Før Torleiv Maseng kommer til kreftavdelingen på Ullevål sykehus for å få cellegift mot bukspyttkjertelkreft med spredning, fyller han ut et skjema. På en skala fra 0 til 10 noterer han nivået på smerter, slapphet, kvalme, matlyst, pust, depresjon, angst og velvære.

– Det viktigste for meg er at du er god til å behandle selve kreften. Men det betyr også mye at du er empatisk, tar deg tid til å lytte og responderer på det jeg forteller, sier 76 år gamle Maseng.

– Her er det ikke noe enten-eller. Det er nyttig for oss begge at vi systematisk kartlegger og behandler symptomene dine. Hvis vi kan bedre allmenntilstanden ved å lindre smertene og øke appetitten, tåler du også mer behandling, svarer Dajani mens han studerer arkene pasienten har fylt ut.

– Dere kunne jo bare skannet dem rett inn i journalen, da, foreslår Maseng. Han er professor i radioteknikk ved universitetene i Lund og Oslo, startet NetCom og er regnet som GSM-nettets far.

– Her er vi nok dessverre fortsatt i papiralderen, svarer Dajani.

Digital storsatsing

Det har professor Stein Kaasa bestemt seg for å gjøre noe med. Han er leder av kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus og står i spissen for å utvikle et digitalt verktøy som involverer pasientene i både planlegging og gjennomføring av skreddersydde behandlingsforløp.

Prosjektet kalles MyPath og har mottatt drøyt 65 millioner kroner i EU-finansiering.

– Hvis vi lykkes, blir det en «game changer» i norsk og europeisk kreftbehandling, sier Kaasa ubeskjedent.

For forskningen er entydig: Pasientsentrert behandling der personens ønsker, krav og forutsetninger står i sentrum, gir i snitt lengre liv, med færre plager.

– Men det krever at vi faktisk spør pasientene om hvordan de har det, og at vi lar svarene styre behandling, pleie og omsorg.

– Dette gjøres ikke systematisk i dag. Immunterapi og andre medisinske gjennombrudd har ført til at konsultasjonene er blitt mye mer kompliserte enn for få år siden. Det meste av tiden går med til å planlegge og gjennomføre behandlingen av selve kreftsykdommen.

– Noen kreftleger hevder at alt pasientene egentlig ønsker, er at de skal behandle svulsten og gjøre dem friske?

– Og det er jo helt riktig. Det er min førsteprioritet også. Men hvis pasientene ikke kan bli friske, noe som dessverre fortsatt gjelder mange med kreft i bukspyttkjertelen, tror jeg faktisk at både de og familiene deres forventer noe mer fra oss, sier Kaasa.

Økt livskvalitet

Før han ble syk, tenkte Torleiv Maseng at kreft bare var en fysisk sykdom.

Det har endret seg.

– For en realist som meg har det sittet langt inne å erkjenne hvor stor betydning følelser har. Nå handler alt om ikke å bli sittende og gruble, men heller skape størst mulig livskvalitet for meg og mine nærmeste.

– Ja kreften din jobber vi kontinuerlig med, men vi mener altså at ved å ta hensyn til mer enn svulsten, får du det bedre, sier Dajani.

­– Og det er jeg helt sikker på at dere har rett i. Jeg kjenner meg veldig godt ivaretatt her, svarer Maseng.

Referanse:

Marianne J. Hjermstad, Nina Aass, Trine H. Gravli, Sigbjørn Smeland og Stein Kaasa: Pasientsentrert kreftbehandling. Debattinnlegg med referanser til norske og internasjonale studier. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2023.

Bukspyttkjertelkreft

• Fra 1990 og frem til 2021 har det vært en stabil forekomst av pankreaskreft i Norge. 1.026 nye tilfeller ble registrert i fjor.
• Bukspyttkjertelen, pancreas, ligger like bak magesekken. Kreft i pankreas har få og diffuse symptomer og oppdages ofte sent.
• I Norge dør rundt 800 pasienter av pankreaskreft hvert år. Bare én av ti overlever sykdommen.

Kilde: Kreftregisteret

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Hans fikk gentestet svulsten: – Nå går vi tilbake til en normal planleggingshorisont

• 

  Ikke skjønte legene hva slags kreft Kaya hadde, og ikke skjønte de hvor den hadde oppstått

• 

  Da den palliative pleieren Kjetil selv ble syk, ønsket han å få dø hjemme

• 

  Forskere vil bruke KI i kampen mot kreft og andre sykdommer

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER