15 år etter 22. juli: Økende motstand mot like­stilling, mangfold og inkludering

Ny bok viser at det er en økende motstand mot verdier som likestilling, mangfold og inkludering i norsk offentlighet.

– Det er blitt mer legitimt å ytre illiberale holdninger. Det gjelder også blant politikere, kommentatorer og andre samfunnsdebattanter.

Det sier sosiolog og forsker Katrine Fangen. Hennes forskning de siste fem årene er basert på 27 dybdeintervjuer med mennesker som er sterkt kritiske til innvandring.

Hun har også analysert en rekke tekster og fora på nett. Motstanden mot liberale verdier særlig rettes mot fire områder:

1. Likestilling og skeives rettigheter.

2. Innvandring og mangfold.

3. Kunnskapsinstitusjoner.

4. Internasjonalt samarbeid.

– Det handler mye om frykt for tap av kontroll

Selv om temaene er ulike, bygger de ofte på de samme grunnleggende bestanddelene.

– Det handler mye om frykt for tap av kontroll. Tap av nasjonal identitet, tap av tradisjoner eller tap av kulturelle verdier, sier Fangen.

Et annet fellestrekk er mistillit til etablerte institusjoner.

– Skepsis til akademia, medier og politiske eliter er gjennomgående. Jeg ser det hos mange av dem som fremmer disse meningene, sier forskeren.

Framveksten av sosiale medier, podkaster og alternative nettsider har forsterka denne utviklinga, påpeker hun.

Ytringer får stå i fred

I slike kanaler er det ofte de mest motstridende stemmene som har størst rekkevidde.

Dette medfører et inntrykk av at oppfatningene er mer utbredt enn de faktisk er, ifølge sosiologen.

– Mange kommentarfelt får dessuten stå uten moderering, sier Fangen.

Når ideer ikke blir sagt imot, kan de framstå som mer akseptable for mange, mener hun.

– Algoritmene i sosiale medier bidrar også til å spre innhold som er overskridende og ytterliggående.

Norge: Fortsatt et av verdens sterkeste demokratier

Fangen ser en økende motstand mot liberale verdier i norsk offentlighet.

Hun understreker allikevel at Norge fortsatt skiller seg fra en del land der slike ideer er blitt mye tydeligere omsatt til politikk.

– Norge er fortsatt et av verdens mest stabile demokratier. Nettopp derfor er det så interessant – og ikke minst veldig viktig – å undersøke og forstå hvorfor denne typen holdninger har såpass stort gjennomslag også her, sier hun.

Normaliseringa av det illiberale tankegodset skjer ofte gjennom en språklig forskyvning, forklarer hun. Liberale verdier framstilles som elitistiske, ideologiske og i strid med «folkets» interesser.

Viktig å stå imot hets av minoriteter

Når flere blir negative til liberale verdier, blir det særlig viktig å skape samfunn og nasjoner der alle føler seg inkludert, og å stå opp mot hets av minoriteter, mener forskeren.

Fangen advarer mot en utvikling der motstanden mot det liberale demokratiet kan gå fra å være meninger og ord til å bli faktisk politikk.

– Da vil vi kunne se en innskrenkning av minoriteters rettigheter. Vi vil også se begrensinger på internasjonalt samarbeid og politisk styring av utdanning, forskning, medier og rettssamfunnet, sier forskeren.

Referanse:

Anders Ravik Jupskås (redaktør): Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand (PDF). Scandinavian University Press, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Spenningen mellom ukrainsk og russisk har nådd norske klasserom

• 

  Tarmkreft er nå den dødeligste krefttypen blant unge voksne i Norge: – Peker mot endringer i livsstil og ytre risikofaktorer

• 

  Hva skjer når hjernen tenker? Et vindu i skallen på en mus kan gi svar

• 

  Til tross for at ingen får fiske i Oslofjorden:– Bunnen er nærmest død

• 

  Nå kan forskere lytte til celleforandringer: Kan gi økt forståelse av Alzheimers og Parkinsons sykdom

• 

  Hvordan blir en bakterie motstandsdyktig mot antibiotika?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER