• I Spania, Hellas, Nederland, Ungarn og Kypros sto sol for mer enn 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen i fjor.
• Sol og vinds andel av elektrisitetsproduksjonen har økt fra 20 prosent i 2020 – til 30 prosent i 2025, viser nye tall fra tenketanken Ember.
• Fossile drivstoff som gass og kull har samtidig falt fra 37 prosent til 29 prosent andel av elektrisiteten.

Vil dette få konsekvenser for Norges store gasseksport til EU?

Fortsatt avhengig av gass

Asbjørn Torvanger forsker på energipolitikk i EU hos forskningsinstituttet Cicero.

– Det er interessant at utbyggingen av vindkraft og solkraft i EU har kommet så langt at strømproduksjonen fra disse har passert gasskraft.

– Men kraftproduksjonssystemet i EU vil forbli avhengig av gasskraft.

– Så lenge det er for lite vannkraft og kjernekraft, må det til for å balansere variasjonen i produksjonen av fornybar elektrisitet, sier Torvanger til forskning.no.

Gass gjør elektrisiteten dyr

Gassforbruket i EU-landene toppet i 2019.

Seks år senere – i 2025 – var bruken av gass i EU redusert med 18 prosent, ifølge Ember.

Samtidig betaler EU-landene stadig mer for gassen de må kjøpe. I 2025 lød den samlede gassregningen på nærmere 380 milliarder kroner.

Norge leverte rundt 30 prosent av denne gassen.

– Neste prioritet for EU bør være å redusere avhengigheten av dyr, importert gass betydelig, sier Beatrice Petrovich, energi-analytiker hos Ember i en pressemelding.

– Gass gjør ikke bare EU mer sårbar for energipolitisk press, den bidrar også til høyere priser.

Kan batterier konkurrere med gass?

Om morgenen og om kvelden går forbruket av elektrisitet opp i EU-landene.

Det er da produksjonen av elektrisitet fra gass blir skrudd opp, for å møte etterspørselen.

Dette får igjen prisen på elektrisitet til å øke.

I 2025 begynte man ifølge tenketanken Ember, for første gang å se tydelige tegn til at denne avhengigheten av gass i EU er mulig å endre. 

Det handler om batterier.

For dersom store batterier kan lagre energien fra sol midt på dagen og fra vind om natten, og flytte den over til toppforbruket morgen og kveld, så kan kanskje bruken av gass presses mer ned. Og energiprisen i EU-landene bli mer stabil.

Tyskland, Polen og Italia leder nå an i batterilagring av elektrisitet.

Om alle de store batteriprosjektene som ligger klare i dag blir realisert, kan den samlede kapasiteten i EU om ikke så lenge komme opp i 40 gigawattimer (GW). Batteriene kommer framfor alt fra Kina.

Ifølge en ny rapport fra Ember vil prisen på å lagre strøm i batterier, snart kunne bli konkurransedyktig i forhold til gass. Dette kan igjen på sikt bidra til å presse prisen på elektrisitet i EU nedover.

Norge som «batteri» er mye mer effektivt

Torvanger hos Cicero i Oslo er likevel skeptisk:

– Selv om prisen på batterier har gått betydelig ned det siste tiåret, så blir balansering av variabel strømproduksjon med batterier fremdeles for dyrt. Dette gjelder for perioder som varer lenger enn noen minutter for et større område og noen få timer ved lokal bruk.

– Norsk magasinert vannkraft er mye mer effektivt og kan dekke lengre perioder med balansering.

Samtidig minner Torvanger om at norsk magasinert vannkraft vil forbli en svært begrenset kapasitet i en europeisk sammenheng.

– Den største utfordringen for å redusere klimagassutslippene i EU er å kutte bruken av kull, olje og gass i transport, industri og bygninger. Her står fossil energi for om lag to tredeler av samlet energiforbruk.

Kilder:

«Wind and solar generated more power than fossil fuels in the EU for the first time in 2025», pressemelding fra Ember, 22. januar 2026.

«European Electricity Review 2026», rapport fra Ember 22. januar 2026.

«Norge styrker sin rolle som Europas energipartner, rekordhøy gasseksport i 2025», pressemelding fra GASSCO 8. januar 2026.

LES OGSÅ

Er støy fra vindmøller dårlig for helsa?

– Kjernekraft kan løse energisikkerheten

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev