618 millioner fat råolje eksporterte Norge i 2025. Det tilsvarer nesten 100 milliarder liter til en verdi av 437 milliarder kroner. Nesten ufattelig mye.
Likevel har bensinprisen krøpet svært nær 30 kroner literen etter at Trump startet krigen sin i Midtøsten for noen uker siden.
Ikke at det var direkte billig før heller. Det tok vel virkelig av under koronaen, og har holdt seg høyt siden.
Så hvorfor i all verden er det så dyrt å tanke opp bensinbilen i Norge?
Are Oust er professor i finansiell økonomi ved NTNU Handelshøyskolen. Han vet svaret.
Liten politisk vilje til å senke prisen
– I Norge subsidierer ikke myndighetene olje og oljeprodukter selv om vi produserer olje, sier Oust.
Myndighetene, mer eller mindre uavhengig av hvilke partier som styrte landet vårt, har ikke prioritert å gi folk flest billig bensin.
Avgiftene er en stor inntektskilde, og skal i tillegg blant annet stimulere oss til å bruke andre transportmidler enn dem som går på fossile brennstoff.
Men dette er jo ikke hele forklaringen.
Oljen bare én firedel av prisen
– Bensinprisen i Norge består av mye mer enn råoljeprisen. I tillegg til råoljen kommer raffinering og frakt, ulike avgifter og bensinselskapenes avanse, sier Oust.
– Bensinprisen i Norge består av mye mer enn råoljeprisen, sier professor Are Oust.(Foto: NTNU)
Et fat olje er på 159 liter. Med en råoljepris på 100 dollar fatet og en dollarkurs på 10, gir det en pris på 6,3 kroner per liter.
– Oljeprisen i seg selv utgjør altså bare omtrent en firedel av dagens pumpepris, sier Oust.
Avgiftene utgjør mer enn halvparten av bensinprisen
Oljen vi eksporterer, og den bensinen vi putter på tanken er jo ikke det samme. Denne oljen må raffineres, det vil si at den må renses og foredles før vi kan bruke den i en tørst bil.
I Norge har vi ett eneste raffineri, på Mongstad. Bensinen må i stor grad kjøpes tilbake fra utlandet med ei krone som for tida er svak.
Men det er avgiftene som virkelig gjør at prisen stiger.
Annonse
– Avgiftene utgjør mer enn halvparten av bensinprisen. De består av veibruksavgift, CO2-avgift og merverdiavgift. Avgiftene utgjør altså til sammen mer enn dobbelt så mye som prisen på oljen gjør, sier Oust.
Upraktisk å redusere avgifter når det er ekstra dyrt
Så kan ikke myndighetene bare sette ned avgiftene på den ferdige bensinen i periodene når det er ekstra dyrt? Men nei.
– Det vil være dyrt og gi unødvendig mye byråkrati om myndighetene skal gå inn og motvirke prisvirkninger i den ene varen etter den andre, sier Oust.
I praksis er det altså ikke så enkelt å variere avgiftene etter oljeprisene på verdensmarkedet. Ikke mye håp om at det skjer, med andre ord. Men Oust ser en løsning.
– Det vil være bedre med skattelette. For eksempel vil en heving av personfradraget være effektivt, sier Oust.
Oppsummert
Til sammen er altså dette årsakene til de høye bensinprisene i Norge:
Liten politisk vilje til å subsidiere bensinen.
Oljen raffineres stort sett til bensin i utlandet, og må kjøpes tilbake.
Avgifter utgjør over halvparten av bensinprisen, dobbelt så mye som råoljen gjør.
