– Dagens system fungerer ikke. Norge trenger en offentlig, åpen og universelt utformet symbolbank. Norge henger etter.

Det sier forsker og prosjektleder Juan Carlos Torrado Vidal ved Norsk regnesentral.

Grafiske symboler er visuelle representasjoner av ord og begreper som brukes til å sette sammen setninger.

Flere andre land har valgt mer tilgjengelige løsninger, blant annet hans hjemland Spania.

Denne typen kommunikasjon kan erstatte talespråk

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er ulike måter å kommunisere på. 

Det kan erstatte eller støtte talespråk. 

Eksempler på dette kan være digitale hjelpemidler og apper, grafiske symboler, tegn til tale og kommunikasjonsbøker eller -tavler.

Forskere har nå undersøkt hvordan tilgangen til grafiske symboler fungerer i praksis. 

Forskerne er fra Norsk Regnesentral (NR), Norsk barnebokinstitutt og Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

I rapporten beskriver de dagens ordning som tungvint. De mener den kan skape forskjeller.

Visuell språkstøtte kan være nyttig for mange

Mennesker kan ha behov for ASK av ulike grunner. Det brukes blant annet av personer med funksjonsnedsettelser, hjerneskade eller mennesker på autismespekteret. 

I tillegg brukes det av personer med andre tilstander som påvirker evnen til å bruke talespråk.

Forskning viser også at visuell språkstøtte kan være nyttig for flere enn dem man vanligvis omtaler som ASK-språklige. 

Det kan være små barn i tidlig språkutvikling, flerspråklige, personer med konsentrasjonsutfordringer, eldre mennesker og personer i krise.

En individuell ordning for et felles språk

For noen er ASK en midlertidig støtte. For andre er det et livslangt språk.

Utdanningsdirektoratet anslår at det er rundt 500–600 barn med behov for ASK i hvert årskull i Norge.

I Norge finnes det ikke en felles, åpen samling av grafiske symboler som alle kan bruke. Det finnes heller ingen offentlig standard for slike symboler.

Tjenesten styres i dag av kommersielle aktører. Brukere må søke støtte til dette individuelt gjennom NAV. 

Lisensene gis til enkeltpersoner framfor hele språkmiljøer som barnehager, skoler eller bibliotek.

Ordningen i Norge er dyr i bruk og lite tilgjengelig 

Ordningen beskrives som komplisert, dyr i bruk og lite tilgjengelig. Den kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.

Det gjør det vanskelig å skape inkluderende språkmiljøer. 

I tillegg får ofte ansatte begrenset opplæring, selv når lisenser er innvilget. Dermed kan det bli vanskelig å bruke ASK systematisk i undervisningen.

– Forskning viser til barrierene for ASK-språklige og deres muligheter for samhandling med jevnaldrende. Det kan for eksempel handle om at medelever ikke får opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon, sier Camilla Heimstad-Bergseng.

Hun er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved USN og forsker i prosjektet. Gjennom arbeidet sitt har hun tett kontakt med kommuner og barnehager.

– Opplæring forutsetter jo at ASK er gjort tilgjengelig. Da er det svært uheldig at dette koster penger.

Det handler ikke bare om tegn og symboler

Erfaringene viser at en symbolbank ikke bare handler om tilgang til tegn. Den handler også om barns mulighet til å forstå, delta og kjenne seg igjen i språket.

Barnebokforfatter Veronica Salinas er en av forskerne i prosjektet. 

Da hennes bildebok med grafiske symboler Slem fra Magikon forlag ble tilrettelagt, opplevde de store utfordringer i arbeidet med symbolene.

– Manglende treffsikkerhet i symbolene gjør at barna kan misforstå symbolenes betydning og bruker lengre tid på å navigere i symbolspråket. De mister flyt, rytme og glede i lesingen. De kan føle en lavere grad av identifikasjon, sier Salinas.

Barna kan miste leselysten

Men konsekvensene kan også være større enn det som skjer i selve lesesituasjonen.

– ASK-brukere som ikke får et stabilt, tilgjengelig symbolspråk, risikerer å stagnere i både språkforståelse og kommunikasjon, sier Salinas.

Samtidig viser rapporten at dagens organisering av symbolsystemer kan gjøre ASK-språklige sårbare på andre måter. 

En privat leverandør kan for eksempel legge ned et program. Da kan barn miste tilgang til mange av symbolene de har lært å bruke. De mister dermed deler av språket sitt. 

Flere deltakere i studien forteller om slike opplevelser.

Andre land har valgt en annen modell

I Norge er ASK i stor grad organisert som et individuelt tiltak. Flere andre land har valgt en annen tilnærming. De har etablert åpne symbolbanker.

I Spania finnes en nasjonal og offentlig løsning kalt ARASAAC. Det inneholder grafiske symboler, pedagogiske ressurser og opplæringsmateriell. 

Symbolene brukes ikke bare i skolen. De brukes også i litteratur, arbeidsliv og i det offentlige rom. Sverige har en tilsvarende modell gjennom Bildstöd.

Torrado Vidal beskriver hvordan den spanske løsningen fungerer:

– ARASAAC er en offentlig digital bank for grafiske symboler. Den oppdateres daglig av praktikere som også lager nytt materiale etter behov, sier han.

Dette gjør det mulig å etablere et felles symbolspråk på tvers av sektorer.

– Et barn som lærer disse symbolene, kan bruke det samme språket overalt i landet – ikke bare i skolen og biblioteket. De kan også bruke det på sykehus, i møte med kommunen eller i butikken, sier forskeren.

Dette er et språkpolitisk spørsmål

Spørsmålet om en nasjonal symbolbank handler om mer enn teknologi og lisensordninger. 

Funnene i prosjektet viser hvordan tilgangen til grafiske symboler i dag er organisert. De viser også hvilke konsekvenser det kan få i praksis.

Dagens individbaserte modell er basert på enkeltvedtak og kommersielle lisenser. Det kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.

Det reiser ifølge forskerne bak den nye rapporten et grunnleggende spørsmål:

Skal ASK forstås som et individuelt hjelpemiddel – eller som en del av infrastrukturen som gjør deltakelse i samfunnet mulig?

Forskerne bak rapporten anbefaler at en nasjonal, offentlig løsning utredes videre. For mange vil utfallet av dette ha betydning for om språket de er avhengige av, er tilgjengelig der de lever og lærer.

Referanse:

Camilla Heimstad-Bergseng mfl.: Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge: Sluttrapport. Norsk regnesentral, 2026. Sammendrag. Doi.org/10.21353/0m99-ms69

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Regnesentral

Norsk regnesentral er én av 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt innhold. Her kan du lese mer om ordningen.