Israelske soldater tok seg inn på al-Shifa-sykehuset i Gaza by onsdag 15. november. Bildet over er tatt noen dager før.
Israelske soldater tok seg inn på al-Shifa-sykehuset i Gaza by onsdag 15. november. Bildet over er tatt noen dager før.

Amerikansk forsker: Israel har bombet sykehus og ambulanser i årevis

Sykehus og skadede skal beskyttes i krig. Likevel har Israel en historie med å angripe helsepersonell, sykehus og ambulanser, ifølge amerikansk professor. 

Israelske styrker har tatt seg inn på flere sykehus i Gaza og på Vestbredden.

IDF, som er det israelske militæret, tror Hamas enten skjuler seg selv, våpen eller annet militært utstyr under sykehusene. Nå hevder de å ha funnet en 55 meter lang tunnel under Shifa-sykehuset i Gaza, melder NRK.

Ambulanser inne på de palestinske områdene blir også angrepet. Rett utenfor Shifa-sykehuset ble en ambulanse bombet 3. november. Der ble 21 mennesker drept og skadet, fem av dem barn, ifølge Human Rights Watch. Palestinske helsemyndigheter rapporterte at 15 ble drept og 60 såret.

Nå er sykehusene fulle av sårede etter angrepene, og mange er uten strøm og har gått tom for livsviktige medisiner og utstyr.

Ifølge reglene for krig skal helseinstitusjoner, helsepersonell og skadede beskyttes i krig. Det står i Genèvekonvensjonen.

Hvorfor blir det da gjort så mye skade på sykehus og ambulanser i Gaza?

Russland bomber også sykehus

Dette er ikke noe nytt, ifølge den amerikanske professoren Leonard Rubenstein.

Han har skrevet bok om militære angrep mot sykehus og helsearbeidere i krigssituasjoner.

Vold mot sykehus er ikke unikt for krigen mellom Israel og Hamas. I Ukraina har Russland angrepet helseinstitusjoner, ambulanser og helsearbeidere mer enn 1.000 ganger i løpet av de første 18 månedene med krig, melder Leger uten grenser.

I Myanmar har nesten 800 helsearbeidere blitt arrestert siden kuppet i 2021, ifølge Rubensteins egen forskning. Han regnet ut at det i 2022 var nesten 2.000 voldshendelser knyttet til helsetjenester i konflikter i 32 land.

Rubenstein har sett spesielt på konflikten mellom israelere og palestinere siden 2005.

Det viser seg at israelske militærstyrker har angrepet og skadet 34 sykehus, 105 helseklinikker og 85 ambulanser siden da.

Skjuler Hamas seg under sykehus?

– Gaza er svært tett befolket, og Hamas har en historie om misbruk av sykehus til militære formål, skriver Rubenstein i en epost til forskning.no.

– Men vi vet ikke hvor mange av de skadede sykehusene som faktisk har skjult våpen, tunneler eller Hamas-sjefer.

Rubenstein påpeker at verken han eller noen andre har sett de israelske planene for angrepene. Ingen kan derfor vite om Israel faktisk har prøvd å minimere skader på sivile, slik Genèvekonvensjonen krever.

Han skriver likevel dette:

– Antallet sivile ofre i de nye angrepene og konsekvensene av strømtap og mangel på drivstoff til aggregatene, tyder på at de kanskje ikke har tatt inn det loven sier som «alle mulige forholdsregler» for å minimere sivile skader.

Leonard Rubenstein er forsker ved Johns Hopkins i Baltimore i USA.
Leonard Rubenstein er forsker ved Johns Hopkins i Baltimore i USA.

Brutaliteten i angrepet 7. oktober

– Bomber og bakkestyrker i tettbygde strøk som på Gaza-stripen vil alltid føre til at et visst antall sivile blir rammet, i tillegg til infrastruktur som sykehus, påpeker Rubenstein.

Likevel forklarer ikke dette hvorfor angrepene stadig rammer sykehus, ambulanser og helsepersonell. Rubenstein mener det har med den høyreekstreme ledelsen å gjøre.

– Etter at den israelske regjeringen har bevegd seg mer og mer mot høyre, har lederskap og disiplin nærmest blitt borte, skriver Rubenstein i denne kronikken i nettavisen Stat news (på engelsk).

I tillegg kommer Hamas’ brutale angrep på israelere 7.oktober, der de drepte over 1.400 mennesker og tok over 200 gisler.

– Vold skal gjengjeldes med vold og hanskene skal av, skriver Rubenstein, som refererer til politikken til George W. Bush og hans krig mot terror etter 11. september.

«Hanskene skal av»

Forsker Dag Tuastad mener Rubensteins analyse er overbevisende.

– Israel har ikke noen interesse i å angripe helseinstitusjoner i seg selv, men anser disse som legitime mål hvis de har en mistanke om at de kan knyttes til Hamas' krigere eller Hamas' militære aktivitet, sier Tuastad. 

Han er forsker ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Palestinske utfordringer».

– Nå er «hanskene av» fordi Israel ønsker å gjenopprette sin avskrekkingsdoktrine om overdreven gjengjeldelse etter Hamas' terrorangrep 7. oktober.

Denne doktrinen heter egentlig Dahiya-doktrinen.

Den ble laget av den israelske generalen Gadi Eizenkot under krigen i Libanon i 2006. Doktrinen er oppkalt etter en bydel i Beirut der Hizbollahs kontor lå. Den går ut på å gjennomføre uforholdsmessige motangrep og skape stor ødeleggelse mot sivile områder der de tror fienden befinner seg.  

Mange tilfeller der israelere har skutt på ambulanser

I boken sin skriver Rubenstein mye om ambulansene. Det er fordi det har vært prosedyrer i Gaza og på Vestbredden for hvordan evakueringen av sårede og syke skal skje tryggest mulig.

Prosedyrene går ut på at den palestinske Røde Halvmåne ber den internasjonale Røde Kors-komiteen om å få sende inn ambulanser. Røde Kors sender forespørselen videre til det israelske militæret. Hvis de godkjenner innreisen, blir meldingen sendt tilbake til ambulansene – og de kjører.

Det israelske militæret hadde altså god kontroll på ambulansene. I tillegg har de hatt mulighet til å undersøke om det er våpen i dem, ifølge Rubenstein.

Likevel blir ambulansene og ambulansepersonalet skutt på.

Rubenstein forteller at noen ganger tar godkjenningen så lang tid – opptil flere dager – at ambulansene kjører uten tillatelse. Da er det store sjanser for at de blir beskutt.

Andre ganger blir de skutt på selv etter at de har fått godkjenning.

– Mens det israelske militæret ofte hevdet at ambulansene ble brukt til å frakte våpen eller jagerfly for Hamas, viste dette seg å være sant i svært få tilfeller, skriver Rubenstein.

Begge sider er opptatt av reglene

Det er ikke bare på Gaza at sykehus rammes. Avisen Al Jazeera meldte denne helgen at flere sykehus på Vestbredden er omringet av israelske militærkjøretøy.

Hvor stor er sjansen for at Hamas faktisk gjemmer seg selv, våpen eller annet utstyr under sykehusene eller i ambulansene?

– Det er fryktelig vanskelig å vite hva som medfører riktighet og ikke i denne konflikten, sier Knut Einar Skodvin til forskning.no.

Han er professor i internasjonal humanitærrett ved Universitetet i Bergen.

Han mener både Hamas og det israelske militæret er opptatt av reglene om bruk av væpnet makt, om så bare for å fremstå bedre selv.

– Det er ikke tvil om at begge sider kjenner regelverket og bruker betydelig energi på dokumentasjon. Men dessverre er det også grunn til å frykte at det av og til gis forhastet informasjon eller tegnes et feilaktig bilde, sier han.

Knut Einar Skodvin er professor i juss ved Universitetet i Bergen
Knut Einar Skodvin er professor i juss ved Universitetet i Bergen

Kommer til å være uenige i lang tid

Gjennom reglene for væpnet konflikt har medisinsk personell, klinikker og sykehus et spesielt vern.

I denne konflikten har Israel både nå og tidligere beskyldt palestinsk side for å misbruke dette vernet, for eksempel til å flytte eller skjule våpen og militær infrastruktur som kommandoledd. 

Men vernet for sykehus, helsepersonell, klinikker og ambulanser er ikke absolutt, påpeker Skodvin.

– Det kan tapes, og Israel mener at de følger prosedyrer for slikt tap. Blant annet ved å advare om at de mener spesifikke sykehus er misbrukt og ved å advare om at de kan utsettes for angrep.

– Om IDF har oppfylt sine forpliktelser, kommer til å være gjenstand for uenighet i lang tid, sier Skodvin.

Hvordan blir rettsoppgjøret?

Hvis det viser seg at israelerne ikke har tatt tilstrekkelige forholdsregler for å beskytte sivile, hva vil da skje?

– Om det kommer til et rettsoppgjør og hvordan dette vil se ut, vet vi ennå ikke, sier Skodvin.

– Men Israel har en viss tradisjon for å rettsforfølge egne som har begått forbrytelser under tjeneste i IDF, sier Skodvin. 

– Dette er også folkerettens utgangspunkt: Staten skal forfølge selv.

I tillegg har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) bekreftet at handlinger fra begge sider siden 7. oktober er en del av en etterforskning av Palestinakonflikten som ble åpnet allerede i 2021. 

– Men den internasjonale straffedomstolen har også en pågående etterforskning i Ukraina og vil måtte prioritere ressurser, sier Skodvin.

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS