Da SVT-dokumentaren Smalast vinner ble sluppet i vår, var det mange på sosiale medier som reagerte på at den bare handlet om jenters spiseforstyrrelser. En av dem var Martin Skålander, som i Sverige er kjent fra TikTok.

– Det var egentlig ingen kritikk, bare en refleksjon, sier han til den svenske forskningsavisen Forskning & Framsteg.

Martin Skålander har selv slitt med spiseforstyrrelser. Alt startet med en forkjærlighet for løping da han var 16 år.

– Hadde aldri reflektert over kropp eller mat

– Jeg begynte å løpe og syntes det var veldig gøy. Man kommer inn i en slags «runners high», og jeg elsket løping. Jeg hadde aldri reflektert over kropp eller mat. Da jeg gikk ned i vekt, fikk jeg mange positive kommentarer. På en måte havnet jeg i en spiral og en tankegang: Hvis jeg gjør det jeg gjør nå og får mange positive kommentarer – klart jeg vil fortsette.

Det var da Martin Skålander og noen venner skulle ha en pizzakveld at han innså at forholdet hans til mat hadde blitt destruktivt.

– Jeg googlet: Hvilken pizza er sunnest? Jeg følte angst. Jeg følte stress. De bestiller pizza. Jeg bestemmer meg for å spise grøt og maskerer det med at jeg allerede er mett.

En illusjon av kontroll

Etter dette bestemte Martin Skålander seg for å fortelle foreldrene sine om hva han slet med og søke hjelp. Det ble starten på en en periode der han sank helt til bunns før han ble frisk tre år senere.

– Spiseforstyrrelsen var så sterk. Den var maskert bak: «Ja, men dette klarer jeg selv.» Det var en periode da ingen hadde noe å si i mitt liv. Så gikk det så langt at foreldrene mine tvang meg til en klinikk for døgnbehandling for voksne. Legen der sa: «Du må komme inn, ellers kommer du ikke til å klare deg», forteller han.

Pasienter som lider av spiseforstyrrelser, oppleves å ha stor kontroll, men den genetiske sårbarheten er en viktig faktor i utviklingen av spiseforstyrrelser, har Forskning & Framsteg tidligere skrevet om. Det handler altså ikke om kontroll.

Jenter søker i større grad hjelp for anoreksi, men fortsatt er det 50 til 80 prosent av de med spiseforstyrrelser som ikke gjør det.

Ata Ghaderi er professor i klinisk psykologi ved Karolinska Institutet og forsker på spiseforstyrrelser. Han forteller at før mange foreldre forstår de biologiske grunnene til spiseforstyrrelser, tenker de at barnet bare kan slutte med adferden og spise normalt igjen.

– Men så enkelt er det dessverre ikke. Mange internaliserer dette og tenker at de får skylde seg selv hvis de ikke spiser eller overspiser. Da blir et det større skritt å skulle søke hjelp. Hvis vi flytter blikket fra anoreksi og ser på andre spiseforstyrrelser, så er det veldig mange som ikke søker hjelp, sier han.

Problematisk å kalle spiseforstyrrelse for jentesykdom

At flertallet av pasientene som søker hjelp for anoreksi er jenter, kan være en grunn til at det ofte omtales som en «jentesykdom». Det er problematisk, mener Ata Ghaderi.

– Selv om 85 til 90 prosent av dem med anoreksi er jenter, så ser vi ikke 10 til 15 prosent gutter i pasientgrunnlaget fra klinikkene. Vi ser et par prosent. Selv om de søker hjelp, er de ikke alltid villige til å fortelle nøyaktig hvordan det er, sier han.

Ifølge Ghaderi opplever gutter med spiseforstyrrelser dobbelt stigma fordi det omtales som en jentesykdom. 

Martin Skålander er med i SVT-dokumentaren Starkast vinner, som er oppfølgeren til Smalast vinner. Når han tidligere har snakket om sin spiseforstyrrelse på sosiale medier, har andre gutter tatt kontakt med ham.

– Det er derfor jeg vil snakke om det. Meldingene jeg får, tyder på at de kanskje ikke har noen i sin omgangskrets som har samme problem og er gutt. Tilbakemeldingene jeg får fra dem, er at det er første gang de kan speile seg i noen og første gang de snakker med en annen gutt om det. Og at de føler seg veldig usynlige i det, sier Skålander.

Mener influensere må ta ansvar på sosiale medier

Både Ata Ghaderi og Martin Skålander mener at de som er store på sosiale medier, har et stort ansvar for ikke å bidra til idealer som kan føre til spiseforstyrrelser.

– Hvis det er en risiko for å trigge noen, synes jeg det er bedre å la være å legge ut ting. Anoreksi er den dødeligste psykiske sykdommen. Det er også veldig skadelig for kroppen, og det tar tid for kroppen å komme seg. Det er ikke verdt å trigge noen lenger inn i en spiseforstyrrelse, sier Skålander.

Når man skal snakke om spiseforstyrrelser, mener han fokuset bør være på tilfriskningen.

– Man skal aldri snakke om kalorier, adferd eller ritualer. Unngå å snakke om kropp og vekt. Snakk om hva som må til for å ta kontakt med helsetjenesten. Oppmuntre til tilfriskningen og en god og sunn relasjon til mat.

©Forskning & Framsteg. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på fof.se her.

LES OGSÅ

Hvor frisk kan en person med alvorlige spise­forstyrrelser bli?

80 år siden det berømte eksperimentet: De utsultede mennene fikk symptomer som lignet spise­forstyrrelser

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev