Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Hvordan håndtere kriser? – Flashbacks er feillagring i hjernen
– Kriser kan gjøre at hendelser som skal lagres som minner, istedenfor ender opp med å gå på repeat, sier psykolog Unni Marie Heltne.
De vanligste reaksjonene i etterkant av en krise er flashbacks. Det innebærer at kroppen settes i en konstant tilstand av beredskap og at man begynner å unngå alt som kan minne om krisen.
– Slike reaksjoner er veldig vanlige, men for de aller fleste vil de gå over av seg selv i løpet av kort tid, sier psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), Unni Marie Heltne.
Podcast: Livet etter krisen
I podcasten UiB Popviten forteller Unni Marie Heltne hva som skjer i hjernen etter en krise, hvorfor folk reagerer så ulikt på dem og hva som hjelper for dem som sliter med etterreaksjoner i måneder eller år etterpå. Du finner episoden nederst i denne saken.
De robuste
Det er flere ting som avgjør hvordan man håndterer krise. Blant annet hvem man er som person og hva man har opplevd tidligere.
– Etter alvorlige voldshendelser ser vi at 50-60 prosent eller mer trenger hjelp i etterkant. Men etter mindre alvorlige kriser klarer de fleste får roet seg ned på egenhånd, forteller Heltne.
Det finnes også en liten gruppe som ikke får spesielt sterke reaksjoner etter kriser.
– Mellom en og fem prosent av oss er det vi kaller robuste. De får ikke noen reaksjoner etter kriser. Vi oppdager dem særlig etter store krisehendelser med mange berørte. Det er ikke noe galt med dem selv om de av og til lurer på det selv. De er rett og slett heldige. De har et nervesystem som er i stand til å håndtere veldig store mengder stress uten at det gir etterreaksjoner, sier Heltne.
Gjenopplever krisen
Når man opplever en krise, flommes hjernen over av stresshormoner. Slik blir kroppen klar til å kjempe eller flykte. Men det er de samme stresshormonene som kan skape problemer senere.
– De delene av hjernen som lagrer minner, er følsomme for stresshormoner. Derfor kan det skje en feillagring. Det resulterer i det vi kaller flashbacks, sier Heltne.
Et flashback oppleves som å bli sugd tilbake til den opprinnelige situasjonen og kan dukke opp når som helst. De kan bestå av synsinntrykk, lyder, lukter og følelser.
– Noen opplever å få sterke flashback i måneder eller til og med år etter hendelsen. Heldigvis klarer vi å hjelpe de fleste som sliter med det, forteller Heltne.
Behandles med øyebevegelser
Behandlingsmetoden EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) brukes for å bli kvitt flashbacks.
– Det er en behandling som går ut på at pasienten henter frem opplevelsene. Samtidig følger de et objekt frem og tilbake med øynene. Det kan være veldig ubehagelig, men etter få repetisjoner forteller pasientene at minnet endrer karakter og blir mindre skremmende, sier Heltne.
Forskere tror at øyebevegelsene gir en aktivering av begge hjernehalvdeler. Det gjør at hjernen klarer å lagre om hendelsene som et vanlig minne.
– Fra å flyte fritt kan man si at minnene tvinges inn i riktig arkivskuff i hjernen. Vi vet ikke sikkert hvorfor det fungerer, men en rekke store studier har bekreftet at behandlingen er svært effektiv mot flashbacks, sier hun.
Kjedelige bruksanvisninger
Tiden rett etter en krise kan bety mye for hva slags reaksjoner man vil få senere. Forskningen viser at det er viktig å få roet ned den sterke stressreaksjonen så raskt som mulig.
Det gjør man ved å få tankene over på noe nøytralt og praktisk.
– Når de delene av hjernen som fokuserer på fakta, tall og resonnering er aktive, ser vi at de automatisk roer ned kjemp eller flykt-reaksjonen, forklarer Heltne.
Derfor kan det hjelpe å løse sudoku, legge kabal eller å lese kjedelige bruksanvisninger rett etter en krise.
– Dette er en del av det vi kaller psykologisk førstehjelp.
En britisk studie viser det veldig godt. Der fikk to grupper se video av stygge trafikkulykker. Den ene gruppen ble satt til å spille Tetris etterpå. Den andre snakket om det de hadde opplevd.
Gruppen som hadde spilt Tetris, slet langt mindre med flashbacks i ettertid.
– Hva man gjør rett etter krisen, kan altså være viktig for hvordan man vil ha det videre, sier Heltne.
Hør episoden her for å lære mer om hva som skjer etter en krise og hva som hjelper eller ikke hjelper for å komme seg videre:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
