– Hvis vi ønsker et mer fredelig fellesskap, må vi ha søkelys på videreutvikling av det eksisterende framfor manglene ved det.

Det er det klare budskapet fra Joakim Arnøy ved Stiftelsen Narviksenteret. Han har selv bakgrunn som tilrettelegger for dialogarbeid og fredsundervisning. 

Nå har han også forsket på dette feltet – og på sin egen rolle som tilrettelegger.

Hovedkonklusjonen er at undervisning om fred og demokrati må bli mer verdsettende. 

Med det mener Arnøy at vi må tørre å tenke på hvordan fred faktisk kan se ut, selv i foruroligende tider.

– Fred er tross alt mer enn bare fravær av krig og vold, minner han om.

Har studert ikke-formell læring

Han har analysert grunnleggende motivasjoner og drivkrefter i det som kalles ikke-formell læring. 

Slike øvelser foregår utenfor det tradisjonelle klasserommet. Dette handler om aktiv deltakelse og selvrefleksjon hos målgruppene, ofte ungdommer og skoleelever. 

Elevene blir utfordret til å tenke over sine personlige valg i møte med sosiale og politiske dilemmaer.

Arnøy har studert bruken av slike ikke-formelle læringsmetoder som skal fremme fred, både nasjonalt og internasjonalt. 

Han har også samlet informasjon fra de åtte norske freds- og menneskerettighetssentrene.

Hans egen arbeidsgiver, Stiftelsen Narviksenteret, er ett av disse. Raftostiftelsen i Bergen og Arkivet i Kristiansand er blant de andre.

Sentrene har undervisning om fred på ulike måter. Felles er at alle er innrettet mot å lære bort demokrati og konflikthåndtering.

Historien som en trygg inngang til samtidsproblemer

De pedagogiske oppleggene tar ofte utgangspunkt i faste historiske referanser. Her er andre verdenskrig dominerende. 

Minnet om krigen finnes i form av gjenstander, steder og museumsutstillinger. 

Stiftelsen Narviksenterets virksomhet er for eksempel forankret i hendelsene under den tyske invasjonen i 1940 og okkupasjonsårene i nordområdene. 

– Det historiske byr ofte på en tryggere inngang til å diskutere kontroversielle temaer og samtidsproblemer, sier Arnøy.

Med utgangspunkt i historie kan museene rette oppmerksomheten både mot en fredelig fremtid og historiens konflikter, forklarer han. 

Han ser samtidig utfordringer ved å holde fast på påminnelsen om andre verdenskrigs ødeleggelser som den viktigste motivasjonen for et annerledes samfunn. 

Hvor viktig er den andre verdenskrigen for dagens unge?

– Identifiserer nye generasjoner seg med denne historien på samme måte som tidligere? spør Arnøy.

I dag er det også mange som kommer til Norge med egne opplevelser fra krigssituasjoner og på flukt fra ufattelige menneskelige lidelser. 

Dette bør alle som underviser om fred og jobber med dialog ha i bakhodet, mener Arnøy. 

Videre peker forskeren på hangen i europeisk sammenheng til å se andre verdenskrig som en kamp mellom det gode og det onde. 

Det kan være nyttig for å understreke alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag, men risikerer å legitimere den generelle polariseringen i debattkulturen, mener han.

– Å forholde seg så sterkt til dette åpner også for en rettferdiggjøring av krig som veien til en bedre verden, sier Arnøy.

– Mer mulighetsorienterte framtidsvisjoner kan by på andre alternativer, legger han til.

Feltstudier i Tanzania

For å sammenligne med fredsundervisning i en helt annen kontekst, har Arnøy også utført feltarbeid i Arusha-regionen i Tanzania. 

Deltakere i ikke-formelle læringssituasjoner bød der i en helt annen grad på sine syn på fred i det daglige nærmiljøet. 

De var også mer opptatt av hva de ville anse som små og hverdagslige forbedringer som ville øke freden i et allerede stabilt samfunn. 

De kontrastene Arnøy observerte, underbygget hans inntrykk.

– Fredslæring handler om relasjoner. Konstruktiv tekning om fred forutsetter at deltakerne sammen ønsker å finne en vei framover, sier han.

Arnøys erfaring er at ikke-formell læring er særlig egnet for å motivere deltakere til å legge fram og diskutere ulike oppfatninger. 

De norske freds- og menneskerettighetssentrene er godt posisjonert for å være en arena for slike uenighetsfellesskap, mener han.

De viktige fredspedagogene

– Men folk trenger noe gjenkjennelig som grunnlag. En nøkkel her er å snakke om hvorfor noe skjedde eller kan skje, heller enn å moralisere over rett og galt. Og det uten at deltagerne mister reelle sammenhenger og faktiske forhold ut av syne, sier han.

Her kommer de enkelte fredspedagogenes rolle inn i bildet. De har sin individuelle kompetanse og hver sine kilder til påvirkning. 

– Pedagogene må balansere deltakernes synspunkter med sin egen kunnskap, sier Arnøy.

Praksisen skaper rollen, ikke motsatt, hevder han. 

Arnøy har systematisk tatt i bruk seg selv og sin erfaring med freds- og dialogarbeid som ett av studieobjektene. Vinklingen er med på å fylle et tomrom i den eksisterende forskningslitteraturen, mener han.

Arnøy mener fredspedagogene har et unikt rom til å skape en mer verdsettende holdning. Det igjen kan oppmuntre deltakerne i ikke-formelle læringsopplegg til fredsbyggende handlinger som vil være direkte nyttige. 

– Det krever at mulighetene fremheves. Vi bør i større grad snakke om freden vi ønsker og ser for oss, og ikke volden vi ikke vil ha, sier Joakim Arnøy.

Referanse:

Joakim Arnøy: Reference frameworks of peace educators: Possible causative mechanisms to contextualise non-formal peace education. Doktoravhandling, UiT Norges arktiske universitet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret

Stiftelsen Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Stiftelsen Narviksenteret:

• 

  – Skolens mangelfulle arbeid mot rasisme er et demokratisk problem

• 

  Hva betydde norskhet i nazi-leirene?

• 

  Norske vakter deltok i massakrene av jugoslaviske fanger

• 

  Den norske generalen tok sitt eget liv i 1942: – Historien har vært preget av grove misforståelser og manipulasjoner

• 

  Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?

• 

  Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var

Se flere saker fra Stiftelsen Narviksenteret her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER