Hver tredje musiker på Roskilde spiller pop: – Musikk er blitt big business
Pop tar stadig mer plass på festivallisten, ifølge en ny opptelling. Her forklarer en forsker hvorfor popen er i ferd med å gå forbi hiphop, rock og elektronika.
Medina, PinkPantheress, Aamarae og Julie Pavon. Roskilde Festival 2024 er fullt av popdronninger – og konger, for den saks skyld.
Faktisk er pop den desidert mest populære sjangeren på festivalen med hele 58 artister av totalt 186 musikalske innslag på årets program – noe som betyr at hver tredje opptreden tilhører popsjangeren.
Det er nesten dobbelt så mange som den nest mest populære musikksjangeren, hiphop. Det viser en ny opptelling.
Det har lenge vært kjent og omdiskutert at pop for lengst har gått forbi både rock og folk – som var svært populære sjangre da festivalen startet i 1971 og i mange år fremover.
Ifølge Morten Michelsen, professor og musikkhistoriker ved Aarhus Universitet, er det blant annet fordi den skaper en helt spesiell stemning:
– Popmusikk handler ofte om å gi publikum en god opplevelse. Det er morsomt og lystbetont og gir oss mulighet til å gi slipp på bekymringene og forsvinne inn i en annen verden for en stund, sier han.
I tillegg har sjangeren med årene blitt en paraply for mange forskjellige typer musikk, forklarer Michelsen:
– Popbegrepet er blitt utrolig bredt i løpet av de siste 20 årene. Det er blitt plass til artister som den amerikanske sangerinnen SZA, som er på Roskilde-programmet i år, og som blander elektroniske beats med hiphop, R&B og pop, samt de mer klassiske popartistene som Medina. Det gjør at flere kan relatere seg til pop.
Hvis man skal snevre inn hva som kjennetegner pop, er det ifølge Morten Michelsen følgende:
– Ofte kvinnelige sangere som uttrykker følelser og seksualitet gjennom musikk drevet av elektroniske beats, kombinert med innslag av dyp bass og synthesizer-akkorder på pianoet.
Pop omfavner kapitalismen
Pop representerer også et oppgjør med noen av rockens aktivistiske budskap fra 1970- og 1980-tallet.
Den gang satte rockemusikerne seg i opposisjon til det etablerte samfunnet, for eksempel ved å ta avstand fra kapitalisme og forbrukskultur gjennom en slags «hippieaktivisme».
– Selv om det kan diskuteres hvor progressivt det var å spille gitar og ruse seg og samtidig hevde at man var mot kommersialisme, var det en stor del av rockens selvfortelling. Popmusikere har i stedet akseptert at musikk er big business. Det handler om å lage god musikk og tjene penger på det, sier Michelsen.
Selv om all musikk kan være kommersiell, er det forskjell på hvordan musikkbransjen behandler ulike sjangre, forklarer han.
– Det er for eksempel utrolig vanskelig å leve av å være eksperimentell jazzmusiker i et lite band. Men popstjerner kan være godt betalt, og generelt er mange popartister flinke til å bruke seg selv som merkevare på sosiale medier og andre steder, sier musikkhistorikeren.
Vil ha hiphop og champagne i håret
Vår opptelling viser at hiphop-sjangeren tar andreplassen på Roskilde-programmet i år, med 30 artister.
Ifølge Morten Michelsen skyldes Roskildes prioritering av sjangeren blant annet at hiphop har blitt mer mainstream de siste 20-30 årene.
– Hiphop startet som noe vilt og banebrytende da Run-DMC dukket opp med sine politisk radikale tekster på 80-tallet, og N.W.A introduserte gangsterrappen med sin ikoniske låt «Fuck Da Police». Men i dag er hiphop blitt mainstream og noe som også den øvre middelklassen har omfavnet, sier Morten Michelsen.
Rap og hiphop hyller individet, penger og forbruk, noe popmusikken også gjør.
– Mange hiphop-artister dyrker seg selv og viser hvor kule og rike de er. De går med pels, store gullkjeder og heller champagne i håret, og det er noe mange ungdommer liker, forklarer Michelsen.
Generelt er det flere paralleller mellom hiphop og pop, utdyper han.
– Festen er utgangspunktet for begge sjangre. Derfor er hiphop også blitt mer poppete. Det ser vi for eksempel hos Gilli, som opptrer på Orange Scene i år. Han er en slags hybrid mellom hiphop og pop.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
