Juli har startet varmt om man ser verden under ett. På få dager har det tikket inn tre mulige varmerekorder. Verden kan ha opplevd de tre varmeste dagene som er registrert. 

Den 4. juli var den globale gjennomsnittstemperaturen 17,18 grader, som var ny rekord. Det meldte blant andre The Washington Post, som viste til data fra National Centers for Environmental Prediction (NCEP) i USA. 

Temperaturrekorden er vist av Climate Reanalyzer, som lages av University of Maine. De bruker data fra NCEP, ifølge The Guardian. Deres data går tilbake til 1979.

Onsdag ble den globale gjennomsnittstemperaturen beregnet å være like høy, ifølge NTB. 

Temperaturtopp

Også europeiske Copernicus Climate Change Service meldte om ny rekord i deres datasett tirsdag på Twitter. 

Mandag 3. juli lå temperaturen nesten like høyt. Deres data går tilbake til 1940. 

Rekordene er ennå ikke offisielle. 

Forrige rekord var i 2016

Den forrige rekorden er på 16,80 grader og ble satt i august 2016.

2016 er det varmeste året som er målt. Det skyldes spesielt en uvanlig sterk El Niño i kombinasjon med klimaendringer. 

Hans Olav Hygen er klimaforsker på Meteorologisk institutt. Han mener at de nye temperaturrekordene sier noe viktig. 

– Folk flest tenker nok kanskje ikke på dette som noe stort, men jeg tenker det er et veldig stort sprang for verdens klima. Så må jeg også dessverre si at det er forventet, sier Hygen til forskning.no. 

– Vi har jobbet med klimaforskning i 20 år, og vi har snakket om at det blir varmere og varmere. Samtidig har systemene for beregningene blitt bedre, slik at nå klarer vi å ligge mer i samtid.

Hvor sikre er de foreløpige tallene? 

Hvor sikre kan vi være på de nye tallene? 

Hygen sier at dette er et godt spørsmål, spesielt når det går så raskt. 

– Jeg kjenner ikke beregningsmetodikken deres helt til bunn. Jeg regner med at de bruker globale værvarslingssystemer og kombinerer det med observasjoner.

– Fra et klimafaglig sted så er nok dette noe av det beste som er. Så er det selvfølgelig usikkerheter, men hvor store de usikkerhetene er, vet jeg dessverre ikke. 

El Niño er i gang

Forskere peker på at El Niño vil bidra til å forsterke den globale temperaturen fremover i kombinasjon med klimaendringer. 

El Niño gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator og får effekter flere steder i verden. 

I juni meldte forskere om at fenomenet har oppstått. 

El Niño har allerede begynt å slå inn på den globale temperaturen, bekrefter Hygen. 

– Den kommer til å fortsette å pumpe energi opp i atmosfæren fra havene over de neste månedene. 

Varmeste på minst 100.000 år? 

Det kan godt hende at det er svært lenge siden verden hadde en like varm dag som julidagene vi nå har opplevd, mener noen forskere. 

Temperaturmålinger gjort med instrumenter av den globale temperaturen går tilbake til midten av 1800-tallet. 

Lenger tilbake i tid baserer forskere seg på såkalte proxy-data. Det er data som indirekte forteller om temperaturen, som treringer, iskjerner eller fossile organismer i havet. 

Denne ukens rekorder er trolig de varmeste på minst 100.000 år, sier Jennifer Francis til CNN. Hun er forsker ved Woodwell Climate Research Center. 

– Større usikkerhet

Karsten Haustein ved Leipzig University er inne på det samme. 

Han sier til The Guardian at vi de kommende dagene sannsynligvis vil se en liten nedgang, men at det årlige globale temperaturmaksimumet er i slutten av juli. Dermed venter han at det det vil komme dager som blir varmere enn dem vi har hatt denne uken. 

– Sjansene er til stede for at juli måned vil bli den varmeste noensinne, og den varmeste måneden noensinne betyr noensinne siden eem, som faktisk er rundt 120.000 år siden.

Eem er betegnelsen på den forrige mellomistiden. 

Hvis vi skal se så langt tilbake i tid, er usikkerheten større, sier Hygen. 

– Samtidig er det ikke så mye som tyder på at det har vært så veldig mye varmere når vi ser på dette globalt. 

– Her er det viktig å skille mellom regionalt og globalt. Regionene kan ha vært varme, men da har det ofte vært varmt i ett område og kjøligere i et annet område. Nå er det globalt varmere. Men om vi er helt der, eller om vi bare er oppe i tetsjiktet, det skal jeg ikke uttale meg om.

Flere årsaker 

Høye temperaturer i flere deler av verden bidrar til å drive opp det globale gjennomsnittet. 

NRK skriver at store deler av det sørlige USA er inne i en hetebølge. I Kina har det vært temperaturrekorder på over 40 grader i Beijing i juni. 

Nord-Afrika har har hatt temperaturer på opp mot 50 grader. India, Iran og Vietnam har også sterke hetebølger.

På Antarktishalvøya har det vært plussgrader ved forskningsstasjon Vernadskij selv om det er midt på vinteren. 

Varmeste juni

Temperaturrekordene kommer etter en svært varm juni måned rundt om i verden. 

Juni ble den varmeste juni-måneden som er registrert, ifølge Copernicus Climate Change Service. 

Den gjennomsnittlige havtemperaturen overgikk tidligere målinger. Nord-Atlanteren har vært uvanlig varm, og El Niño styrket seg i det tropiske østlige Stillehavet. 

På land var det rekordtemperaturer nord-vest i Europa. Deler av Canada, USA, Mexico, Asia og det østlige Australia var betydelig varmere enn normalt. 

Det var kaldere enn normalt vest i Australia, vest i USA og vest i Russland. 

 Globalt var junitemperaturen 0,5 grader varmere enn gjennomsnittet for 1991 til 2020. 

I Norge ble forrige måned den fjerde varmeste juni-måneden siden 1900. 

les også

Hva er egentlig El Niño?

les også

Så ofte blir det farlig varmt i fremtiden