Denne artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre - les mer.

Hvis du stadig nipper til en boks med brus eller energidrikk, blir tannemaljen skadet permanent. 20 prosent av elever i en undersøkelse oppga at de drikker usunn syreholdig drikke daglig.
Hvis du stadig nipper til en boks med brus eller energidrikk, blir tannemaljen skadet permanent. 20 prosent av elever i en undersøkelse oppga at de drikker usunn syreholdig drikke daglig.

Ungdom ble spurt om tannpuss hindrer syreskader på tennene. Svært mange tok feil

Ungdom har fått med seg rådene om forebygging av hull i tennene, men mange tror at det samme gjelder for å unngå syreskader.

Unge i dag får heldigvis færre hull i tennene enn før. I flere år har forekomsten av karies gått ned. 

Tannhelsetjenesten og helsemyndighetene har informert befolkningen om hvordan karies kan forebygges. Tannpuss to ganger daglig med bruk av fluortannkrem har gjort underverker.

Men samtidig har forekomsten av syreskader økt. Befolkningen drikker mer brus enn tidligere, og energidrikkenes inntog i det norske markedet har ført til et stort og hyppig inntak av syreholdig drikke for mange.

– Har man først fått syreksader må man leve med dem, sier Elisabeth Lind Melbye, seniorforsker ved TkRogaland.
– Har man først fått syreksader må man leve med dem, sier Elisabeth Lind Melbye, seniorforsker ved TkRogaland.

Dette var noe av bakteppet for forskningsprosjektet til Elisabeth Lind Melbye og Vibeke Hervik Bull. De satte i gang med prosjektet i 2018. De er begge forskere ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRogaland).

Subjektiv og objektiv kunnskap

Elisabeth Lind Melbye er klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker ved TkRogaland. Hun har lang erfaring med forskning på barn og unges matvaner.

Det er ikke forsket særlig på kunnskap om syreskader i Norge tidligere. Forskerne ønsket å finne ut om det var forskjeller mellom det ungdom sier at de kan om syreskader og hva de faktisk kan. 

– Vi fant da ut at ungdom selv rapporterer at de kan en del om syreskader. Men når vi stilte spørsmål om faktabasert, objektiv, kunnskap, så vi at det var en del mangel på kunnskap, sier Melbye.

Spørsmål om hvor mye de selv tror de vet kunne være av typen: «Jeg vet hva syreskader er» og «Jeg vet hvordan syreskader oppstår». Der skulle elevene svare hvor enige eller uenige de var i utsagnene. 

Det går ikke an å få tilbake emaljen som er etset vekk. Du kan risikere å ødelegge det fine smilet ditt.

Elisabeth Lind Melbye

Spørsmål hvor informerte ungdommene faktisk var kunne være av typen: «Syreskader kan forebygges ved å drikke vann etter inntak av mat og drikke» (det er riktig!) og «Syreskader kan forebygges ved å pusse tenner etter inntak av mat og drikke» (det er galt!). Også her skulle de svare i hvilken grad de var enig eller uenig i påstandene.

Melbye sier om resultatet fra undersøkelsen:

– Elevene tror de vet, men de vet ofte ikke.

Forskerne så også noe annet i resultatene fra den første undersøkelsen. Flere av svarene som var feil, stemte nemlig om karies.

– Vi mistenkte at de blandet sammen syreskader med karies. Mange av svarene på kunnskapsspørsmålene om syreskader fra den første studien var feil for syreskader, men riktige for karies. Dermed lurte vi på om det kunne stemme at elevene blandet sammen disse to tilstandene.

Sammenblanding av kunnskap

Melbye og Bull så derfor behovet for å gjøre enda en undersøkelse. De ønsket å se på kunnskapen om syreskader og karies samtidig. Målet var å undersøke om elevene kunne mer om karies enn om syreskader, og om de blandet sammen tilstandene.

– Spørsmålene om syreskader var de samme som i den første undersøkelsen. Vi la til spørsmål om karies, hvor ordet «syreskader» ble erstattet med «karies», slik at vi nå kunne måle kunnskapen for begge tilstandene, sier Melbye.

Resultatet var som antatt:

– Elevene blandet sammen syreskader og karies. De hadde jevnt over bedre kunnskap om karies. Noe kunnskap om syreskader hadde de. Kunnskapen om hvilke drikkevarer som kan føre til syreskader så ut til å være der, men annen kunnskap om syreskader så det ut til at de blandet sammen med kunnskap om karies.

Eksempel på syreskader, hvor man ser misfarging på tennene, groper hvor emaljen har etset bort, og matte områder.
Eksempel på syreskader, hvor man ser misfarging på tennene, groper hvor emaljen har etset bort, og matte områder.

Bekymringsverdige resultater

Det er uheldig når ungdom ikke vet hvordan syreskader kan forebygges. Kunnskap er en forutsetning for å forstå hvilke konsekvenser slike skader på tennene kan få, og hva man kan gjøre for å forebygge det, mener Melbye.

– Opp mot 60 prosent av elevene trodde at syreskader kunne forebygges ved å pusse tenner etter inntak av syreholdig drikke. Hvis elevene gjør dette, gir de i praksis tennene et massivt syrebad, for å så slipe den svekkede emaljen med tannkosten, sier Melbye.

Når skaden først har skjedd, er den irreversibel. Selv om det finnes behandlinger som kan reparere utseendet og funksjonen til tennene, kan de ikke gjenopprette tapt emalje. Emaljen er ikke i stand til å reparere seg selv hvis den først blir skadet. Derfor er forebygging nøkkelen når det gjelder syreskader.

– Har man først fått syreksader må man leve med dem. Det kan føre til både ising og smerter i tennene, i tillegg til det estetiske aspektet med at tennene blir gulere. Når man skal prøve å fikse på tenner med syreskader kan det bli dyrt, og det varer ikke evig, forklarer Melbye.

Resultatene fra forskningsavdelingen ble presentert for folkehelserådgiver i Tannhelse Rogaland, Janne Kristine Anda Schanche. Hun er utdannet tannpleier, og har arbeidet som tannpleier i mange år før hun gikk over til en fulltidsstilling innen folkehelse.

Janne K. A. Schanche, folkehelserådgiver i Tannhelse Rogaland er bekymret for de unge sine tenner. Hun arbeider for å forbedre munnhelsen gjennom forebyggende tiltak.
Janne K. A. Schanche, folkehelserådgiver i Tannhelse Rogaland er bekymret for de unge sine tenner. Hun arbeider for å forbedre munnhelsen gjennom forebyggende tiltak.

– Jeg er veldig bekymret for de unges tenner. Vi har gjennom årene fått god kontroll på kariesutviklingen, men ikke på utvikling av syreskader, sier Schanche.

Hva gjøres med funnene?

Tannhelse Rogaland har i flere år arbeidet med folkehelse, med forebyggende tiltak for munnhelsen. De har blant annet laget undervisningsopplegg for 6.- og 9.-klassinger om tannhelse og syreskader.

Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvaret for å behandlealle under 18 år. Her har tannhelsepersonell mulighet til å informere barn og unge som har begynnende syreskader om dette.

– Gjennom min erfaring som tannpleier gjennom flere år har jeg sett mange unge med syreskader. Dette blir tatt opp og informert om når pasientene er i stolen. Da snakker vi både om årsak og forebygging, forteller Schanche.

Hun legger til at dette likevel ikke er nok, og at de må arbeide videre med å forebygge syreskader. 

– Jeg har lenge ønsket å redusere inntak av syreholdig drikke blant ungdom. Men hva er det ungdommen vil vite, og hvilke opplysninger ønsker ungdom? Dette skal vi sette søkelyset på, hvor vi har avtalt et møte med Ungdommens Fylkesråd i januar for å stille disse spørsmålene, sier Schanche.

20 prosent drikker syreholdig drikke hver dag

I undersøkelsen til Bull og Melbye kom det frem at hele 20 prosent av de spurte ungdommene drikker syreholdig drikke daglig. Det var også sammenheng mellom kunnskap og inntak. Elevene som visste minst om syreskader var også dem som drakk mest brus og energidrikk.

Melbye sier det kan være utfordrende å bygge gode helsevaner blant barn og unge. Hun hyller initiativet til Schanche, som skal få ungdommene i snakk selv om hva de ønsker seg:

– Jeg tror vi må engasjere ungdommen selv for å gjøre noe med dette. De må få komme med innspill til gjennomførbare tiltak for å få sunnere vaner med tanke på syreskader og mat- og tannhelsevaner generelt. Brus og energidrikk er bare tomme kalorier, og selv om man velger sukkerfritt er det fremdeles syreholdig.

Melbye peker også på at myndighetene har et ansvar med tanke på dette.

– Syreskader bør få mer oppmerksomhet, både i tannhelsetjenesten og i offentlige kostholdsanbefalinger som gis med tanke på å forebygge andre ikke-smittsomme sykdommer som overvekt, fedme, kreft og diabetes.

– Drikk opp brusen!

Om hun Melby skal komme med ett tips til ungdom så er det dette:

– Begrens inntaket av syreholdig drikke, og hvis du absolutt skal drikke det, så drikk det opp. Ikke smådrikk energidrikk eller brus hele dagen, det er noe av det verste du kan gjøre for tennene. Kos deg heller med drikken, bli ferdig med den, og drikk vann resten av dagen. Det beste er å drikke minst mulig brus og energidrikk, og eventuelt spare det til helgen.

Til foreldrene anbefaler forskeren at man lager gode vaner fra barna er små:

– Ha brus og annen syreholdig drikke som helgekos, og ikke som tørstedrikk i ukene. Ha kontroll på hva ungene inntar av slik drikke.

For foreldre som er bekymret over barnas energidrikkforbruk, eller hyppig inntak av brus, anbefaler Melbye å snakke med ungdommene sine om dette.

– Jeg tenker det er bedre å minne dem på at brus og energidrikk er skadelig for tennene, enn å komme med forbud om å drikke det. Tenk på tennene. Syreskader er irreversible. Det går ikke an å få tilbake emaljen som er etset vekk. Du kan risikere å ødelegge det fine smilet ditt. Det er faktum, presiserer Melbye.

Referanser:

Vibeke Hervik Bull og Elisabeth Lind Melbye: Knowledge about caries and erosive tooth wear is confused among Norwegian high school students. Acta Odontologica Scandinavica, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00016357.2022.2055788

Vibeke Hervik Bull og Elisabeth Lind Melbye: Ungdom mangler kunnskap om syreskader. Nor Tannlegeforen Tid, 2023. Doi.org/10.56373/2023-8-3

Elisabeth Lind Melbye mfl.: Consumption of acidic drinks, knowledge and concern about dental erosive wear in Norwegian high school students. Acta Odontologica Scandinavica, 2020. Doi.org/10.1080/00016357.2020.1761030

 

Powered by Labrador CMS