Verden har endret seg dramatisk for insektene. Spesielt for ville bier og andre arter som tradisjonelt har vært knyttet til beiter og slåtteenger i kulturlandskapet.
- Mengden slåttemarker har gått enormt tilbake de siste 100 åra. De er blitt en rødlistet naturtype i Norge, forteller Markus Sydenham ved NINA.
Samme veien har det gått med veikanter og åkerholmer, som før ble slått for å høste høy til vinterfôr. Insektenes leveområder – og matfat – krymper år for år. I bytte mot blomsterenger, tilbyr landbruket i stadig større grad intenst drevne monokulturer med lite plass til markblomster og vill kantvegetasjon. Det samme skjer i mange land i verden.
Nå begynner konsekvensene å gå opp for oss.
Undersøkelser fra blant annet Tyskland og Storbritannia har vist en alarmerende nedgang i antallet insekter i kulturlandskapet. Det haster med å hjelpe våre små medborgere på kloden.
Og nå ser det altså ut til at den hjelpen kan finnes på uventede steder. I områder de færreste hadde tenkt skulle være til nytte for vilt dyreliv.
Sammenlignet by og land
Nylig publiserte tyske forskere en studie som antyder at byene kan være viktige tilfluktssteder for ville bier.
Det er Panagiotis Theodorou fra Martin Luther University Halle-Wittenberg og kollegaene hans som har gjort undersøkelsene.
De brukte feller til å kartlegge mangfoldet av flygende insekter på ni ulike steder i byen og ni steder på landet. Alle stedene var områder forskerne mente var ideelle for insekter på jakt etter blomster.
Det viste seg at det var flere insekter og flere insektarter på landet, sammenlignet med stedene i byen. Men situasjonen var ulik for forskjellige grupper av insekter.
Flest bier i byen
Mangfoldet av sommerfugler, mygg og fluer var størst på landet, men det var lite forskjell når det gjaldt biller og blomsterfluer. Og mangfoldet av vepsearter og ville bier – som humler – var faktisk størst i byen.
Forskerne gjorde også et forsøk der de satte ut potter med rødkløver, og talte hvor mange ganger plantene fikk besøk av insekter. Resultatene viste at bypottene fikk flest besøk.
Forskerne konkluderer med at byene faktisk kan være tilfluktssteder for insekter som ikke lenger trives på landet. Paradoksalt nok kan byene dermed på sikt fungere som sparebanker, som kan levere insekter tilbake når vi skaper bedre forhold for dem i kulturlandskapet.
Svakheter
Men stemmer virkelig dette? Kan byen faktisk være et viktig tilfluktssted for ville bier?
Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og insektbokforfatter, har to svar på dette spørsmålet.
Det første er at den tyske studien har en del svakheter. For eksempel at kartleggingen foregikk på relativt få steder og bare over noen få dager.
- Det gjør resultatene sårbare for sesongvariasjoner og skjevheter i utvalget av områder.
Sverdrup-Thygeson mener også at fellene som ble brukt er lite egnet til å kartlegge flere grupper insekter, for eksempel biller. Og at rødkløver stort sett besøkes av humler med lang tunge, og dermed sier lite om insekter eller pollinatorer generelt.
Dette betyr at det blir vanskelig å trekke noen klare slutninger ut fra studien.
- Jeg tenker dette er en nyttig og interessant studie, men med litt oversolgte og forenklede konklusjoner, sier professoren.
Byene er likevel viktige
Samtidig er det verdt å merke seg at dette ikke er den første studie som antyder at bier trives i byer. Britiske undersøkelser fra 2015 og 2019 har for eksempel vist at byer har et forbausende stort mangfold av ville bier.
Sverdrup-Thygeson er ikke i tvil om at byene kan være viktige områder for de ville biene.
Ikke minst fordi mange byer ligger på steder med svært fruktbart jordsmonn og godt lokalklima. Vi mennesker okkuperer altså de beste leveområdene.
- Dermed kan det vi gjør i byene spille en stor rolle, for å legge til rette for insekter og annet artsmangfold, sier Sverdrup-Thygeson.
Kraftgater ble biebosted
Markus Sydenham fra NINA har selv forsket på insekter i områder som er tydelig preget av menneskelig aktivitet. I doktorgradsarbeidet sitt undersøkte han traseene vi rydder for å trekke kraftledninger igjennom skogen.
I disse områdene ryddes trærne med fem til ti års mellomrom, og den åpne gata gir rom for blomstrende planter. Og her trives ville bier. Det som framstår som kunstige sår i skogen, kan altså bli fristeder for bier og andre insekter som ikke lenger trives så godt i kulturlandskapet.
Sydenham kan tenke seg flere grunner til at også byene kan være viktige levesteder for ville bier.
- Der vi mennesker har vært lenge, har vi stoltheter som Slottsparken, gamle festningsverk og botaniske hager som har lang historikk, sier han.
Våre prydhager og parker har altså vært stabile reservater over lang tid og dermed blitt levested for mange bier og andre insekter.
I byen brukes heller ikke sprøytemidler i samme utstrekning som i landbruket.
Bygger reir i sand og tre
Det finnes grunner til at tettbygde strøk kan være ekstra egnet for ville vier, mener Sydenham.
For å sammenligne: Noen av våre sjeldneste sommerfugler er avhengig av å kunne legge eggene sine på helt spesielle planter. Dersom disse ikke vokser i byen, kan sommerfuglen heller ikke leve der.
- Bier bygger derimot reir i sandholdig bakke eller i gammelt treverk. Det finner man i byer. I fjor fikk vi for eksempel en telefon fra en barnehage på Manglerud. De skulle bytte ut en platting, men så var det masse bier som fløy opp og ned imellom plankene.
Det viste seg at plattingen var bygd over en gammel sandkasse. Plattingen beskyttet sanden og hindret at den grodde igjen med vegetasjon. Det ble det perfekte sted for biereir.
Kanskje burde byfolket kjenne et ekstra ansvar for å legge til rette for de små medborgere våre?
Stier i enga
Ifølge forskerne er det plenty å ta fatt i.
- Vi kan legge til rette for mer natur og variert natur i byen, sier Sverdrup-Thygeson.
- Ikke bare blomsterrike arealer, men også sandbakker og små skogholt med dødt trevirke. Vern om hundremeterskogene!
Drømmeområdet til Sydenham ved NINA er en viltvoksende blomstereng med et system av stier igjennom.
- Så tråkker vi ned vegetasjon og får fram jord. Da kan biene bygge reir i kanten av stien.
- Folk kan ellers gå inn på Naturbase hos Miljødirektoratet og finne ut hvor det har vært gamle slåttemarker. Hvis man finner en slåttemark som er grodd igjen, kan folk gå sammen og søke om penger til å restaurere den.
Blomstereng på blokkfasaden
Enkeltpersoner kan også gjøre en innsats. Har du hage, kan du la gressklipperen stå og anlegge blomstereng i deler av hagen. Og hvorfor ikke skaffe en liten sandkasse til ville bier også? Husk at mange av dem ikke stikker.
Du trenger ikke engang hage for å bidra. Det er fullt mulig å bygge insekthotell på balkongen. Og du kan fylle krukker og balkongkasser med blomstrende planter som gir mye nektar og pollen. Nettstedet blomstermeny.no har informasjon om bievennlige planter.
Og overtaler du naboene i blokka til å gjøre det samme, lager dere lett noen kvadratmeter blomstereng oppover fasaden.
Kanskje kan denne blomsterenga være med på å holde liv i en biebestand som senere kan levere insekter tilbake til kulturlandskapet rundt byen.
Referanse:
Panagiotis Theodorou, m.fl., Urban areas as hotspots for bees and pollination but not a panacea for all insects, Nature Communications, januar 2020.
