Artikkelen er oppdatert med salgssummen.

En steintavle med de ti bud ble solgt på auksjon i New York 18. desember. Prislappen endte på 57 millioner kroner, ifølge auksjonshuset Sotheby's, skriver NTB.

Tavlen skal vise en versjon av de samaritanske ti bud: En svært lik versjon av de budene vi kjenner til, men med blant annet et ekstra bud om å bygge tempel på Garisim-fjellet. Steintavlen er fra en gang mellom 300- og 800-tallet e.Kr., ifølge Sotheby's. 

Den ble angivelig funnet i 1913 i det som nå er Israel. Men flere eksperter, deriblant en norsk professor, reiser tvil om både alder og opprinnelse.

Sotheby's anslo på forhånd at den ville gå for mellom 11 og 23 millioner kroner, men det siste budet lød på 48 millioner.

Inkludert avgifter måtte den nye eieren dermed bla opp 57 millioner kroner for tavlen.

Røde flagg

Den amerikanske professoren Chris Rollston har skrevet en lang tekst hos avisa Times of Israel om det han mener er mulige røde flagg. Han bruker den latinske frasen caveat emptor, som altså betyr at kjøperen må være forsiktig. 

– Opphavshistorien virker suspekt, sier Torleif Elgvin til forskning.no. Han er professor emeritus i teologi ved NLA Høgskolen. 

Elgvin sier at han ikke sannsynliggjorde mulige usikkerheter ved steintavlen forrige gang forskning.no omtalte den. Han har tidligere jobbet med å avsløre falske dødehavsruller, som altså er tidlige jødiske tekster funnet i huler ved Dødehavet. 

Så hva mener fagpersonene er usikkert? 

Ikke arkeologisk kontekst

Både Elgvin og Rollston trekker fram at denne steinen ikke er funnet eller beskrevet i en arkeologisk kontekst. Dermed vet man ikke noe om steinen før den ble kjøpt av en arkeolog på 1940-tallet. 

Ifølge Sotheby's hevdet den opprinnelige selgeren av steinen på 1940-tallet at steinen ble funnet i 1913 under arbeid med jernbanen. Etter det skal den ha blitt brukt som dørterskel.

– De var få samaritanere igjen i området i 1913, men folk visste at gamle inskripsjoner kunne være verdifulle, sier Elgvin. 

Hvis steinen og inskripsjonen var synlig som terskelstein, synes Elgvin det er rart at  at ingen andre hadde hørt om steintavlen før på 1940-tallet. 

Rollston trekker fram at det ikke finnes noen bilder eller andre spor av steinen før 1940-tallet.

Chris Rollston peker også på at tavlen mangler et bud. Dette mener han at gjør steinen suspekt fordi slike avvik kan gjøre kopier mer interessante, ifølge han. 

Elgvin mener det er større sjanse for at dette er en forfalskning enn at den er ekte, men at det er nesten umulig å slå det fast. 

– Å bekrefte eller avkrefte autentisitet på en steininskripsjon, er svært vanskelig. 

Forfalskninger?

Området som utgjør dagens Israel og Palestina, har svært lange og dype historiske røtter. Det har vært viktig både strategisk og religiøst i flere tusen år. 

Antikke gjenstander derfra er ettertraktede. Elgvin forteller at forskere på hans fagfelt ofte er mistenksomme overfor gjenstander som kommer fra det åpne markedet og at dette har forsterket seg de siste tiårene. 

– På antikvitetsmarkedet i Jerusalem kan du for eksempel finne påståtte ekte krukker fra antikken, men 99,5 prosent er falske, anslår Elgvin på generelt grunnlag. 

The New York Times har også omtalt mulig usikkerhet rundt denne steintavlen. Brian Daniels er forskningssjef ved Penn Cultural Heritage Center i Philadelphia i USA. 

Han trekker også fram at det svært mange forfalskninger fra denne delen av verden, men at det er en mulighet for at den er ekte. 

– Kanskje den er autentisk og at dette er et virkelig historisk funn, sier han til avisa. 

Torleif Elgvin sier at det er mange autentiske gjenstander fra antikken som er gravd opp av gravrøvere, men at det da mangler arkeologisk kontekst. 

Datering

Elgvin trekker også fram at han synes dateringen av steinen og skrifttypen er problematisk. 

Basert på denne typen skrift, som Sotheby's omtaler som paleo-hebraisk, så dateres steinen til 300 til 800 e.Kr. 

Men Elgvin sier at teksten heller bør omtales som middelalder-samaritansk. 

– Dette er en videreutvikling av den gammel-hebraiske skrifttypen, som ble brukt fram til det andre århundret f.Kr. 

Skrifttypen som er på steintavlen, stammer fra en senere periode, mener Elgvin.

– Dette plasserer steinen nærmere 800 enn 300 e.Kr. Kanskje nærmere 1000 e.Kr. 

Hvis den er en moderne kopi, kan bokstav-typen være kopiert fra andre kjente samaritanske innskrifter, mener Elgvin. Chris Rollston går igjennom flere slike skrifter på sin blogg. 

Auksjonen går av stabelen hos Sotheby's kl 16.00 norsk tid, 18. desember. 

Sotheby's: Full støtte til at den er ekte

Sotheby's talsperson har svart forskning.no i en epost hvor kritikken fra Elgvin og Rollston legges fram. Hele svaret ligger i boksen under. 

Ifølge auksjonshuset gjør de regelmessige undersøkelser og etterforsker bakgrunnen til gjenstander (due dilligence) før de inngår avtaler om å selge dem, og det gjaldt også i dette tilfellet. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Oppdatert 19.12.24 kl. 09.44: Etter at steintavlen ble solgt, er artikkelen oppdatert med salgssummen.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på