Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Teknologien vi ikke vil ha
Når ny teknologi mislykkes, skyldes det ikke alltid at den ikke fungerer som den skal. Noen ganger vil vi rett og slett bare ikke bruke den. Det bør man kunne forutse, mener forsker.
– Hvis vi kan forutsi at en ny teknologi ikke blir tatt i bruk, så er det mye penger å spare, sier forsker Sarang Shaikh. Han og kolleger har utviklet et verktøy som kan sjekke dette.(Foto: Mads Wang-Svendsen)
Det er noe paradoksalt ved vårt forhold til teknologi.
Vi har svært høye forventninger til at ny teknologi skal løse vår tids største utfordringer. Likevel er vi ganske ofte skeptiske til å ta i bruk de nye teknologiske løsningene.
Det mener stipendiat Sarang Shaikh ved NTNU i Gjøvik det er viktig å forutse.
– Klarer vi ikke å forutse om folk vil ta i bruk nye teknologier, kan det gi betydelige tap av både tid og penger, sier han.
Nå har forskeren og hans kolleger laget et verktøy som skal kunne forhindre nettopp det.
Dyr grenseteknologi lite brukt
Shaikh og hans kolleger fikk i oppgave å undersøke hvorfor ny teknologi som ble installert på flyplasser og grenseoverganger over hele Europa for en tid tilbake, er så lite benyttet.
Vi er godt vant med at en menneskelig kontrollør sjekker passet når vi er ute og reiser. Med den nye teknologien går du inn i en slags sluse. Her skannes passet.
En maskin leser av fingeravtrykket og sammenligner passfotoet med ansiktet. Hvis alt er i orden, åpner slusen seg og du slipper ut på den andre siden.
Ny, digital passkontroll kostet mange millioner
EU investerte mange millioner euro for å automatisere kontrollen ved grenseoverganger.
Flere år etter at teknologien ble installert og tilgjengelig i store deler av Europa, er det fortsatt mange reisende som velger ikke å bruke denne dyre teknologien.
– Det er vanskelig å se for seg noe enklere og mer effektivt. Hvorfor er det da likevel så mange som fremdeles foretrekker den manuelle kontrollen? spør forskeren.
«EU-kommisjonen» ba derfor forskere om hjelp til å forstå hvorfor det ble slik – og hvordan man kan unngå det i framtida.
Hvorfor er det mange som heller velger manuell passkontroll på flyplasser?(Foto: Colourbox)
Handler om mer enn selve teknologien
– Før vi kunne utvikle et verktøy som kan forutse om en teknologi vil bli tatt i bruk, måtte vi forstå hvilke faktorer som har mest betydning for om noen velger å bruke en teknologi eller ikke, forklarer Shaikh.
Og akkurat det viste seg å handle om langt mer enn bare selve teknologien.
Forskerne intervjuet brukerne av automatiserte grensekontroller, samt grensevaktene som opererer dem.
Annonse
De identifiserte tre avgjørende faktorer for om reisende ville fortsette å ta i bruk den nye teknologien.
Dette avgjorde om reisende ville bruke teknologien
Brukerprofilen: Hvor gammel er brukeren? Hvilket kjønn er vedkommende? Hvilket utdanningsnivå har hen? Er det snakk om en erfaren reiser eller en førstegangsreisende?
Brukeroppfatning: Hva følte brukeren etter å ha brukt teknologien? Var det en positiv opplevelse? Eller medførte den negative følelser som stress? Fikk vedkommende til å bruke teknologien på en grei måte eller ikke?
Omgivelsene: Hvordan er forholdene i øyeblikket den reisende vurderer å ta i bruk teknologien? Er det lang kø? Lang ventetid? Ser det ut som om bruken er enkel og friksjonsfri, eller oppleves det som en knotete prosess?
Store mengder data fra sosiale medier
I tillegg til intervjuer fra fem pilotstudier rundt om i Europa, fikk forskerne mye verdifull data fra diskusjoner på internett.
– Vi innhentet og analyserte også store mengder data fra sosiale medier. Deretter sammenlignet vi dataene med den vi allerede hadde fra intervjuene. Vi så at det som ble diskutert på internett i stor grad sammenfalt med grensevaktenes opplevelser, sier Shaikh.
Neste steg ble da å slå sammen dataene – for så å involvere maskinlæring.
– Det store spørsmålet nå var om vi kunne generalisere resultatene til også å gjelde teknologier som ennå ikke finnes eller er tatt i bruk, sier forskeren.
Gjør data tilgjengelig for andre forskere
Målet er at hvem som helst som ønsker å utvikle eller innføre en ny teknologi, skal ha tilgang på et verktøy som hjelper dem å vurdere hvordan teknologien vil bli tatt imot.
– På bakgrunn av denne informasjonen, vil de kunne ta bedre avgjørelser for om de skal gå videre med teknologien eller ikke, sier Shaikh.
For å se om det i det hele tatt lar seg gjøre, benyttet forskerne maskinlæring for å trene opp en modell på dataene de hadde samlet inn.
Annonse
Modellen er allerede testet ved flere automatiserte grenseoverganger rundt om i Europa. Der tillot den forskerne å forutse om reisende som aldri før hadde brukt de nye grensekontrollene kom til å velge den automatiserte eller manuelle løsningen.
Funnene så langt tyder på at resultatene lar seg generalisere utover det opprinnelige datagrunnlaget. Modellen kan allerede forutse i hvor stor grad en teknologi vil bli brukt med stor nøyaktighet sammenlignet med tidligere metoder.
Nå håper Shaikh at andre forskere vil benytte seg datasettene han og kollegaene hans har gjort tilgjengelige for allmennheten.
– Da jeg begynte å forske på dette, var mangelen på data en av de største utfordringene vi sto overfor. Nå har vi publisert to sett med data som aldri før har vært tilgjengelig. Disse vil forskere og andre interesserte kunne bruke til å trene opp enda mer avanserte og nøyaktige modeller på i framtida, sier Shaikh.
