I åttende
klasse er det store kjønnsforskjeller på motivasjon og medfølelse, som igjen
henger sammen med hvor psykologisk hardføre elevene er.
I hvert fall når
elevene vurderer seg selv.
– Flere faktorer påvirker motivasjonen vår. Vi ville se hvordan ungdomsskoleelever selv synes de ligger an når det kommer til disse faktorene, sier doktorgradsstudent Vegard Renolen Litlabø ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Hele 7.260 ungdomsskoleelever deltok, litt flere jenter enn gutter. De gikk gjennom en spørreundersøkelse i 8. klasse.
Denne illustrasjonen viser de forskjellige faktorene som elevene fikk spørsmål om.(Illustrasjon: NTNU)
Flere former for
motivasjon
Elevene
skulle vurdere seg selv når det kommer til:
Lidenskap
Pågangsmot
Vekstorientert tankesett – troen på at innsats gjør deg bedre
Mestringstro – troen på at dette får jeg til
Mot
Skoletrivsel
Skoletrygghet
Medfølelse (med andre, med seg selv, som de mottar)
Menneskelig blomstring, som handler om å oppfylle potensialet sitt
Kjønnsforskjellene
er generelt små for alt unntatt punktet «medfølelse for andre», men ett
påfallende trekk går igjen.
Gutter skårer høyest på
motivasjon, men
– Gutter
rapporterte signifikant høyere nivåer av lidenskap, pågangsmot, vekstorientert
tankesett, mestringstro, mot, skoletrivsel og skoletrygghet. De rapporterte
også om høyere grad av medfølelse med seg selv, sier Litlabø.
Signifikant betyr at noe trolig ikke er tilfeldig.
Jentene
vurderer seg stort sett høyest på to ting:
– Jenter
skåret signifikant høyere på medfølelse for andre. De mener også at de mottar
mer medfølelse fra andre, sier han.
For
menneskelig blomstring, som handler om hvor godt du greier å oppfylle
potensialet ditt, skåret kjønnene mer eller mindre likt.
Tilsynelatende
nesten rent bord for guttene, altså. Men bildet blir litt mer komplisert. For
forskerne så også på sammenhenger mellom de ulike faktorene.
– Gutter kan ha utbytte av å utvikle større medfølelse for andre. Dette er ikke bare til fordel for guttene, men for hele skolemiljøet, sier Vegard Renolen Litlabø.(Foto: Magnus Mjømen)
Noen sterkere
sammenhenger hos jentene
– Gutter
skåret høyere på alle faktorene rundt motivasjon. Det er helt tydelig når vi
ser på faktorene hver for seg, sier Litlabø.
– Men
jenter viste sterkere sammenhenger mellom mestringstro, pågangsmot og
vekstorientert tankesett, utdyper han.
Annonse
Det betyr
at vi må se de forskjellige faktorene sammen, forklarer forskeren.
Jenter viser en større sammenheng
mellom det å tro på at de skal få til noe, det å stå på og det at de skal greie
å bli bedre.
Guttene kan ha et større behov for sosial emosjonell læring
– Jenter
er også mer påvirket av å kjenne seg trygge på skolen. Da trives de bedre, og
skårer enda høyere enn gutter på medfølelsen de får fra andre og som de har med
seg selv.
Dessuten er det ikke sånn at gutter automatisk er dårlige på medfølelse heller, sier Litlabø.
– Gutter
ser ut til å bli mer medfølende med andre når de mottar mer medfølelse, eller
er mer medfølende med seg selv, legger han til.
Dette kan
være et tegn på at guttene har et større behov for sosial emosjonell læring,
altså å utvikle ferdigheter for å forstå og håndtere følelser, bygge gode
forhold med andre, ta ansvarlige valg og sette mål, utdyper han.
Jenter bør bli snillere
med seg selv, gutter mer medfølende
Så hva
betyr dette for elevene selv og for folk rundt dem som gjerne vil at elevene
skal få det bedre?
Det
betyr at jenter særlig kan ha nytte av økt mestringstro og selvrettet
medfølelse, konkluderer forskerne.
Kanskje
må jentene rett og slett oppmuntres til å tro mer på egne ferdigheter, være
snillere med seg selv og behandle seg selv bedre.
Mange
gutter har altså allerede nok av dette, men de kan trenge noe annet, mener Litlabø.
– Gutter
kan ha utbytte av å utvikle større medfølelse for andre. Dette er ikke bare til
fordel for guttene, men for hele skolemiljøet, sier han.
Annonse
Det er
nødvendig å forske mer for å undersøke hvordan disse mønstrene utvikler seg
over tid, legger han til.
