Det er tidsskriftet The Economist som har satt sammen data fra tre ulike studier i Europa, USA og Sør-Korea. 

For tyve år siden var det liten politisk forskjell på unge kvinner og menn i alderen 18-29 år, viser disse dataene.

Da de to kjønnene ble bedt om å plassere seg selv på en skala som gikk fra venstreorientert til høyreorientert, havnet de på omtrent samme sted.

I dag er gapet blitt mye større.

Venstreorienterte unge kvinner

Det er framfor alt de unge kvinnene som har beveget på seg politisk, viser nå de sammenstilte dataene fra til sammen 20 land.

De har gått til venstre politisk.

Unge menn er samtidig blitt en del mer høyreorienterte, ifølge tallene fra European Social Survey, General Social Survey (USA) og Korean Social Survey. 

Dette går litt på tvers av det sterke fokuset som har vært på høyredreiningen hos unge menn, både blant forskere og i media. Venstredreiningen blant unge kvinner er det kanskje ikke like mange som har fått med seg. 

I samtlige av de 20 landene som ble omfattet av de tre undersøkelsene nevnt over, så er unge kvinner nå mer venstreorienterte enn unge menn. Norge er ikke med i undersøkelsen.

Er universitetene forklaringen?

Bare 40 prosent av studentene ved norske universiteter og høyskoler er nå menn, viser tall fra Senter for likestillingsforskning hos forskningsinstituttet ISF i Oslo. 

Det samme mønsteret ser man i mange andre land. 

At stadig flere unge kvinner tar høyere utdanning, kan være en viktig årsak til at disse kvinnene går mot venstre politisk, mener noen. 

Med utdanning fra universiteter og høyskoler er flere unge kvinner blitt opptatt av feminisme. Flere vil kjempe for kvinners rettigheter. Abort og seksuelle overgrep er to av kampsakene.

– Jeg tror likevel ikke dette har så mye å gjøre med at mange kvinner tar høyere utdanning, sier Mari Teigen til forskning.no. Hun er leder ved Senter for likestillingsforskning. 

Teigen peker heller på utdanningsvalgene unge tar, som en mulig forklaring på kjønnsforskjellene langs høyre-venstre aksen.  

Mange unge kvinner tar utdanninger som gjør at de finner seg en arbeidsplass i velferdsstaten. De utdanner seg gjerne til yrker som sykepleier eller lærer. Yrker hvor de ofte får det offentlige som arbeidsgiver.

Dette tror forskeren ved Senter for likestillingsforskning gjør at mange unge kvinner ser seg tjent med en sterk offentlig sektor. Noe som igjen gjør at de helst sympatiserer med partier til venstre.

Samfunnet diskriminerer menn

En fersk internasjonal spørreundersøkelse gjort av meningsmålingsinstituttet Ipsos i 31 land, ble presentert i anledning Kvinnedagen 8. mars i år.

Her finner Ipsos at en andel på 60 prosent blant unge menn mener at innsatsen for å fremme kvinners rettigheter, nå har gått så langt at det fører til at samfunnet hvor de bor, diskriminerer menn.

Generelt mener 54 prosent av alle de spurte – menn og kvinner – at likestillingen nå har gått langt nok i deres eget land.

I 2019 var det bare 41 prosent som svarte det samme.

– Dette stemmer ikke med våre norske tall, sier Teigen. Ved Senter for likestillingsforskning har man funnet at oppslutningen om likestillingen har økt både blant kvinner og menn. Men den har økt mindre blant menn og mer blant kvinner. 

– Vi finner med andre ord ikke en økning i andelen her i Norge som svarer at likestillingen har gått langt nok.

Unge menn er mest anti-feministiske

Vanligvis har vi tenkt oss at unge i samfunnet er de mest radikale – og at voksne og eldre er mer konservative.

Når det kommer til menn og likestillingsarbeid, så viser studier i mange land nå det helt motsatte.

Unge menn er i dag mer anti-feministiske – eller iallfall mer skeptiske til det de oppfatter som en kvinnesentrert likestillingspolitikk – enn godt voksne og eldre menn.

En undersøkelse i 27 europeiske land stilte over 32.000 deltagere spørsmål om «det nå gjøres så mye for å fremme kvinners og jenters rettigheter, at dette går på bekostning av menns og gutters muligheter.»

Et flertall av unge menn vil si seg enige i denne påstanden, ifølge Gefjon Off. Hun var en av forskerne bak en studie ved Göteborgs universitet og blir sitert av The Economist.

Undersøkelsen viste at unge menn (18-29 år) er mer negative til feministisk politikk enn godt voksne og eldre menn (over 65 år).

Kjønnsspørsmål er viktige for unge menn

Gefjon Off er i studien sin opptatt av at mange unge menns oppslutning om ytre høyre-partier, ikke bare må ses i sammenheng med sosioøkonomiske faktorer (som at de sliter med å få seg jobb) eller at unge menn kan ha mer negative holdninger til innvandring.

Kjønnsrelaterte spørsmål er også blitt viktige for unge menn.

Sverige er blitt et godt eksempel på dette, ifølge forskeren ved Göteborgs universitet. 

Her stemmer mange unge menn nå på partiet Sverigedemokratene. Dette gjør de mye som en reaksjon mot det de oppfatter som herskende kjønnsverdier i samfunnet.

I et land som Polen er det mange unge menn som reagerer på at menn må stå fem år lenger i arbeid enn kvinner, før de får alderspensjon. Det må de selv om menn i Polen dør før kvinnene.

I Sør-Korea reagerer mange unge menn på at det kun er de som må avtjene mellom 18 og 22 måneder med obligatorisk verneplikt i militæret, rapporterer The Economist.

Kvinnenes venstredreining

Sosiale medier kan også ha bidratt til å øke forskjellene. 

Mange hos begge kjønn kan ha tatt plass i ekkokamre som gir dem en bekreftelse på hvordan de mener at verden ser ut. 

På toppen av dette har partier til venstre ofte blitt veldig gode på å snakke til unge kvinner. Samtidig som venstrepartiene sliter med å nå fram til unge menn.

Politikere på høyresiden er på sin side ofte dyktigere på å ta opp unge menns frustrasjoner.

Mimir Kristjansson snakker mye om unge menn

Men Mari Teigen er ikke enig i at dette mønsteret nødvendigvis stemmer på Norge i dag.

– Legg merke til hvordan partiet Rødt og spesielt politikeren Mimir Kristjansson nå vil profilere seg på å snakke de unge mennenes sak. 

– Her i Norge vil jeg heller si at partiene på venstresiden nærmest har tatt de unge kvinnelige velgerne sine for gitt. 

Teigen minner til sist om at mye av den politiske forskjellen mellom unge menn og unge kvinner, kan skyldes helt reelle ting. Som at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og at unge kvinner og unge menn har ulike meninger om slikt som klimapolitikk og samferdselspolitikk. 

Kilder og referanser:

The Economist: «Why young men and women are drifting apart», 13. mars 2024

«Millennials and Gen Z less in favour of gender equality than older generations», pressemelding fra Ipsos 4. Mars 2024.

Gefjon Off: «Gender equality salience, backlash and radical right voting in the gender-equal context of Sweden», Western European politics, 2023.