Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa
En ny omfattende studie viser hvordan helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og rammer de mest sårbare.
Demonstranter utenfor Downing Street i London protesterer mot covid-tiltak og vaksiner.
(Illustrasjonsfoto: Mark from Brighton / Wikimedia)
Konspirasjonsteorier
innen helse sprer seg raskt og bredt.
De går fra falske påstander om at Hiv er
menneskeskapt til myter om at Covid-19-vaksiner inneholder mikrobrikker.
En
grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger
bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til
helsemyndigheter.
Særlig skjer det blant dem med begrenset tilgang til pålitelig
helseinformasjon.
Forsterker ulikhet og helsefare
Professorene Adnan Kisa og
Sezer Kisa er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet.
De har gjennomgått 1.792 studier globalt. De har også analysert 25 studier som oppfylte strenge kriterier for forskning.
De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten
til vaksiner og medisinsk behandling. De bidrar også til angst, depresjon og
generell mistillit. Særlig blant personer med lavere utdanning og færre
ressurser.
–
Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er
ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer
Kisa.
Sosiale medier som drivstoff
Studien deres fremhever den
sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier.
Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold. Feilinformasjon sprer seg dessuten ofte raskere enn verifiserte fakta.
– Under Zika- og Covid-19-utbruddene ble
rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon,
sier Adnan Kisa.
Ifølge studien har
enkelte helseinfluensere brukt vaksineskepsis som
kommersiell strategi. Det har de gjort på plattformer som Instagram.
Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk
og rasistisk retorikk.
Tiltak finnes, men må tilpasses
Forskerne peker på
flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:
- Forebyggende informasjonskampanjer
som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon.
- Økt kompetanse om media.
- Bedre vitenskapelig forståelse.
– Det finnes ingen rask
løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet
for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Referanse:
Adnan Kisa og Sezer Kisa: Health conspiracy theories: A scoping review
of drivers, impacts, and countermeasures. International
Journal for Equity in Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12939-025-02451-0
