Mange land bruker i dag den såkalte Three Tier-modellen for å sikre at barn får tidlig hjelp. 

Tanken er enkel: Alle elever får god undervisning i utgangspunktet (nivå 1).  De som strever får ekstra oppfølging (nivå 2). De som trenger mye støtte får individuell tilpasning (nivå 3).

I Norge legger den nye opplæringsloven i praksis opp til et slikt system. 

Elever i småskolen som ikke har forventet progresjon i lesing og matematikk skal raskt få intensiv opplæring. 

De som har mer sammensatte behov skal få individuelt tilrettelagt opplæring, tidligere kalt spesialundervisning.

Er testene gode nok?

Men for at dette systemet skal fungere, må skolene ha gode kartleggingsverktøy – korte tester som skal vise hvem som ligger i faresonen for å utvikle lærevansker.

– Kartlegging er helt sentralt i denne modellen. Det styrer hvem som skal få ekstra støtte, og det danner grunnlaget for mange av beslutningene som tas i skolen, forklarer professor Serap Keles ved Universitetet i Stavanger.

Problemet er at vi vet for lite om hvor gode disse testene faktisk er.

– Tidligere forskning handler om selve tiltakene – ikke om testene som brukes som et grunnlag for å avgjøre hvem som skal få dem, sier Keles.

Derfor ønsket hun å undersøke selve utgangspunktet i Three Tier-modellen:

Hvor gode er egentlig testene som skal fange opp barn i risiko for lærevansker?

Få studier – og store variasjoner

Forskerne i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) gjennomgikk 127 studier som har undersøkt kartleggingsverktøy brukt i barnehage og de første skoleårene.

– Vi ble litt overrasket over hvor få studier som faktisk rapporterte noe om hvor pålitelige testene er. Altså om de måler det som er tenkt uten for mange feilkilder, sier Keles.

Gitt hvor ofte slike tester brukes i skolen, forventet forskerne et mye sterkere kunnskapsgrunnlag.

–  I stedet fant vi få studier med data på dette, og resultatene viste at kvaliteten på verktøyene var svært variabel, sier forskeren.

Dette får konsekvenser for barna

Når verktøyenes kvalitet ikke er godt nok dokumentert, kan det få store praktiske konsekvenser, påpeker Keles.

– Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren og ikke få den støtten de trenger. Samtidig kan andre elever bli henvist til ekstra tiltak uten at de egentlig har behov for det. Da blir det vanskelig å gi riktig hjelp til riktig barn – til riktig tid, sier hun.

Hun understreker samtidig at studien ikke konkluderer med at testene er dårlige, men at forskningen hittil gir for lite grunnlag til å si hvor gode de faktisk er.

Vi trenger mer forskning – og samarbeid med skolene

Så hva må til for å få bedre kartlegging i framtiden?

– Vi trenger flere studier som systematisk tester hvor presise og pålitelige disse verktøyene er. Særlig på andre områder enn lesing, for det er der mesteparten av forskningen har vært til nå, forklarer Keles.

Forskerne etterlyser også norske verktøy i lesing og matematikk som gjør det mulig å måle effekten av tiltakene underveis.

– Dette er selve kjernen i Three Tier-modellen, og vi har ikke slike verktøy på norsk, sier Keles.

Hun mener også at forskere og skoler må samarbeide tettere.

– Kartleggingsverktøy må være både forskningsbaserte og praktisk gjennomførbare for lærere i klasserommet. Det er der tidlig innsats faktisk skjer, sier forskeren.

Referanse:

Serap Keles mfl.: Validity of Early-Grade Screening Tools in the Three Tier (RTI/MTSS) Model: A Systematic Review and Meta-Analysis of Literacy, Language, and Mathematics. Educational Psychology Review, 2025.

Om studien

Forfattere: Serap Keles, Dieuwer ten Braak, Åste Mjelve Hagen og Monica Melby-Lervåg.

Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims SYS, som undersøker styrker og svakheter ved det spesialpedagogiske støttesystemet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  I Oslo finner du sola, jorden og månen i miniatyr

• 

  Klarer du å se hva dette mønsteret er laget av?

• 

  Surrogati i Norge: – Du står i praksis fritt til å betale en fattig, utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn

• 

  Slik forvandler internasjonale standarder verden

• 

  Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

• 

  Forskeren har hørt på 480 versjoner av Hitlers favorittmusikk. Dette fant han ut

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER