For ti år siden hadde helsemyndigheten en stor informasjonskampanje om hjerneslag. Den skulle lære oss å bli mer oppmerksomme på symptomene.
Kampanjen hadde god effekt. Kjennskapet til slagsymptomene økte og flere varslet 113 i kampanjeperioden.
Nå er over 1.000 personer spurt om å velge ut de tre viktigste symptomene fra en lang liste.
Prate, smile, løfte
Resultatene er tankevekkende.
Det mener fagfolk som la fram undersøkelsen fra Ipsos på et arrangement i Arendal denne uka.
68 prosent valgte problemer med å snakke tydelig.
55 prosent valgte problemer med å løfte en arm.
47 prosent valgte vanskeligheter med å smile normalt.
Bare 31 prosent valgte kombinasjonen av de det som er de tre vanligste symptomene som den nasjonale huskeregelen fra kampanjen i 2016 fokuserte på: Prate, smile og løfte.
Kvinner kan mest
Kunnskapshullet er ikke likt fordelt i befolkningen.
42 prosent av kvinnene valgte alle tre tegnene. Nemlig om vedkommende kunne prate tydelig, løfte en arm eller hadde vanskeligheter med å smile normalt. Bare 22 prosent av mennene gjorde det samme.
36 prosent av 18–29-åringene valgte ingen av de tre symptomene.
Kan du løfte armen din? Det bør være et av spørsmålene du stiller til en du mistenker kan ha fått et hjerneslag.(Foto: Shutterstock/NTB).
En kamp mot klokka
Når hjerneslaget rammer, er det ofte en annen person som må forstå og fange opp hva som skjer.
Det er en kamp mot klokka. Det handler om å komme seg på sykehus raskt nok til at man rekker behandling innen tidsvinduet er der for å løse opp en blodpropp.
En blodpropp og blødning i hjernen kan føre til irreversibel hjerneskade eller død hvis man ikke blir raskt behandlet.
Jo raskere diagnosen stilles og behandlingen kommer i gang, desto bedre er prognosen.
Det handler om muligheten til å gå, snakke, være i arbeid, delta aktivt i familien og kunne bo hjemme.
– Hvis man kommer på sykehus innen 60 minutter og får behandling, kan man bli helt frisk. Det må være vår visjon, mener Anne Hege Aamodt.
Hun er spesialist i nevrologi ved Oslo universitetssykehus og University of Liverpool.
Ring innen 15 minutter
Målet til helsemyndighetene er at halvparten av dem som mistenker at noen har et hjerneslag skal ringe 113 innen 15 minutter. Nå ligger vi på 30 minutter.
I 2024 kom 73 prosent på sykehus innen de første fire timene.
– Dette er på linje med våre naboland, og et godt tall i internasjonal sammenheng, forteller Marius Kurås Skram. Han er fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Vi kan likevel spørre oss om det er gjort nok, mener han.
– Hvis man spør de 27 prosent som ikke kom til sykehus innen dette tidsvinduet, vil de nok svare at det ikke er det.
Skram forteller at Helsedirektoratet satt i gang en intern prosess og skal se på hva de kan for å forbedre dette tallet.
Kunnskap er ferskvare
– Kunnskapen om hjerneslag må inn i hele befolkningen. Men kunnskap er ferskvare, mener Aamodt.
Annonse
Hun ønsker seg derfor en ny nasjonal kampanje om symptomene på hjerneslag.
– Vi vet at den forrige kampanjen hadde effekt. Men nå er den begynt å avta.
Mange ulike symptomer
Det er fint å ha noe så enkelt som «prate, smile og løfte» i en kampanje, mener Aamodt.
Samtidig må vi huske at hjerneslag kan ramme mange forskjellige deler av hjernen og derfor gi svært ulike symptomer.
Dette kan for eksempel være plutselige synsvansker, forteller Aamodt.
Koster samfunnet enorme summer
Det handler om mennesker, skjebner og liv. Men det handler også om samfunnsøkonomi.
– Hjerneslag er blant de mest kostnadskrevende tilstandene og kommer på andreplass etter demens, forteller Jonas Minet Kinge.
Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo og har vært med på å estimere at det i 2022 ble brukt 19,4 milliarder kroner på behandling og oppfølging av hjerneslag i helsetjenesten.
I 2050 anslår forskerne at vi vil bruke 44,3 milliarder kroner på denne sykdommen.
Den viktigste årsaken til at kostnadene vil øke så kraftig, er aldring i befolkningen. Hjerneslag er vanligere blant de eldste.
Årsaken til at hjerneslag blir så ressurskrevende, er at det legger stort beslag på helsepersonell. Særlig på pleie i sykehjem og hjemmetjeneste, forteller Kinge.
– Noen kommuner kan dermed få svært store utgifter knyttet til hjerneslag, uten nødvendigvis å ha nok ressurser eller helsepersonell til å håndtere behovet.
Også barn rammes
Selv om det først og fremst er eldre som rammes av hjerneslag, er det viktig å huske at også yngre kan rammes. Til og med barn kan få hjerneslag, selv om det er svært sjeldent, forteller Aamodt.
– Symptomene kan være diffuse. Det kan være hodepine, kvalme, svimmelhet eller plutselige lammelser.
Når noe kommer brått
Inntil en ny kampanje kommer, gjelder fortsatt den gamle huskeregelen, men med forbehold.
Vi må huske mer enn «prate, smile, løfte».
– Når noe kommer helt brått, må vi tenke hjerneslag og ringe 113, sier Aamodt.
– Det er mye bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite.
