Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
15 år etter 22. juli: Økende motstand mot likestilling, mangfold og inkludering
Når ideer ikke blir sagt imot, kan de framstå som mer akseptable for mange, mener sosiolog Katrine Fangen.
– Skepsis til akademia, medier og politiske eliter er gjennomgående, sier Katrine Fangen.
(Foto: Erik Engblad / UiO)
Ny bok viser at det er en økende motstand mot verdier som likestilling, mangfold og inkludering i norsk offentlighet.
Illiberale holdninger
Dette er politiske synspunkter og atferd som ikke er forenlige med verdiene i et liberalt demokrati.
Slike holdninger kjennetegnes gjerne av:
En svekket rettsstat.
Manglende respekt for uavhengige institusjoner, som domstoler og medier.
Begrensede friheter. For eksempel motstand mot grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
Polarisering: En tendens til å mistro etablert politikk og demokratiske spilleregler. Ofte til fordel for populistiske eller autoritære strømninger.
– Det er blitt mer legitimt å ytre illiberale holdninger. Det gjelder også blant politikere, kommentatorer og andre samfunnsdebattanter.
Det sier sosiolog og forsker Katrine Fangen. Hennes forskning de siste fem årene er basert på 27 dybdeintervjuer med mennesker som er sterkt kritiske til innvandring.
Hun har også analysert en rekke tekster og fora på nett. Motstanden mot liberale verdier særlig rettes mot fire områder:
Likestilling og skeives rettigheter.
Innvandring og mangfold.
Kunnskapsinstitusjoner.
Internasjonalt samarbeid.
– Det handler mye om frykt for tap av kontroll
Selv om temaene er ulike, bygger de ofte på de samme grunnleggende bestanddelene.
– Det handler mye om frykt for tap av kontroll. Tap av nasjonal identitet, tap av tradisjoner eller tap av kulturelle verdier, sier Fangen.
Et annet fellestrekk er mistillit til etablerte institusjoner.
– Skepsis til akademia, medier og politiske eliter er gjennomgående. Jeg ser det hos mange av dem som fremmer disse meningene, sier forskeren.
Framveksten av sosiale medier, podkaster og alternative nettsider har forsterka denne utviklinga, påpeker hun.
Ytringer får stå i fred
I slike kanaler er det ofte de mest motstridende stemmene som har størst rekkevidde.
Dette medfører et inntrykk av at oppfatningene er mer utbredt enn de faktisk er, ifølge sosiologen.
– Mange kommentarfelt får dessuten stå uten moderering, sier Fangen.
Når ideer ikke blir sagt imot, kan de framstå som mer akseptable for mange, mener hun.
– Algoritmene i sosiale medier bidrar også til å spre innhold som er overskridende og ytterliggående.
Norge: Fortsatt et av verdens sterkeste demokratier
Fangen ser en økende motstand mot liberale verdier i norsk offentlighet.
Hun understreker allikevel at Norge fortsatt skiller seg fra en del land der slike ideer er blitt mye tydeligere omsatt til politikk.
– Norge er fortsatt et av verdens mest stabile demokratier. Nettopp derfor er det så interessant – og ikke minst veldig viktig – å undersøke og forstå hvorfor denne typen holdninger har såpass stort gjennomslag også her, sier hun.
Normaliseringa av det illiberale tankegodset skjer ofte gjennom en språklig forskyvning, forklarer hun. Liberale verdier framstilles som elitistiske, ideologiske og i strid med «folkets» interesser.
Viktig å stå imot hets av minoriteter
Når flere blir negative til liberale verdier, blir det særlig viktig å skape samfunn og nasjoner der alle føler seg inkludert, og å stå opp mot hets av minoriteter, mener forskeren.
Fangen advarer mot en utvikling der motstanden mot det liberale demokratiet kan gå fra å være meninger og ord til å bli faktisk politikk.
– Da vil vi kunne se en innskrenkning av minoriteters rettigheter. Vi vil også se begrensinger på internasjonalt samarbeid og politisk styring av utdanning, forskning, medier og rettssamfunnet, sier forskeren.
Referanse:
Anders Ravik Jupskås (redaktør): Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand (PDF). Scandinavian University Press, 2026.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
