Datasentre bruker like mye strøm som Frankrike – og snart mer vann enn hele Afrika
KI og datasentre har glupsk appetitt på energi og vann, viser rapport.
Hvis alle verdens datasentre var ett land, ville det gå rett inn som nummer 11 på listen over klodens mest strømkrevende nasjoner – ved siden av Frankrike.
Det skyldes spesielt den rasende utviklingen av kunstig intelligens, som alene brukte mer strøm enn Belgia og Finland i 2025.
Tallene om kunstig intelligens og datasentrenes viltvoksende energibruk er presentert i en ny rapport fra United Nations University, FNs globale forsknings- og tenketank.
Rapporten beskrives som den hittil mest omfattende. Den avdekker en rekke miljøavtrykk, blant annet strøm- og vannforbruk, drivhusgassutslipp og avfall som følger i kjølvannet av KI.
– Det som er virkelig bra med rapporten, er at den viser flere av effektene av KI og datasentrenes store energiforbruk som ikke bare handler om strøm, men også blant annet om vann- og arealforbruk, CO₂-utslipp og gruvedrift. Den adresserer også sosial ulikhet, altså at konsekvensene av forbruket rammer noen og ikke andre, sier Raghavendra Selvan, forsker ved Datalogisk Institut på Københavns Universitet.
Selvan forsker på KIs miljøavtrykk, men har ikke vært involvert i rapporten. Han har lest den for den danske forskningsavisen Videnskab.dk og kaller den «imponerende».
Usynlige konsekvenser
For få år siden var det ikke mange som tenkte på KI og absolutt ikke på teknologiens strømforbruk og andre miljømessige konsekvenser.
Men siden OpenAI i 2022 introduserte verden for den første versjonen av ChatGPT, har utviklingen gått ekstremt raskt. Etter bare fem dager hadde chatboten en million brukere, og knappe to måneder senere hadde tallet vokst til 100 millioner.
Siden har store språkmodeller og chatboter som Gemini, Claude og DeepSeek brast inn på scenen, og de interagerer med brukere milliarder av ganger hver dag.
Hver eneste lille prompt – altså den instruksjonen eller det spørsmålet vi stiller til en kunstig intelligens – krever strøm og vann. Alt dette hviler på en infrastruktur av mikrochips, kritiske mineraler og store mengder elektronisk avfall. Ifølge rapporten kan KI fra 2030 generere rundt 2,5 millioner tonn elektronisk avfall årlig. Det tilsvarer 250 Eiffeltårn.
– Hele den delen av KI er i det store og hele usynlig og ukjent for de fleste. Derfor er det viktig – ja, helt avgjørende – med rapporter som denne, sier Alex de Vries-Gao, dataforsker ved Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland.
Han har undersøkt energiforbruket og CO₂-utslippene fra først kryptovaluta og nå kunstig intelligens. Heller ikke han er involvert i den nye rapporten.
Enormt vannforbruk
KI og datasentre sluker ikke bare strøm. De er også avhengige av enorme mengder vann, hovedsakelig ferskvann.
Vannet brukes dels til å kjøle ned datasentrene og serverne som er ryggmargen i kunstig intelligens og dels til å skape noe av den strømmen som datasentrene trenger.
Verdens datasentre kommer i 2030 til å bruke 9,3 billioner liter vann, ifølge rapporten. Det er like mye som hele det afrikanske kontinentet bruker i løpet av ett år.
– Det er kanskje det klareste eksempelet på de utfordringene som KI og datasentre representerer. Vi står midt i en vannkrise der tilgangen til drikkevann er akutt mangelvare i en lang rekke land verden over, sier Alex de Vries-Gao.
Mest lest
Rammer skjevt
Et gjennomgående poeng i rapporten er at fordeler og ulemper ved utviklingen og bruken av kunstig intelligens er ulikt fordelt.
Raghavendra Selvan nevner et eksempel:
– Vi venter at KI i 2030 vil stå for cirka tre prosent av hele verdens strømforbruk, sier han.
Det høres kanskje ikke mye ut, men tilsvarer hele det afrikanske kontinentets strømforbruk i fem år, ifølge rapporten.
Denne utviklingen stiller store krav til datacentrene, som vil presse på for å bli en enda større del av strømnettet.
– Risikoen er at strømnettet ikke klarer å følge med, men at de store tech-selskapene skyver seg inn på bekostning av befolkningen i utviklingsland, sier Selvan.
Vanskelig å regulere
Ifølge FN-rapporten trengs det mye strengere reguleringer av KI og datasentre, blant annet krav til mer åpenhet om energi- og vannforbruk.
Både Alex de Vries-Gao og Raghavendra Selvan er enige i dette.
Men veien dit er kronglete og vanskelig, påpeker de.
– Åpenhet er det første avgjørende skrittet, men der er vi langt unna i dag, sier de Vries-Gao.
– Selskaper som Google og Microsoft offentliggjør opplysninger om energiforbruket og miljøpåvirkningen sin, men bildet er fortsatt ufullstendig. Det skyldes at vi ofte mangler detaljerte data om enkeltfasiliteter og at rapporteringspraksisen ikke alltid er lik på tvers av selskaper.
Det gjør det vanskelig å fastslå det faktiske omfanget av miljøpåvirkningene fra datasentre og KI, fortsetter han.
– Problemene og utfordringene som framheves i den nye rapporten, representerer kanskje bare en del av det totale bildet.
Raghavendra Selvan er enig, men likevel til en viss grad optimist.
– Vi trenger en demokratisk samtale om hvor mye vi bruker KI og til hvilke formål.
– Den samtalen kan bare foregå på en konstruktiv måte hvis folk kjenner til konsekvensene av å bruke teknologien, og her er rapporter som denne fra FN enormt viktige skritt, sier han.
Kilde:
Environmental Cost of AI's Energy Use: Carbon, Water and Land Footprints, United Nations University Institute for Water, Environment and Health (2026), DOI: 10.53328/INR26RMA002
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.