To nye byer i USA har fått innrykk av føderale styrker. Væpnede agenter fra immigrasjonsmyndighetene, ICE, gjør raid i Chicago og Portland. Nasjonalgarden er satt inn for å bistå dem. 

Lokale politikere og folk protesterer. De blir truet med fengsel.

President Donald Trump kaller sin politikk for krig mot ulovlig innvandring, kriminalitet og narkotika. Han hevder at udokumenterte innvandrere står bak utbredt vold, drap og narkohandel og at de gjør byene utrygge for vanlige borgere.

Halvparten av USAs befolkning støtter Trump i innvandringspolitikken. De er positive til hans tiltak mot illegale innvandrere, ifølge en meningsmåling fra The New York Times.

Milllioner med forfedre som innvandret

Det bor 340 millioner mennesker i USA. Noen få prosent er urfolk, resten er etterkommere etter folk som dro fra hjemlandet for å skape seg et nytt liv i et fremmed land.

Hvordan kan et land som er befolket av innvandrere, være så skeptisk til innvandring?

Vi spurte to amerikanske forskere.

– Folk er veldig stolte av sin innvandrer-arv, men samtidig veldig anti-innvandring. Disse to tankene lever sammen helt greit i i hodet til folk. Og sånn tror jeg det alltid har vært, sier Michele Waslin. 

Hun er immigrasjonsforsker ved University of Minnesota. 

Forskning.no har intervjuet forskere i USA om dagens politiske situasjon. Reportasjereisen har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Mistro til de sist ankomne

Skepsis til innvandrere er ikke noe nytt blant amerikanere.

Benjamin Franklin regnes som en av grunnleggerne av USA.

– Han var veldig bekymret for at tyske innvandrere ville germanisere det nye landet, forteller Waslin.

På midten av 1800-tallet kom kinesiske arbeidere for å bygge jernbanen. Det skapte bekymring blant folk. De var redde for at innvandrerne tok amerikanske jobber. I 1882 ble nesten all innvandring fra Kina forbudt.

– Irene ble diskriminert fordi de var fattige og katolikker, sier Waslin.

De norske innvandrerne kom på samme tid. De møtte også skepsis, de var bondske og fattige, men tross alt protestanter.

Dukket bare opp

Waslin stammer selv fra italienske og østeuropeiske innvandrere, som ble stemplet som kriminelle.

– Mange amerikanere hevder at deres familie kom på den riktige måten. Men min familie ville aldri kommet inn under dagens lover. De gikk om bord på en båt, dukket opp, og ingen stilte dem spørsmål, sier Waslin.

Innvandrerne, også de norske, på 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom inn i landet uten søknad, visum eller arbeidstillatelse. I denne perioden kom 37 millioner immigranter.

De ville blitt regnet som udokumenterte, slik det defineres i dag, ifølge Kevin Kenny, forsker på innvandring ved New York State University.

Rekordmye innvandring

I 1924 ble innvandringen begrenset.

– Før det fantes ikke begrepet ulovlig innvandring i USA, sier Kenny.

Den nye loven innførte kvoter på hvor mange innvandrere fra hvert land som fikk komme. Loven favoriserte folk fra nord og vest i Europa.

– Jeg kan gi utallige eksempler på restriktiv praksis i amerikansk historie. Det vi ser i dag, er ikke noe nytt, sier Kenny.

Likevel er situasjonen annerledes.

53 millioner født i et annet land

I år har innvandringen nådd en ny rekord. 15 prosent av befolkningen i USA er født i utlandet.

Så høyt har ikke tallet vært siden rundt 1900.

– Men befolkningen har vokst enormt siden da, så antallet innvandrere er mye høyere enn den gang, sier Kenny.

Det er altså 53 millioner innbyggere i USA i dag som er født i et annet land.

En annen ting som har endret seg, er hvor innvandrerne kommer fra.

For hundre år siden kom 90 prosent av innvandrerne til USA fra Europa. I dag er det under 10 prosent.

– Nå kommer 45 prosent fra Asia og 45 prosent fra Latin-Amerika. Dette er den første genuint globale innvandringsbølgen i amerikansk historie, sier Kenny.

Skremmende for mange

Endringen skyldes en lovendring i 1965, som stort sett gjelder i dag. Kvotene per land forsvant og ble erstattet av et system basert på familiegjenforening og yrkeskvalifikasjoner. I tillegg kommer flyktninger.

Det at innvandrerne nå kommer fra hele verden, er noe folk opplever svært forskjellig, ifølge Michele Waslin.

– For meg er det spennende, men for andre er det skremmende. Det er det motstanden handler om.

Før var innvandringen konsentrert til California, Florida, New York og noen få andre stater. Nå er den spredd utover.

– Folk over hele landet ser endringene i sitt eget nabolag, sier Waslin.

Vil fremme anstendighet

I Northfield i delstaten Minnesota er det to som ikke liker det som skjer i USA nå. 

Jerri Hurlbutt og Tom Drucker er med i organisasjonen Beacon. Hver torsdag står folk på gatehjørner i hele landet. 

– Vi ønsker å fremme fornuft, medmenneskelighet og grunnleggende verdier som anstendighet, sier Hurlbutt. 

Innimellom får de motstand. 

– En mann kom bort og sa at innvandrerne får hans trygdepenger. Rent oppspinn. Men han ville ikke høre og marsjerte bort. Stort sett får vi mye støtte, sier Hurlbutt. 

Særlig innvandrere takker dem. 

– De er svært redde nå. Vi ber dem ikke om å bli med oss, for vi vil ikke at de skal sette seg selv i fare. 

Selv slåss hun mot sin egen frykt. 

– Vi forsøker å være positive og modige, sier Hurlbutt. 

En enkel forklaring

Kevin Kenny mener mye av dagens sterke innvandringsmotstand handler om å gi enkle svar på komplekse problemer.

– Folk søker en enkel forklaring på hvorfor livet deres ikke fungerer, sier Kenny.

Han mener at økonomisk ulikhet er den egentlige årsaken til krisen.

– Det er bokstavelig talt titalls millioner mennesker i USA som opplever at veien til sosial mobilitet er blokkert. Da er det fristende å skylde på innvandrere. De blir syndebukker, forklarer Kenny.

To millioner innvandrere har blitt deportert eller forlatt USA frivillig siden januar i år, ifølge tall fra Department of Homeland Security.

Deportert etter 30 år

Harjit Kaur, 73 år gammel, ble nylig arrestert og utvist fra USA til hjemlandet India, melder BBC. Hun har bodd der i California i mer enn 30 år og jobbet som syer i 20 av dem.

Sergio Garcia, 65 år, ble arrestert og utvist til Mexico, melder Texas Tribune. Han har bodd i Texas i 36 år og drevet restaurant i 30 år med blant annet cateringjobber for Det hvite hus.

Begge etterlater seg familie som er amerikanske statsborgere. Begge har oppholdt seg ulovlig i USA etter i årevis å ha forsøkt å få lovlig opphold. De er ulovlige innvandrere.

Det skal være 11 millioner av dem i USA nå. Noen har som Kaur og Garcia blitt i landet etter at oppholdstillatelsen gikk ut. Andre har tatt seg ubemerket over grensa.

Trenger folk til å jobbe

Det høye antallet ulovlige innvandrere skyldes endringen i innvandringsloven i 1965, ifølge Kevin Kenny.

– Før kunne gjestearbeidere komme hit for å jobbe en periode. Så ble det slutt på den ordningen, men etterspørselen etter arbeidskraft var der fortsatt. Det gjør at folk kommer ulovlig, sier Kenny.

Mer enn halvparten av de udokumenterte innvandrerne har bodd i USA i mer enn ti år. 65 prosent av dem er i arbeid, noe som er mer enn gjennomsnittet for amerikanere, ifølge congress.gov

Men de tjener mindre og har ingen rettigheter.

Plass til innvandrerne

Waslin tror deportasjonene vil ramme flere bransjer hardt.

– Vi vil se det i byggebransjen, eldreomsorgen og hage- og parktjenestene, sier hun.

– Om alle udokumenterte innvandrere blir deportert, vil store deler av økonomien i for eksempel California kollapse, sier Kenny.

 Han mener det er plass til dem i det amerikanske samfunnet.

– Det er både fysisk og økonomisk rom til innvandrerne. De tar ikke jobbene fra noen, men bidrar til økonomisk vekst, sier Kenny.

Som historiker vet han at det alltid har vært motstand mot innvandring, men han synes likevel det er ille nå. 

– Den organiserte motreaksjonen mot innvandring er verre nå enn jeg noen gang har sett før, sier Kenny.

LES OGSÅ

Harvard vant mot Trump, men kampen er ikke over

– Den første gangen jeg hørte noe negativt om det norske samfunnet, var da jeg bodde i Norge

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på