferdigheter, men det kan også henge sammen med at lærere i andre fag i større grad vektlegger atferdsfaktorer som innsats, punktlighet og deltakelse når de setter karakterer, sier Ofstad.

Dette snittet sier mer om fagvalgene elevene har gjort underveis

Forskerne viser også at fordi ulike elever velger ulike fag, skjuler gjennomsnittskarakterene i fagene store forskjeller i vanskelighetsgrad.

– En 5er i ett fag kan være betydelig vanskeligere å oppnå enn 5er i et annet, sier Ofstad.

Dermed sier ikke gjennomsnittskarakterene til norske videregåendeelever bare noe om hvor godt de gjør det på skolen, men også noe om hvilke fagvalg de har tatt underveis.

Resultatene tyder på at karaktergjennomsnittet egentlig består av flere ulike sider ved elevenes kompetanse – det er ikke bare «én» type skoleflinkhet, mener forsker Tony Tan.

Hvordan gjøre det mer rettferdig?

Et forslag for å gjøre karakterer mer sammenlignbare er å justere dem statistisk.

Dette gjøres for eksempel i Finland og Singapore, der karakterene «normeres», altså tilpasses et bestemt mønster i elevmassen. Men dette kan skape nye problemer.

– Hvis noen fag systematisk blir «nedskalert», vil mange av de flinkeste elevene styre unna disse fagene, sier Ofstad.

Samtidig er det også problematisk å ikke gjøre noen justering i det hele tatt.

Forskning viser at elever er svært bevisste på hvilke fag som gir «lette» og «vanskelige» karakterer, og at de gjerne unngår de vanskeligste fagene.

I Norge er det valgt en annen strategi

– I vår studie finner vi at realfag ikke bare er blant de vanskeligste fagene å få gode karakterer i, men også de fagene der elevvalg spiller størst rolle. Vi ser dette i den sterke sammenhengen mellom ferdigheter i realfag og tendensen til å velge disse fagene, sier Tan.

En konsekvens av dette er at elever med svakere prestasjoner i større grad kan skremmes bort fra å velge realfag.

I Norge har man valgt en annen strategi enn å justere karakterene direkte.

Elever får tilleggspoeng for realfag når de søker høyere utdanning, delvis for å kompensere for at disse fagene er vanskeligere.

Forskerne fant store forskjeller

Andersson forteller at de så store forskjeller i vanskelighetsgrad mellom fagene:

– Vår studie viser tydelig at fagene varierer mye i vanskelighetsgrad, og at de dessuten måler litt forskjellige typer ferdigheter og egenskaper, sier forskeren.

Dermed er ikke karaktergjennomsnittet et mål på én og samme ting for alle elever, utdyper han.

– Det er et mål på litt ulike «pakker» av ferdigheter, avhengig av hvor krevende og hvor ulike fag eleven faktisk har valgt.

Opptaksregler er under endring

Fra og med opptaket til studieåret 2027/2028 innføres det store endringer i opptaksreglene for høyere utdanning, basert på forslag fra Aasen-utvalget.

Karakterene fra videregående skal være hovedgrunnlaget for opptak til høyere utdanning.

Det blir fortsatt mulig både å bruke lengre tid på å fullføre videregående skole og på å forbedre karakterene sine.

Med dagens regler kan du få inntil 14 tilleggspoeng. Med de nye reglene blir det mulig å få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt.

Dette kan forverre situasjonen

–  Funnene våre støtter ikke fjerningen av tilleggspoeng for realfag, men gir i stedet bevis for at de er nødvendige. I en tid hvor Norge allerede står overfor en realfagskrise, risikerer fjerningen av realfagspoeng å forverre situasjonen ytterligere, presiserer Andersson.

Resultatene støtter også delvis ideen om at standardiserte tester gir en mer rettferdig og sammenlignbar måte å rangere søkere til høyere utdanning på.

Högskoleprovet i Sverige er et eksempel på en standardisert, generell prøve som benyttes som rangeringsgrunnlag.

Denne prøven fungerer som et alternativ til å ha en løsning for forbedring av karakterer.

Aasen-utvalget foreslo også å innføre en opptaksprøvekvote, uten at det kom med i de nye endringene.

Referanser:

Sverre Berg Ofstad, Tony C. A. Tan og Björn Andersson: Comparing the difficulty of elective subjects in high school using a population-based Norwegian registry. Scandinavian Journal of Educational Research, 2026.  Doi.org/10.1080/00313831.2026.2648976 

NOU 2022: 17 - regjeringen.no
Representantforslag 239 S (2025–2026)

Slik blir de nye reglene for opptak til høyere utdanning - regjeringen.no

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

universitetet i oslo samfunn partner elever skole og utdanning pedagogiske fag

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS