– De fleste psykopater lever i gråsonen mellom å være tilsynelatende «normale» samfunnsborgere og være grenseoverskridende, sier psykologspesialist Pål Grøndahl. De er ikke så enkle å avsløre som enkelte medier vil ha det til, mener han.
– De fleste psykopater lever i gråsonen mellom å være tilsynelatende «normale» samfunnsborgere og være grenseoverskridende, sier psykologspesialist Pål Grøndahl. De er ikke så enkle å avsløre som enkelte medier vil ha det til, mener han.

Det er titusener av psykopater i Norge. De er vanskelige å avsløre

De har oppblåst selvbilde og lite empati. De manipulerer og svindler andre. Det er titusener av dem i Norge. Men de kan være vanskelige å avsløre, sier psykolog Pål Grøndahl i sin nye bok om psykopati.

Psykologspesialist Pål Grøndahl mener mye av det vi leser og ser på film og TV om personer med psykopatisk personlighetsforstyrrelse er misvisende.

Han misliker sterkt medieoppslag som: «Er sjefen din psykopat?», «Ti tegn på at din partner er psykopat» eller «Slik avslører du psykopaten».

– Det påfører ofrene dårlig samvittighet. De tenker at de burde ha gjennomskuet personen tidligere, sier Grøndahl.

Men det er langt ifra så lett som tabloidpressen vil ha det til, mener han.

Utøver gradvis mer makt

Mange psykopater har mange, intense og kortvarige forhold til andre. Men: 

– Man kan være sammen med en psykopat lenge før man aner lunten, slår han fast overfor forskning.no. 

Vi møter ham på Deichman bibliotek i Oslo i det boken hans, «Psykopatiske personligheter», lanseres.

I starten er psykopater sjarmerende. Gode på å peile seg inn på hvilke behov du har. Snakker deg etter munnen. Overvelder deg med ytre tegn på hengivenhet.

Det skjer en gradvis utvikling i de fleste relasjoner, derfor blir maktutøvende tiltak normalisert, understreker Grøndahl, som har en doktorgrad i rettspsykiatri.

I en årrekke har han vært rettspsykiatrisk sakkyndig.

Boken utgis på Universitetsforlaget og er basert på forskning og erfaringer fra hans egen praksis.

Føles som å gå på glasskår

Psykopater er kontrollerende og mistenksomme.

– Etter hvert blir det så trangt i forholdet, handlingsrommet så innskrenket. Det føles som å gå på glasskår. Helt til du tenker at dette er helt sprøtt, jeg må spørre andre om det jeg opplever er riktig, forteller Grøndahl.

Men det kan være vanskeligere å bryte ut enn utenforstående kan forestille seg. Psykopatens versjon er at det er du som er problemet.

«Du er syk og svak, og jeg som har gjort alt for deg», er psykopatens svar.

Det kan gå lenge før offeret gjennomskuer løgnene, ifølge Grøndahl.

Ofte er man blitt ekstremt isolert, og ser ikke før i etterpåklokskapens lys hvor ekstremt uholdbart forholdet var.

Blitt lurt flere ganger

I sin praksis har han møtt mange personer med psykopatisk personlighetsforstyrrelse. Både pasienter og personer han har undersøkt rettspsykiatrisk.

– Jeg har selv blitt lurt flere ganger av mennesker som jeg i ettertid skjønte at hadde uttalte psykopatiske trekk, sier han.

– Ofte skjønner du ikke før senere at personen du hadde inne på kontoret nok hadde en psykopatisk personlighetsforstyrrelse, forteller han.

Når han får tenkt seg om, faller brikkene på plass.

Grøndahl gir i boken flere eksempler på klienter han har blitt lurt trill rundt av, med høy psykopati.

– Det var ukomfortabelt og underlig. Bisarre opplevelser, forteller Grøndahl.

Den ene hadde bestilt en psykiatrisk uttalelse, men han betalte aldri, selv om han bedyret at han skulle betale. Selv ikke da kravet ble sendt til inkasso.

Psykopati:

Psykopati er ingen diagnose. Brukes i dag som et psykologisk samlebegrep som ble utviklet for rundt 30 år siden. Begrepet brukes utenfor de to diagnosesystemene som finnes i Europa og USA. 

Psykopati består av to deler:

Halvparten av diagnosen består av en følelsemessig del, restene er atferd. Følelsemessig dimensjon: De er arrogante, narsissistiske, har et oppblåst selvbilde, og lite medfølelse og forståelse for andres følelser. De blir lett krenket når de ikke får viljen sin.

Atferd: De manipulerer og gjør i antisosiale handlinger mot andre.

I moderne psykopatiforskning er det utviklet en sjekkliste som kalles Psychopathy Checklist - revised (PCL-r). Der har man listet opp 20 kriterier som kan være til stede, kanskje til stede og helt sikkert til stede ved psykopati.

(Kilde: Psykopatiske personligheter, av Pål Grøndahl)

Har behandlet ofre for psykopater

– Har du noen gang diagnostisert noen med lidelsen og fortalt dem det?

Han tenker seg om lenge.

– Nei, det har jeg nok aldri gjort. De oppsøker sjelden hjelp for dette. De kommer snarere av andre grunner, som at de sliter med angst og depresjon, sier Grøndahl.

Men han har behandlet flere ektefeller, samboere og barn av psykopater. 

Barn som har blitt utnyttet og jobbet gratis i familiebedriften mot tomme løfter om å få overta.

Hvor finner vi flest psykopater?

Forskere regner med at om lag 1 prosent av Norges befolkning har psykopatisk personlighetsforstyrrelse. Det utgjør 55.000 mennesker. 

Men hvor er alle disse?

– De fleste lever i gråsonen mellom å være tilsynelatende «normale» samfunnsborgere og være grenseoverskridende eller kriminelle, mener Grøndahl.

Til sammenligning er det bare rundt 3.000 innsatte i norske fengsler til enhver tid.

Bare en liten brøkdel begår alvorlige lovbrudd som vold eller økonomiske underslag, som det blir en straffesak av.

Mange i lederjobber og politikken

Personer med psykopatiske personligheter trekkes til lederjobber og politikken.

– Det er nok fordi de liker oppmerksomhet og medieomtale. Flere ressurssterke mennesker med psykopati kan ha gode talegaver og tåler å stå i mediestormer, sier Grøndahl.

De er i sitt ess i jobbintervjuer og er eksperter på å selge inn seg selv.

– Derfor bør man være litt på vakt. Er kandidaten veldig skråsikker på at han/hun er perfekt for stillingen? Da er det lurt å bruke tid på å ta en beslutning om ansettelse, sier han.

Han har tidligere fjern-diagnostisert Donald Trump som, om ikke psykopat, så i hvert fall ondartet narsissist. Flere forskere var ikke i tvil om dette, etter stormingen av kongressen i USA i januar for snart tre år siden.

De smarte når langt

Nå pensjonert rettspsykiater Randi Rosenqvist mener det er et problem med psykopati-forskningen at det stort sett bare er forsket på kriminelle. 

Det hadde vært veldig spennende å forske mer på de vellykkede psykopatene, sa Rosenqvist i et intervju med forskning.no i 2019.

Det er viktig å si det er en del av dem også, mener hun. Noen er kanskje bare veldig flinke til ikke å bli tatt. De kan bli både folkeforførere og aksjespekulanter.

– Når journalistene omtaler noen personer som «finansakrobater», tenker jeg det er en økonomisk måte å omtale psykopater på uttalte hun.

Gjengledere

Psykopater har høyere sannsynlighet for å drive med økonomisk svindel. Såkalt hvitsnipp-kriminalitet, bekrefter Grøndahl.

– Mange av dem som har startet økonomisk pyramidespill, er nok i denne gruppen, sier han.

Psykopater er også oftere gjengledere i kriminelle nettverk.

– Det sier seg selv at du er fryktløs og ganske blottet for empati når du kan få deg til å bestille drap begått av barn, sier Grøndahl.

Og sikter til den såkalte Reven, lederen for Foxtrot-nettverket i Sverige. Men Grøndahl har riktignok aldri truffet ham.

Bør bli diagnose igjen

I dag er ikke psykopat lenger noen offisiell diagnose i Norge.

– Den ble fjernet i 1992. Grunnen var at man ikke likte moralvurderingen som ligger i begrepet. I USA fikk også volds- og drapsdømte med diagnosen høyere straff enn andre. 

Mange mente det var stigmatiserende, forklarer han.

Nå tar Grøndahl til orde for å få begrepet inn i varmen igjen. Det er noe av hensikten hans med å utgi boken. 

Psykopatisk personlighetsforstyrrelse bør anerkjennes som en egen diagnose, mener han.

– Det er en svært alvorlig personlighetsforstyrrelse, som vi må ta på alvor. Det vil være å henge bjellen på katten.

Ikke sjelden benyttes sjekklister på psykopati i sakkyndighetsvurderinger. 

Da bør det heller bli en diagnose fremfor en stigmatiserende karakteristikk, syns han.

Mulig å behandle?

– Men er den mulig å behandle?

– Det er vanskelig, men ikke umulig å behandle enkelte personer med psykopatisk personlighetsforstyrrelse, sier Grøndahl.

Han skriver inngående om behandling av psykopati i boken, men det er ikke bare oppløftende lesning.

Genetisk sårbarhet

Forskere vet ikke nok om hva forstyrrelsen skyldes. 

De regner med at genetisk sårbarhet utgjør hele 50 prosent av årsaken til psykopatisk personlighetsforstyrrelse.

– Resten modifiseres av miljømessige forhold, som vanskelige oppvekstvilkår, kanskje med en forelder som selv er psykopat. Det er vanskelig å skille hva som utgjør hva, sier han.

Kan kanskje forebygge i ung alder

Derfor har Pål Grøndahl mer tro på å sette inn tiltak overfor utsatte barn.

– Barn er mer plastiske, mer påvirkelige. Det kan ha en forebyggende effekt hvis man setter inn tiltak tidlig i sosialiseringsprosessen.

Det er mulig å gjenkjenne tidlige tegn på en mulig begynnende antisosial atferd.

– Barn som fremstår som følelseskalde, som ikke forstår at de skal være snille med andre, kan man kanskje forsøke å forhindre at utvikler seg til å bli helt antisosiale, mener han.

Men da skal mye klaffe, og foreldrene må godkjenne utredning.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

Pål Grøndahl: «Psykopatiske personligheter», bok utgitt av Universitetsforlaget 24. oktober 2023.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS