På Fensfeltet i Telemark finnes Europas største forekomst av sjeldne jordarter, ifølge en rapport fra Rare Earths Norway.
Sjeldne jordarter er metaller som brukes i elektronikk som mobiler, hard-disker, el-biler og skjermer.
Fensfeltet plasserer Norge på tredjeplass på listen over land med slike metaller, etter Kina og Brasil.
Mineralene brukes i mange produkter som trengs til det grønne skiftet og forsvar.
Nå er Norge og Europa avhengig av å kjøpe dette fra andre land som Kina. Det kan gjøre oss sårbare for deres handelspolitikk.
Mineralfunnet kan vise seg å være Europas nye trumfkort, ifølge NRK.
– Dette er nok litt mer sammensatt enn å bare finne mineraler og å utvinne dem, sier imidlertid Ståle Angen Rye, professor i samfunnsgeografi ved NTNU til forskning.no.
Ståle Angen Rye forsker blant annet på samfunnsengasjement knyttet til mineralutvikling og bærekraftig omstilling.(Foto: NTNU)
Hele verdikjeden i Europa
– EU ønsker å oppnå det som kalles strategisk autonomi, som handler om å sikre verdikjeden, forklarer Rye.
Han forteller at verdikjeden for slike mineraler går hele veien fra leting til resirkulering. Å sikre kjeden innad i Europa innebærer at alle prosessene, fra start til slutt, skal gjøres på europeisk grunn.
– Da trenger man en sikker tilgang til råmaterialer, gjerne fra eget territorium. Og når vi først har materialer på norsk og europeisk jord, så må vi beholde dem her, sier Rye.
– Det krever en helhetlig strategi, og det har Kina hatt over en del år.
På Fensfeltet er de helt i starten av verdikjeden, i lete- og utviklingsfasen.
Kinas fortrinn
– I første omgang handler dette om å redusere avhengigheten til Kina, sier Gørild Heggelund som er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institiutt.
Hun forsker på Kinas miljø-, energi- og klimapolitikk og ser klare vanskeligheter med situasjonen slik den er i dag.
– Utfordringen er at utvinning, produksjon og prosessering er konsentrert til en liten gruppe land, blant annet Kina. Det gir veldig høy forsyningsrisiko hvis noe skulle skje. Den geopolitiske situasjonen vi er i nå gjør at Europa og Norge vil bli mindre avhengige av Kina, forteller Heggelund.
I fjor strammet nemlig Kina inn sin kontroll på sjeldne jordarter, ifølge E24.
Annonse
Siden de eier en så stor del av markedet, kan de i praksis stenge av tilgangen på materialene og som konsekvens gjøre det vanskeligere å produsere forsvarsmateriell.
– I fjor kom Kina med eksportkontroll på en del mineraler og det vil kunne påvirke sikkerhetsaspektet for oss i Europa. Fensfeltet kan bli viktig for Europa fordi man kan få en trygg tilgang på teknologi til grønn industri og forsvar, forklarer Heggelund.
Både Rye og Heggelund beskriver at Kina har et klart fortrinn når det kommer til industri og politikk tilknyttet dette.
– Kina har hatt en veldig langsiktig politikk på utvinning av kritiske mineraler og jordarter. Allerede på 90-tallet sa Kinas leder Deng Xiaoping at «Midtøsten har oljen, Kina har sjeldne jordarter.», forteller Heggelund.
Gørild Heggelund er seniorforsker ved FNI.(Foto: FNI)
Nye utfordringer
Slik det er i dag, henger både Norge og resten av Europa langt etter Kina.
– Man skal utvinne, prosessere, produsere, og ikke minst resirkulere. Teknologien til å gjøre dette må komme fra et sted. Den kan fort komme fra land som Kina, og finansieringen kan også godt mulig komme derfra, forklarer Rye.
Han forklarer at dette er en ny utfordring i Vesten. Tidligere har vestlige land satset på at de globale verdikjedene har vært forutsigbare og har samtidig hatt større kontroll over globale markeder.
– Når den globale maktbalansen er i ferd med å bli forskjøvet, og vi ikke kan kontrollere globale verdikjeder på samme måte, så fungerer ikke dette nødvendigvis til vår fordel på samme måte som tidligere. Dette blir enda mer komplisert om vi ikke lenger kan stole på USA, forteller han.
Men forskerne peker også på et dilemma knyttet til det å flytte hele denne verdikjeden til Europa.
– Fremdeles er klima og energiomstilling på agendaen i veldig mange land, og der kommer vi i et dilemma. For vi trenger kinesisk teknologi til solkraft, vindkraft og elbiler, men hvis vi skal produsere alle disse tingene selv, så blir det mer kostbart og tar lenger tid, sier Heggelund.
– Da blir spørsmålet «hvorfor skal vi fremstille sjeldne jordarter på Fensfeltet hvis det kan gjøres mye billigere i Kina eller i Brasil?», sier Rye.
Fensfeltet ligger i Nome kommune, med rundt 6.500 innbyggere og en utfordrende økonomi. I 2025 var kommunen nær å havne på ROBEK-lista.
Gruvedrift er ofte forbundet med lokal motstand. Det kan for eksempel være misnøye tilknyttet deponering av gruveavfall, slik man har sett i saken om gruvene ved Repparfjorden i Hammerfest.
– Jeg tror det alltid er konfliktfylt å gjøre denne type investeringer. Det kan man ikke unngå og så får man vurdere hvor mye kostnadene med gruvedrift kan reduseres, og om utbyttet er verdt det eller ikke, sier Rye.
Saken i Nome virker imidlertid å skille seg litt ut.
– Det ser ut til å være lite motstand mot dette på Nome. Det er industri og gruver som har skapt bygda og da er gruvedrift noe lokalsamfunnet kanskje har vent seg til, forklarer Rye.
Kan det gå?
– Kan dette funnet være starten på europeisk selvstendighet på mineralfeltet?
– Det kan være det, men dette er ikke noen quick-fix. Hvis du greier å oppnå en god lokal forankring, få sosial aksept og gode politiske prosesser på lokalt nivå, sammen med en gjennomtenkt strategi nasjonalt og fra EU, så kan det nok være mulig. Men det er ikke noe enkelt, sånn sett, sier Rye.
– På kort sikt vil det være veldig utfordrende for vestlige land og Europa å gjøre seg helt uavhengige av Kina. Men hvis man får ut materialer fra Fensfeltet, så kan det kanskje bidra til noe, sier Heggelund.
