Åtte spermhvaler på ett tonn har på bare noen få uker strandet ved Danmarks kyst og strender.

En slik massestranding av spermhvaler har ikke skjedd på over 30 år. Faktisk er det ti år siden sist en spermhval strandet i Danmark.

– Dette er historisk, sier Peter Teglberg Madsen, professor og hvalforsker ved Aarhus Universitet, til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Det er verdens største dypdykkende rovdyr som har kommet på besøk, så det er jo sprøtt. Men det er også vemodig, for dette er et dyr jeg bryr meg mye om og som jeg har jobbet med i 30 år, sier forskeren.

Sist det var massestranding av spermhvaler i Danmark, var på Rømø for snart 30 år siden. Her strandet 16 spermhvaler i 1996 og 13 i 1997.

– Jeg var nede og så det som biologistudent. Det var sprøtt. Og det var faktisk derfor jeg ble hvalforsker, sier Madsen, som er med på disseksjonene av de strandede hvalene på Fanø.

Spermhvalene kommer fra Nord-Norge. Hvorfor strander så mange av dem i Danmark akkurat nå?

Rotet seg bort på vei fra etegilde til paringsfest

Det er mange teorier og ingen sikre forklaringer på hvorfor dette skjer, skynder Madsen seg å si.

Ifølge den danske hvalforskeren har spermhvalene, som alle er hanner, rotet seg bort på sin rutinemessige ferd fra Arktis og ned mot ekvator, der hunnspermhvalene bor.

– Alle spermhvaler blir født ved pluss minus 40 breddegrader rundt ekvator. Når hannene blir store tenåringer, forlater de gruppen, og så beveger de seg enten mot Arktis eller Antarktis, forklarer Madsen.

Ved polene bruker hannene mange år på å spise seg store på blekkspruter, fisk og hai, for hunnene vil bare pare seg med en hannhval som er stor nok, forteller hvalforskeren.

Når hannspermhvalene har blitt rundt 12 meter lange, setter de kursen mot ekvator igjen for å pare seg med en hunn.

Og sånn er livet for en hannspermhval: Han pendler hele livet mellom etegilde ved Sør- eller Nordpolen og paringsfest rundt ekvator.

Det er på denne turen, som norske forskere har kartlagt, at flere hannspermhvaler har forvillet seg, forteller Madsen.

Når spermhvalene kommer ned fra Norge, svømmer de vanligvis til høyre og svinger vestover og ut i Atlanterhavet når de møter Skottland og De britiske øyer.

Men spermhvalene som har strandet, har i stedet tatt den farlige turen ned gjennom Nordsjøen.

– Og her er det ekstremt vanskelig for dem å komme seg ut. De er ikke bygget for å være på 20 til 30 meters dyp, som det er i Nordsjøen – og absolutt ikke det veldig lave vannet i Vadehavet, forteller Madsen.

Forklaringen på omveien kan ifølge ham være den lange perioden med ekstrem kulde som har kommet med vind fra øst hele veien fra Sibir. Østavinden kan nemlig ha satt noen av spermhvalenes naturlige navigeringssystemer ut av spill.

– Når spermhvalene trekker mot sør, bruker de trolig hørselen sin til å lytte etter lyden fra bølgene som slår inn mot den norske, og muligens den danske, vestkysten for å navigere.

Men på grunn av østavinden har det vært mye mindre støy å styre etter fra bølger som slår inn mot vestkysten.

– Hvis det ikke er noen støy som forteller dem at de skal trekke seg vekk fra kysten, forviller de seg kanskje lenger inn mot Nordsjøen og den danske vestkysten, forklarer Madsen.

Han forteller at de så den samme koblingen mellom hard og langvarig østavind og de 29 spermhvalene som strandet på Rømø i 1996 og 1997. 

Strandede hvaler kan trekke artsfeller med i døden

En tilleggsforklaring på at så mange spermhvaler strander på samme tid, kan være en at det skjer en slags tragisk smitteeffekt blant hvalene.

Spermhvaler er nemlig sosiale dyr. Når det blir høyvann og en strandet hval som fortsatt er i live, får nesa i vannet, vil den sende ut klikkelyder som andre hvaler kan høre på flere kilometers avstand.

Dette kan føre til at de søker mot den strandede hvalen og lider samme skjebne, forteller Madsen.

Ifølge ham er dette en del av forklaringen på de voldsomme massestrandingene av hvaler som skjer av og til. For eksempel strandet rundt 500 grindhvaler på en strand i øygruppa Chatham Islands på New Zealand i 2020.

Madsen opplevde selv fenomenet i mindre skala på Rømø i 1997:

– Da gikk det å trekke løs ett eller to dyr. Men så snart de var ute i havet, snudde de inn mot artsfellene sine og strandet igjen, sier hvalforskeren.

– Noen kaller det en klage- eller dødssang. Men det er feil. De kommuniserer helt sikkert med hverandre, for de er sosiale dyr, og de tiltrekkes av hverandre, men vi aner ikke hva de sier til hverandre, fastslår han.

Naturlig forklaring

Ifølge hvalforskeren er det altså en naturlig forklaring på årets massestranding.

Det har vært spekulert i at vi mennesker kan ha satt spermhvalene ut av kurs med skipsfart og sonarutstyr, men dette er grunnløs gjetting, mener Madsen.

– Det er gjort eksperimenter på hvordan spermhvaler reagerer på sonarutstyr, og det er ingenting som peker i retning av at det skulle føre til at de strander. Så det er usannsynlig, etter min mening, sier han.

I magen på spermhvalen som ble funnet på stranden ved Blåvandshuk fyr, nær Esbjerg, ble det funnet nesten 12 kilo tau, plast og fiskenett, noe som trolig hindret den i å spise, skriver Danmarks Naturfredningsforening.

Men det er ikke noe som tyder på at det er plast og fiskenett som har ført til de mange hvaldødsfallene i det siste.

– Det kan jo hende at vi finner tungmetaller, sykdom, tau eller plast som kan forklare strandingene når vi skjærer opp hvalene og undersøker dem. Jeg er åpen for det.

– Men som forskere og biologer må vi passe oss for å gå ut altfor raskt og konkludere med at det er menneskets skyld når vi ser massestranding av tilsynelatende friske dyr, sier Madsen.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Spermhvaler lever i klaner med forskjellig kultur, ifølge forsker

Dette kan være et av verdens eldste beviser på hvalfangst

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på