ChatGPT kom for tre år siden. Andre KI-tjenester fulgte på. 

Det gikk ikke lang tid før tekster laget av KI dukket opp på nettet. 

Graphite, et amerikansk IT-firma, har undersøkt hvor mye av innholdet på nettet som er skrevet av KI. 

De valgte ut 65.000 tilfeldige nettsider fra CommonCrawl, som er en enorm database over nettsider. Alle sidene var på engelsk, på mer enn 100 ord og ble publisert etter 2020. 

Så ble artiklene kjørt gjennom en KI-detektor. Det er et program som avslører om en tekst er skrevet av et menneske eller KI. 

Mest KI etter to år

Det er ofte ikke enten eller. 

Folk bruker KI når de skriver selv, og de flikker på eller skriver om KI-tekster. 

I undersøkelsen ble artikler regnet som KI-produsert når mer enn halvparten av teksten var laget av KI. 

Resultatene viste at det var mest KI-tekster på nettet. I november 2024, altså to år etter ChatGPT ble lansert, var 55 prosent av artiklene skrevet av KI.

Så flatet det ut inn i 2025. 

Nå ligger andelen KI-artikler stabilt på rundt 50 prosent, ifølge denne undersøkelsen. 

Andelen artikler på nettet laget av KI, ifølge KI-detektoren:

En årsak til utflatingen kan være at KI-artikler ikke gjør det så bra i nettsøk. Det sjekket Graphite i en annen undersøkelse: Google og andre søkemotorer foretrekker å vise fram artikler skrevet av mennesker. 

Mest blanding av KI og menneske

IT-firmaet Ahrefs gjorde en lignende undersøkelse tidligere i år. De testet sin KI-detektor på 900.000 nettsider fra like mange domener. 

De sjekket sider laget i 2025 og fikk høyere tall enn Graphite. 

Deres resultater viste at bare noen få prosent av nettsidene var laget av KI alene. 26 prosent var skrevet av bare mennesker. Resten, 72 prosent, var en blanding av KI og mennesker, med alt fra litt til mye bruk av KI. 

Så er spørsmålet om vi stoler på innholdet laget av KI? 

Det har flere forskere undersøkt. 

KI like gode som journalister

Sveitsiske forskere ba 600 personer om å vurdere troverdigheten, lesbarheten og innholdet i nyhetsartikler. Artiklene var enten skrevet av journalister, KI eller en blanding.  Deltakerne i studien fikk ikke vite hvem som hadde skrevet hva. 

De fleste syntes KI-artikler var like gode som artikler skrevet av journalister. Når deltakerne fikk vite at de leste en KI-artikkel, mistet de ikke lysten til å lese videre. Men de ble ikke mer positive til å lese KI-nyheter i fremtiden. 

Forskerne skriver i studien, som ennå ikke er publisert, at det ser ikke ut som motviljen mot KI handler om kvaliteten på tekstene. 

Pew Research Center spurte 5.000 amerikanere om KI- oppsummeringene som dukker opp over listen med resultatene ved nettsøk.

Bare 20 prosent mente at disse oppsummeringene var veldig nyttige. 

Tilliten var delt. Halvparten av de spurte hadde ingen tillit eller stolte bare litt på innholdet i KI-oppsummeringene. 

Både positive og bekymret

En stor studie fra University of Melbourne i Australia sjekket tilliten til KI blant titusenvis av personer fra 47 land. 

66 prosent brukte KI jevnlig på jobben, på skolen eller hjemme. Men bare halvparten forsto hva KI er og hvordan det fungerer. 

Det var også bare halvparten som stolte på KI, for eksempel ved at de brukte informasjonen de fikk fra KI.

De fleste hadde blandede følelser om KI. De var både bekymret og positive.

Også i Norge er det bekymring. I fjor opprettet regjeringen en ekspertgruppe om kunstig intelligens og valg. Medieprofessor Rune Karlsen ved Universitetet i Oslo var med i gruppen. 

– Hva er sant og hva er usant?

– KI kan påvirke demokratiet på tre måter, sier Karlsen til forskning.no. 

Det blir lettere å lage store kampanjer for å påvirke velgerne. KI kan angripe datasystemene som blir brukt til å gjennomføre valg. 

– Men KI kan også påvirke tilliten vår til informasjon generelt, sier Karlsen.

Når KI drukner oss i falske, men troverdige nyheter og videoer, kan vi begynne å tvile på alt. For hva er sant og hva er usant?

– Det kan føre til at vi selv blir dårligere informert, men vi kan også slutte å stole på at andre tar informerte valg, sier Karlsen.

Om vi tror at alle andre velger på feil grunnlag, kan det rokke ved legitimiteten til selve demokratiet, ifølge Karlsen.

– Men vi er ikke der nå. Det er fortsatt mulig å gjøre noe. Vi har fortsatt sterke, redaktørstyrte medier som jobber aktivt for å tilby informasjon de garanterer er riktig, sier han. 

Samtidig er det mange som først og fremst får informasjon gjennom sosiale medier. 

– Der kan det være diffust hva som kommer fra redaksjonelle medier og hva som kommer fra andre plattformer. Men det skjer mye nå. Utviklingen kan gå i flere retninger, sier Karlsen. 

Mer kreativ eller mer lik alle andre?

Francesco Agnellini forsker og underviser i digital teknologi ved Binghamton University i New York. 

Han har sett nærmere på undersøkelsen om at halvparten av nettartiklene nå er KI-skapte. 

Det ser ut som KI brukes til å lage enklere tekster, som nyhetsoppdateringer, produktbeskrivelser og reisetips, skriver Agnellini i en kronikk på The Conversation.

Han påpeker at tekster laget av kunstig intelligens ikke er helt kunstige, i og med at de er basert på menneskeskapte tekster.

KI kan både gjøre oss mer kreative og like. Noen skribenter forteller i studier at det fungerer godt å bruke KI til idemyldring. Men KI kan også svekke originalitet og personlig stil.

Agnellini minner om at menneskers skriving alltid har vært formet av teknologien vi har brukt, enten det var pergamenter, skrivemaskiner eller KI som nå. 

Det normale framover kan bli at tekst lages i samarbeid mellom mennesker og KI.

Da er en mulig utvikling at originale, menneskeskapte tekster vil få enda større verdi enn i dag, skriver Agnelllini.

LES OGSÅ

Slik kan du avsløre KI-videoer, ifølge forsker

Hvorfor fortsetter KI å finne på ting som ikke stemmer?