Når solen går ned fredag kveld, samles muslimer i Norge for å bryte en måneds lang faste sammen med familie, venner og naboer.

– De fleste går til moskeen før de samles til feiring, forteller Rania Alnahi fra Oslo.

Hun har selv gått uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang den siste måneden.

Det har krevd viljestyrke, men en viktig del av fastetiden er også å øve opp selvdisiplinen, forteller hun.

– Ramadan er en slags årlig service, både for kropp og sjel.

Faste gjør from

– Den religiøse begrunnelsen for faste generelt er knyttet til begrepet taqwa, som gjerne oversettes med gudfryktighet eller gudsbevissthet, forteller forsker Nora S. Eggen på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

I Koranen 2:183-2:187 står dette om faste: «Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige.»

Fasten skal skje i måneden da Koranen ble sendt til profeten Muhammed fra Gud via en engel. Det skjedde i ramadan, den niende måneden i den islamske kalenderen, som følger månens sykluser.

– Dermed knyttes fasten i ramadan til Koranen, selv om den ikke er en begrunnelse for fasten, forklarer Eggen.

Åndelig vekst og selvdisiplin

Slik har det vært gjennom hele islams historie, siden år 610. 

Noen muslimer mener at utvikling og dannelse er det viktigste ved fasten, at mennesker kan vokse åndelig gjennom å avstå fra goder. For dem er det motivasjonen og hensikten til den som faster, som gjør fasten til en religiøs handling, ifølge Eggen.

Andre muslimer begrunner fasten på andre måter. Som at du gjennom å faste blir sosialt og politisk bevisst på hvordan de fattige har det. Faste er også fysisk fostring fordi kroppen trenes i å tåle mer, og det er mental trening i selvdisiplin.

– Disse begrunnelsene kan også forstås som positive konsekvenser av fasten, heller enn begrunnelser for den, mener Eggen.

Islam er ikke den eneste religionen med faste. Det har også jødedommen, kristendommen og hinduismen. 

– Koran-teksten viser at dette er en religiøs praksis med lange røtter. Islamsk faste i ramadan skiller seg ut ved at den varer så lenge, forteller Eggen.

Mer kommersialisert

Når forskning.no snakker med Rania Alnahi, har hun begynt forberedelsene til id, den store festen.

– Barna får gaver. I år har de fått en kalender i nedtellingen til id, forteller hun.

Alnahi er ambivalent til at id blir stadig mer kommersialisert, også her i Norge. Butikkene selger id-pynt. I år lanserte Freia en spesialdesignet sjokolade. Coca Cola har hatt ramadan-logo på sine flasker. 

– Samtidig kan det være fint, særlig for barn. Selv pynter jeg til id på samme måte som mange pynter til jul.

En svensk studie viste at kommersiell reklame for ramadan-produkter førte til ulik respons. Noen oppfattet det som inkluderende, mens andre mente at ramadan ble kommersialisert på butikkenes premisser. Reklamekampanjene utløste også rasisme i sosiale medier. 

Skal bygge opp empati 

I år er Alnahi med på å invitere til id-fest for barn med funksjonsvariasjoner.

– Dette er en gruppe som opplever et dobbelt stigma, både fra storsamfunnet og fra sitt eget miljø.

Disse barna trenger at noen lager en fest for dem, mener hun.

Samtidig er det en viktig del av ramadan å bygge opp empati for andre mennesker som ikke har det like bra som deg selv.

– Det er for eksempel en religiøs plikt å gi til de fattige. De som har trang økonomi, skal også ha mulighet til å feire id og kjøpe nye klær.

I dag er det ofte organisasjoner som ordner dette, og mange muslimer i Norge gir for eksempel pengene til folk i Gaza, forteller hun.

– Målet med ramadan er å komme nærmere Gud og bli et bedre menneske.

Helsen går foran alt annet

Muslimer er pålagt å faste, men det er unntak for flere grupper, som folk på reise, de som er syke, barn og kvinner som har mensen, er gravide, ammer eller nettopp har født, ifølge Nora Eggen. 

I en artikkel på nrk.no ble det nylig slått fast at sykehusleger ser økning i både syreforgiftning ved diabetes, nyresvikt og fallskader under ramadan.

Rania Alnahi har teologisk bakgrunn og jobber som muslimsk samtalepartner i helsevesenet.

Hun er opptatt av at fasten ikke skal være helseskadelig. Hun har selv vært operert for kreft, og da fastet hun ikke. 

– Et grunnprinsipp i islam er å bevare liv og helse. Hvis fasten utgjør en helserisiko, er man religiøst forpliktet til å bryte den. 

Men det finnes et sosialt press om å faste, mener Alnahi.

– Ofte er det mer kulturelt enn teologisk. Mange ønsker å delta i fellesskapet. Da kan det være vanskelig å la være å faste, selv om man egentlig er fritatt.

Færre norske muslimer faster

En global studie har anslått at 93 prosent av verdens muslimer faster under ramadan. I USA faster 80 prosent av muslimene, ifølge en rapport fra Pew Research. 

Tallene er lavere for Norge. 

En undersøkelse fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) i 2023 viste at 50 prosent av muslimer i Norge alltid faster under ramadan, mens 17 prosent faster noen ganger.

Alnahi tror dette har flere forklaringer, som for eksempel at det kan være flere i Norge som tilhører gruppene som er fritatt fra faste. 

Hun tror ikke at de lange, lyse dagene i Norge er en viktig faktor.

 – Det kan være mer krevende om sommeren når dagene er så lange. Men ramadan flytter seg 10–12 dager tidligere hvert år, så det er veldig sjelden at fasten faller på den aller lyseste tiden av året.

Sosialt under ramadan

En faktor som kan ha betydning, kan være det sosiale fellesskapet under ramadan.

– Jeg vil si det er lettere å faste i land der flertallet faster. Der er hele samfunnet tilpasset ramadan, med for eksempel kortere arbeidsdager mange steder. 

I mange muslimske land endres døgnrytmen. På dagtid er det roligere, særlig i varme land. Om natten er folk lenger våkne for å be og spise.

– Ramadan skaper en følelse av fellesskap, litt som adventstiden i Norge, sier Alnahi.

LES OGSÅ

Slik oppsto verdens nest største religion

Et flertall i Norge tror vi har en sjel

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev