Et nytt forskningsbasert tilbud for lærere viser svært gode resultater når det gjelder å styrke læreres klasseledelse og samtidig øke elevenes engasjement. 

Dette er et styrkebasert tiltak, som innebærer å ta utgangspunkt i det læreren allerede er god på og øke frekvensen, systematikken og intensiteten av dette. 

Målet er å forsterke effekten av lærerens praksis i klasserommet.

Tiltaket tar utgangspunkt i videoobservasjon, der lærere filmer seg selv og undervisningen i klasserommet. Så får de tilbakemelding på egen praksis av en spesialtrent «coach». 

Resultatene er tydelige

Sammen drøfter de situasjoner i klasserommet for å bedre forstå elevenes initiativ og responser ut ifra interaksjoner med læreren.

Over flere år har tiltaket blitt testet ut på videregående skole (VGS) – og resultatene er tydelige.

Når lærere får støtte til å utvikle egen praksis, merkes det godt både i interaksjonene mellom lærer og elev og i elevenes motivasjon. 

Samtidig trives lærerne bedre når interaksjonene med elevene er bedre.

Elevene blir ikke bare mer engasjerte – det er stor grunn til å anta at de også lærer mer. 

Det største prosjektet på videregående skole i Norge

Tidligere forskning viser sammenheng mellom gode interaksjoner med læreren og økt læringsutbytte hos elevene.

Dette skal undersøkes videre for å se om de finner det samme også i denne nye studien, forklarer prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg.

Forskeren forteller at tiltaket er utviklet for å supplere eksisterende kompetansetilbud til lærere i norsk skole. 

I flere år har tiltaket blitt testet ut i nesten 100 klasserom i de to fylkene, og samtidig har lærerne og elevene deltatt i forskningsprosjektet og bidratt med data.

– Dette er et unikt prosjekt i den forstand at randomiserte, kontrollerte forsøk i videregående skole er sjeldent, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Dette er en av de største intervensjonsstudiene på dette feltet i Europa, sier Ertesvåg.

Skeptiker som ble overbevist 

Men hvordan påvirker det å bli filmet og få strukturert tilbakemelding måten en lærer møter elevene på? 

Helga Gjesteland, lærer ved Gand VGS i Sandnes var en av 98 lærere som deltok i forskningsprosjektet. 

Hun beskriver en tydelig reise fra skepsis til overbevisning, og viser hvordan små, bevisste endringer i interaksjon kan gi store effekter i klasserommet. 

Hun synes det i starten var ubehagelig å se seg selv på film, men synes senere det var nettopp videoobservasjonen som gav størst effekt.

– Eksponeringen er selve «gullet»

– Jeg skal ærlig innrømme at jeg var noe skeptisk i starten. Jeg synes det var litt ubehagelig å se meg selv på film, og forstod ikke helt hva jeg skulle få ut av det. Men gjennom prosjektet ble mange antakelser utfordret, og jeg ble positivt overrasket, sier læreren. 

Hun fikk god bekreftelse på at hun allerede gjorde mye som fungerte bra.

– Men så ble jeg også observant på ting jeg kan være mer oppmerksom på når jeg står i klasserommet. Det er nettopp eksponeringen som er selve «gullet», sier læreren.

– Det er noe helt annet å se seg selv på videoen i halvannen time enn å delta på et kurs. Du blir mye ber bevisst på din egen praksis, og lærer mye av det, sier hun.

God klasseledelse – en nøkkelfaktor for læring

Elevene rapporterer endring i lærerne sin klasseledelse. 

Resultatene er nylig publisert i et av de høyest rangerte forskningstidsskriftene. Noe som både er en fjær i hatten for forskerne, men som også kan tyde på stor internasjonal relevans og interesse for studien og temaet, mener forskeren.

Resultatene viser at lærere som deltok i intervensjonen forbedret egen klasseledelse.

Resultatene viser oss at dersom lærere jobber systematisk med å øke kvaliteten i sin klasseledelse på denne måten, så merker elevene forskjell. 

– Elever i klasser der læreren deltok i prosjektet, rapporterte økt kvalitet i relasjoner og interaksjoner med læreren, og de rapporterte økt engasjement, sier hun.

Forskeren mener dette er viktige funn, da tidligere forskning viser at god klasseledelse er en nøkkelfaktor for elevenes faglige utvikling.

– Prosjektet kan også sies å legge grunnlaget for bedre læring. Dette skal nå undersøkes videre ved å se på om elevenes karakterer også har gått opp sammenlignet med elevene til lærerne i sammenligningsgruppen, sier Ertesvåg.

Elevene opplever en forskjell 

Studien dokumenterer med andre ord at det er mulig å endre læreres praksis, og at elevene opplever en forskjell.

– Basert på tidligere forskning vet vi at kvaliteten i disse relasjonene er en katalysator for elevene sin læring og utvikling, og er en buffer mot at lærerne opplever stress og utmattelse i jobben, sier Ertesvåg.

Å sørge for gode relasjoner og god klasseledelse kan på denne måten sies å være avgjørende både for å styrke elevene sin læring, men også for å beholde lærere i jobben, utdyper forskeren.

– Prosjektet dokumenterer at lærere utgjør en forskjell og kan øke kvaliteten av undervisningen i klasserommet gjennom relativt enkle, men systematiske grep i egen praksis.

Full effekt krever full innsats

En annen viktig innsikt fra studien er at tiltaket må gjennomføres som planlagt for å gi effekt. 

Resultatene var nemlig synlige hos de lærerne som gjennomførte minst fem av de sju planlagte veiledningssyklusene i tiltaket med høy kvalitet. 

I denne gruppen ble det målt betydelige forbedringer i lærer-elev-relasjonen og i klasseledelse generelt. Blant lærerne som ikke fikk gjennomført minst fem veiledningssykluser med høy kvalitet, uteble effekten helt.

– Dette understreker at det ikke finnes raske løsninger – utvikling av undervisningspraksis krever tid, struktur og støtte, sier forskeren.

Lærerne må få tid og rammer til å gjennomføre

For skoleledere og kommuner som ønsker å ta i bruk slike tiltak, er det derfor avgjørende å legge til rette for at lærerne faktisk har tid og rammer til å gjennomføre, forklarer prosjektlederen. 

Også elevenes engasjement i læringsarbeidet har hatt en positiv utvikling takket være prosjektet.

– Selv om effekten her er noe svakere enn på lærernes praksis, er det et viktig funn, sier forskerne. 

Det er naturlig at det tar litt lengre tid før endring i elevenes engasjement viser seg, siden tiltaket først og fremst retter seg mot lærernes ledelse, mener hun. 

Likevel ser forskerne allerede en tendens til at elevene i klasser med deltakende lærere er mer engasjerte og deltar mer aktivt i undervisningen, forteller Ertesvåg.

Spesielt nyttig der det var størst behov for støtte 

Det er også verdt å merke seg at tiltaket ser ut til å ha truffet et særlig behov blant lærere i yrkesfag og blant dem som underviser elever med svakere faglig nivå. 

I disse gruppene ble tiltaket gjennomført i større grad og med høyere kvalitet. Dette kan tyde på at prosjektet oppleves som spesielt relevant og nyttig der behovet for støtte er størst.

Og nettopp dette bekreftes av lærerne selv.

Hele 92 prosent av dem som deltok, oppga at de hadde stor nytte av samtalene med veilederen og av å bruke videoopptak fra eget klasserom som utgangspunkt for refleksjon. 

Mange fremhever at det var verdifullt å få konkrete tilbakemeldinger og å kunne diskutere egen praksis i en trygg og konstruktiv ramme.

Prosjektet er derfor ikke bare et nytt tiltak – det er et viktig supplement til eksisterende tiltak. Det er også et verktøy som kan bidra til å løfte kvaliteten i norsk skole ytterligere, mener forskeren.

Norske lærere er best i verden 

– Ved å gi lærere individuell støtte og rom for faglig utvikling, legger vi til rette for at flere elever får den undervisningen de har behov for, slår Ertesvåg fast.

I Norge har vi i flere tiår hatt gode tiltak for å styrke læreres klasseledelse, og norske lærere er i dag blant de beste i verden på dette området. 

Likevel viser forskning at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på klasseledelse mellom ulike klasserom.

– Denne variasjonen har stor betydning for elevenes læring og trivsel – og i praksis kan det være avgjørende for en elevs skolehverdag hvilke kompetansetilbud læreren deres har fått, forteller prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg.

Flere elever får god undervisning

 – Denne studien er et viktig bidrag for å redusere forskjeller i undervisningskvalitet mellom klasserom, sier hun.

Prosjektet er utviklet nettopp for å møte dette behovet: Å gi målrettet tilbakemelding til enkeltlærere. 

Slik kan lærere får støtte i omsetting av forskingsbasert kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet. 

Og flere elever får tilgang til god undervisning.

Hun kan røpe at neste steg er å ta denne type coaching i bruk i praksis i stor skala. Her vil samarbeidet mellom forsking og praksis bli sentralt for å komme i mål.

Å se elevene er det viktigste

Et sentralt funn for lærer Helga Gjesteland har vært å «speile seg selv» i møtet med elevene. 

Hun tror mange lærere vil ha effekt av denne typen kompetansetilbud, men mener det fordrer at lærerne også er gode til å speile seg selv, og hvordan de er i interaksjonene med elevene. 

Hun mener dette tilbudet er noe alle lærere burde fått.

Uansett om dette tiltaket blir videreført som et kurs, en utdanning eller lignende, så møter dette helt klart et behov i skolen i dag, mener hun.

– Men jeg tror det kan bli vanskelig å gi individuell veiledning til hundrevis av lærere, og jeg tror også kjemi mellom veileder og lærer spiller inn på effekten av dette, sier Gjesteland.

Hun er som lærer opptatt av gode interaksjoner mellom lærer og elev.

Praktiske endringer etter prosjektet 

– Det er bra dersom flere lærere blir mer bevisst på hvordan de er i møte med elevene. Hvis en eller flere elever opplever at læreren ikke har snakket til dem, eller sett dem, så lærer de ikke noe, sier Gjesteland.

Deltakelsen hennes førte til flere konkrete justeringer i klasseromspraksis: 

Små fagordbøker for å støtte dybdelæring, og skriftlige «læringslapper» etter økter. Hun innførte også faste rutiner for at elever må gjenfortelle læringen med egne ord. 

Hun ser i tillegg positiv endring i elevenes atferd etter hennes deltagelse i prosjektet.

Læreren mener tiltaket har stor verdi, men understreker at det krever tid og innsats fra læreren.

Refleksjon krever tid og mot

– Du må legge litt sjel i det. Jeg brukte mange timer på å evaluere meg sjøl og se gjennom filmene. Men det var verdt det, sier lærer Gjesteland.

Hun håper prosjektet blir videreført – for lærernes utvikling og for elevens læringsmuligheter.

– Bevissthet om interaksjon er nøkkelen. Å se og speile egen praksis gjør deg i stand til å justere små, men viktige handlinger som øker trygghet og læringsutbytte, sier hun.

Men refleksjon krever tid og mot, utdyper hun.

– Videoanalyse og veiledning gir dypere læring enn tradisjonelle kurs, men det forutsetter tid, vilje til eksponering og gode veiledere.

Referanse:

Ertesvåg, S. K. mfl.: Teacher coaching in upper secondary school: Examining the effects on teacher–student interaction and student engagement. Journal of Educational Psychology. Advance online publication, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Ny forskning setter Einstein på prøve

• 

  Noen av Norges vakreste minnetavler er ferdig restaurert – en av dem skiller seg ut

• 

  Digital skole: Alle er enige om at lærerne trenger hjelp, men ingen foreslår hvordan

• 

  – Barna våre er i ubalanse

• 

  – Det fine er at elevenes tankesett kan påvirkes

• 

  Finn ditt lokale signalbål: Slik var vikingenes forsvarssystem

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text