Den grønlandske forskeren Arnarak Patricia Bloch er lettet over talen Donald Trump holdt i Davos onsdag.

Den blir tolket som at han avlyser truslene om å ta Grønland med makt. Han vil nå heller sette seg ned med generalsekretæren i Nato for å forhandle om en fredelig Grønland-avtale.

Først lo de, så tok de det på alvor

Bloch innrømmer at det har vært vanskelig å ta den amerikanske presidenten på alvor.

– Det er jo flere år siden han sa han ville kjøpe Grønland. Da bare lo vi, sier hun.

Men den siste tiden har hun og familien skjønt at de må ta det på alvor.

Bloch jobber for tiden med en doktorgrad ved Statens Institut for Folkesundhet i Danmark. Hun forsker på selvmordsforebygging blant unge inuitter på Grønland. 

I en kronikk på forskning.nos debattside Forskersonen kritiserer hun debatten om Grønland. At den dreier seg om strategiske ressurser, ikke om folket som bor der. 

Hun skriver at det er kart, militærbaser og mineraler som nå dominerer diskusjonen. 

Selv forsker hun på forebygging av selvmord på Grønland og er opptatt av at grønlendere skal bli forstått og respektert.

«På Grønland handler forebygging av selvmord ikke bare om helsetjenester, men om tilhørighet, relasjoner og kultur og om hvordan vi omtaler hverandre og oss selv», skriver hun.

Ikke vanlig å eie jord

Mye av debatten om eierskap av Grønland, at Trump har uttalt at han vil kjøpe eller overta Grønland, går i klinsj med grønlenderes eget syn på å eie mark. På Grønland er det ikke vanlig å eie land, forteller Bloch.

– Vi er rett og slett for ydmyke som folkeslag til å eie moder jord, sier hun.

– Derfor blir det rart når noen snakker om å bytte eierskap.

I tillegg er det en del av den grønlandske kulturen å være imøtekommende og å ta imot de som kommer på besøk, forteller Bloch.

– Gjestfrihet er en stor del av kulturarven vår. Og den ble utnyttet av Danmark da de kolonialiserte landet, mener Bloch.

Da var det heller ingen som spurte grønlenderne om hva de ønsket.

– Nå frykter vi at dette skal skje på nytt. At gjestfriheten blir utnyttet, og at innbyggerne ikke får være med på beslutninger som handler om oss.

Savner at vi snakker om Grønland som samfunn

Etter utallige overskriver i både internasjonal, norsk, dansk og grønlandsk presse, savner Bloch å snakke om Grønland som samfunn.

Hun vil lese om bygda, folkene, næringslivet og hverdagen. Hvordan det grønlandske samfunnet egentlig er.

– Jeg savner det menneskelige aspektet, sier hun.

Bloch frykter at en avtale om Grønland blir signert uten at befolkningen blir involvert.

– Det er jo grønlenderne som skal leve med dette, sier hun.

Høye selvmordsrater

Arnarak Patricia Blochs forskning går inn et alvorlig samfunnsproblem på Grønland. Grønland har en av de høyeste selvmordsratene i verden.

Mellom 40 og 60 grønlendere begår selvmord hvert år, ifølge danske Statens Institut for Folkesundhed. Det gir en selvmordrate på omtrent 88 innbyggere per 100.000. I Norge er tallet 13, ifølge Folkehelseinstituttet.

Årsakene til dette er mange og kompliserte, ifølge Bloch. 

Hun vet fra forskning om selvmord på Grønland at Danmarks kolonialisering og moderniseringen i 1950- og 60-årene har bidratt til at mange mistet tilhørighet til stedet.

– Mye handler om å føle seg fremmed i eget land, sier hun.

Danskene bygde boligblokker og fabrikker

Da Grønland ble modernisert, bygget danskene boligblokker, skoler, barnehager, kirker og fabrikker. Grønlenderne skulle forlate inuit-livet som fiskere og jaktfolk og leve som danskene.

– Ingen pleide å bo på faste plasser på Grønland, de bodde der dyrene og maten var. På grunn av kirkene, skolene og fabrikkene skulle de plutselig bo på ett sted. Det har vært tøft for mange, særlig for mannfolkene, forteller Bloch.

– I den grønlandske kulturen kommer mannen hjem med mat til familien fra de store bølgene på havet. Han var som en konge, forteller hun.

Et annerledes liv på fabrikken

Mange av dem skulle nå bli fabrikkarbeidere. Bare det å komme tidsnok på jobb, var vanskelig.

– Tidligere var det været som bestemte når mennene skulle ut på havet, ikke klokken.

De ble sagt om hvis de kom for seing tre dager på rad, og plutselig var det mange som stod uten jobb.

– Når de verken følte tilhørighet eller til nytte, var det mange som mistet meningen med livet, sier Bloch.

For mange endte det med alkoholmisbruk.

Hva hjelper?

I forskningen sin har hun sett på både individuelle og kollektive traumer.

– Jeg prøver å belyse hvordan livene endret seg under kolonisering og de historiske traumene som fortsatt påvirker generasjoner i Grønland, sier hun.

Bloch har tidligere jobbet med kurs i selvmordsforebygging og intervjuet over 1000 fagpersoner.

Nå vil hun også finne ut av hva som kjennetegner de som kommer seg gjennom det, altså de som overlever selvmordsforsøk.

– Hva var det som hjalp dem? spør hun.

– Vi kan mye om statistikken og risikofaktorene. Men det har vært lite forskning på beskyttende faktorer, altså det som gjør at folk kommer seg videre.

Inuittenes fortellinger

Nå vil hun samle fortellinger om hvordan grønlendere klarer å komme seg videre i livet etter selvmordsforsøk.

– Så kan vi ta med disse fortellingene tilbake til dem som ikke ønsker å leve mer, sier Bloch. Fortellingene kan hjelpe mennesker med å få håpet tilbake og å bygge opp livet igjen, sier hun.

Datainnsamlingen er allerede gjort, og nå skal hun i gang med å analysere dem.

Bloch oppdaget blant annet at mange av fortellingene handler om naturen.

– Naturen er kjempeviktig. Det å kunne se langt, puste frisk luft og kjenne vinden i ansiktet, gjør noe med folk, sier hun.

LES OGSÅ:

Propaganda-forsker om Grønland-truslene: – Dette kan være målet

Historiker: Trumps interesse for Grønland har en dypere årsak

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på