Fra 1450-tallet fram til rundt 1487 raste rosekrigene – en serie borgerkriger mellom adelsfamilier om hvem som kunne kalle seg Englands konge. Denne serien med kriger er nå mest kjent som den store inspirasjonen til historien i «Game of Thrones»-universet, ifølge The Guardian.
Dette var en røff tid for vanlige folk, fastslår James Wade, professor i engelsk ved University of Cambridge.
Han har nylig publisert en analyse av et manuskript fra rundt 1480 – altså midt under rosekrigene. Tekstsamlingen kalles Heege-manuskriptet, oppkalt etter Richard Heege som skrev det ned.
Slaget ved Tweksbury i 1471 var en del av Rosekrigene, i en illustrasjon fra et manuskript fra 1400-tallet.(Bilde: Ukjent)
I den nye studien argumenterer Wade for at Heege har skrevet ned dikt og tekster framført av omreisende trubadurer på denne tiden. Disse ble kalt for minstrels i middelalderens England.
Tekster med rytme
Manuskriptet er ikke nyoppdaget, men det nye er at Wade mener tekstene bærer preg av å være muntlig framførte historier og vers. Han understreker at det nesten ikke finnes noen andre eksempler på slike tekster som faktisk ble framført av trubadurer.
Det finnes mange eksempler på mer håndfaste spor som har overlevd, for eksempel trubadur-kvitteringer hvor noen betalte dem for framførelsen. Men tekstene de framførte, har nesten ikke overlevd i nedskrevet form, ifølge Wades studie som er publisert i tidsskriftet The Review of English Studies.
Wade mener han kan se mange tegn på at flere av tekstene som er en del av manuskriptet, er ment for å bli framført på en scene. Disse tekstene har ikke blitt funnet igjen noe annet sted. De har visse rytmer som kan tyde på at de ble lest høyt, og de er korte nok til å ha vært underholdning etter for eksempel et måltid, følge forskeren.
Men hva handler tekstene om?
Harer, konger og tull
Tekstene Wade har sett nærmere på, heter «The Hunting of the Hare» og «The Battle of Brackonwet», samt en slags parodi på en preken.
Parodiske prekener er godt kjent fra annen, mer moderne britisk humor som Rowan Atkinsons variant:
...eller John Cleese og Michael Palin i filmen «The Meaning of Life»:
I en pressemelding gir Wade noen eksempler fra versene. I «The Hunting of the Hare» blir det beskrevet mange vitser og rare situasjoner, blant annet en mann som frykter at en hare skal bite tvers over halsen hans.
Dette tullete motivet med mannevonde harer skal finnes igjen i flere andre middelaldertekster, ifølge Wade. I moderne tider er vitsen brukt av Monty Python i filmen «Monty Python og ridderne av det runde bord» fra 1975:
Det er også mye harselering med sosiale skillelinjer i parodien på en preken. Den pardodiske prekenen går blant annet ut på at «presten» forteller forsamlingen at folk skal drikke seg fulle sammen, uavhengig av sosial bakgrunn, ifølge Wade. «God loves neither horse nor mare, but merry men that in the cup can stare», er en oversetting til moderne engelsk av en av verselinjene.
Et utdrag fra den faktiske teksten, kalt Heege-manuskriptet. Dette er teksten kalt "The Hunting of the Hare"(Bilde: National Library of Scotland)
Det er også mange absurde varianter. Diktet «The Battle of Brackonwet» inneholder blant annet referanser til griser som drar på fest og bjørner som deltar på ridderturneringer.
James Wade argumenterer for at disse versene kanskje er en viktig overlevende del av engelsk litteratur og som representerer en type underholdning som er blitt borte for lenge siden.
Annonse
Referanser:
Wade: Entertainments from a medieval minstrel’s repertoire book, The Review of English Studies, 2023. DOI: 10.1093/res/hgad053. Sammendrag
