Stoffer som finnes i kremer og sjampoer kan påvirke migrenesmerter.
Omtrent slik var overskriften i en rekke danske medier som omtalte en ny studie fra blant annet Roskilde Universitet og Dansk Hodepinesenter på Rigshospitalet.
Dette har fått en leser til å skrive til den danske nettavisen Videnskab.dk: «Er det virkelig sant at man kan få migreneanfall av sjampoen sin?»
Det korte svaret er omtrent slik: Nei, det er ikke overhengende fare for migreneanfall på grunn av sjampoen din – men det betyr ikke at studien ikke holder mål.
Det fullstendige svaret er mye mer nyansert enn som så.
Mus og migrenetrær: Slik ble studien gjort
David Møbjerg Kristensen er en av forskerne bak den nye migrenestudien. Han er professor ved Roskilde universitet og seniorforsker ved Rigshospitalet.
– Studien springer ut av to ting vi syntes var interessante, sier han.
– Det ene var at det har vært studier, også fra Danmark, som viser at det de siste tiårene har vært en økning i hyppigheten av migrene i samfunnet.
Det kan være mange årsaker til dette, påpeker han. Slik som dyktigere leger, mer oppmerksomhet og mindre tabu rundt migrene.
– Det andre aspektet var at det i blant annet California er et tre som heter migrenetreet (Umbellularia californica). Det skiller ut et spesielt stoff som kan aktivere smertereseptoren TRPA1.
En smertereseptor er en nerveende som aktiveres av stimuleringer. Et eksempel på dette er TRPV1, som er kjent som chilireseptoren fordi den aktiveres av chili. Det er også den som reagerer på varme og forteller hjernen at det gjør vondt.
Og så er det TRPA1, som Kristensen nevner. Den kjenner du som ubehaget fra sterk sennep eller smerten fra kulde.
Når TRPA1 blir aktivert, sender den et signal til hjernen. Det får hjernen til å frigjøre stoffet CGRP, som ifølge flere studier bidrar til migreneanfall.
– Det fikk oss til å tenke, fortsetter Kristensen.
– Nå som det både er blitt flere mennesker med migrene og flere miljøkjemikalier i løpet av de siste tiårene - kan det være fordi miljøkjemikaliene aktiverer TRPA1, akkurat som stoffet fra migrenetreet gjør?
For å finne et mulig svar, begynte forskerne å teste effekten av miljøkjemikalier i laboratorier, i datasimuleringer og på vev. Til slutt testet de også på laboratoriemus.
– Vi kunne se at dyrene som ble utsatt for stoffene, fikk noe som minner om den overfølsomheten man ser hos mennesker under migreneanfall, forklarer Kristensen.
Han har gjort studien sammen med ph.d.-student Rikke Holm Rasmussen fra Dansk hodepinesenter, som er førsteforfatter på forskningsartikkelen.
Professor: Vær forsiktig med å blande mus og mennesker
Man skal være forsiktig med å dra en direkte kobling mellom museforsøk og mennesker. Men det betyr ikke at museforsøk ikke kan være gode og nyttige, forklarer professor Axel Kornerup Hansen. Han er ekspert på dyreforsøk.
– Her har de gjort en utmerket og grundig studie, der de undersøker ting fra ulike vinkler, sier han til Videnskab.dk etter å ha lest forskningsartikkelen.
– Men vi snakker fortsatt om grunnleggende mekanismer hos mus. Det kan vi ikke bare overføre direkte til en bestemt sykdom hos mennesker, sier professoren fra Institutt for veterinær- og husdyrvitenskap ved Københavns universitet.
Det er for mange ledd mellom testene på mus og menneskers migreneanfall til å lage en direkte kobling, mener Hansen.
Han påpeker at forskerne viser en effekt på mus og så bruker andre studier for å beskrive at den samme mekanismen kan bety noe hos mennesker.
– Så kobler de det med migrene, sier han.
David Møbjerg Kristensen er ikke uenig med Axel Kornerup Hansen:
– Det er helt riktig at man skal være kritisk til dyreforsøk, svarer han.
– Men vi må også snu det og si at vi aldri kunne tenke oss å ta menneskelige migrenepasienter og injisere disse stoffene i dem for å se om det utløser et migreneanfall. Derfor må vi bruke musene.
Hvor kommer sjampo og kremer inn i bildet?
Når sjampo og kremer kobles til den nye migrenestudien, er det ikke tatt helt ut av løse luften.
Stoffene som forskerne knyttet til migrene, er blant annet bisfenol A, ftalater, flere sprøytemidler som PCP – og ikke minst parabener. Sistnevnte brukes i kosmetiske produkter som kremer, sjampo og sminke.
Men:
– Jeg har aldri sagt noe om sjampo og andre produkter, fastslår David Møbjerg Kristensen når han blir spurt om hvordan studien har blitt tatt opp i pressen.
– Jeg synes ikke vi er på det punktet ennå der migrenepasienter trenger å være nervøse for å bruke sjampo. For de konsentrasjonene av stoffene vi har brukt, er ganske høye.
Han sier at hvis man skulle overføre mengden PCP musene ble utsatt for til menneskelig størrelse, vil det tilsvare å jobbe direkte med stoffet eller bo i et trehus impregnert med det. Og det er usannsynlig, for stoffet er stort sett ulovlig å bruke i EU i dag.
Sjampo og krem nevnes heller ikke i Roskilde Universitets pressemelding om studien. Det har bare stått i nyhetsartiklene.
Vær oppmerksom når du leser om forskning
Axel Kornerup Hansen påpeker overfor Videnskab.dk at han ikke har noen særlig kritikk av selve forskningsartikkelen. Det er budskapet i offentligheten om at det henger sammen med migrene, han er kritisk til.
Kresten Roland Johansen, førsteamanuensis ved Danmarks medie- og journalisthøjskole (DMJX), er også overrasket over at konkrete produkter har funnet veien inn i medias overskrifter selv om de ikke nevnes i pressemeldingen.
– Media må prøve å unngå å skape disse bildene i folks hoder og skape en mulig frykt, som godt kan være ubegrunnet. Det er det du risikerer å gjøre når du plutselig begynner å nevne sjampo og kremer, sier han og legger til:
– Du må uansett finne ut om det i det hele tatt er noen eksperter som vil stå for den konklusjonen.
Han påpeker at spesielt helseforskning ofte er mer kompleks og full av forbehold enn det kan se ut når man skumleser nyhetene. Hans oppfordring er derfor enkel:
– Det er en superdårlig idé å bare lese overskrifter. Du må lese hele veien ned. Leser du kun overskrifter og mellomtitler, risikerer du å gå glipp av en veldig stor del av poenget.
Når det står at studien handler om dyreforsøk, bør du være oppmerksom på hvordan det presenteres i artikkelen, forklarer han.
– Hver gang nyhetene handler om ny forskning som er basert på dyreforsøk, må du ta det med en klype salt og være skeptisk. Ikke til om forskerne har funnet noe som kan vise seg å ha effekt. Men vær skeptisk til om det er noe du trenger å forholde deg til og være bekymret for.
Johansen påpeker at han ikke mener at forskere – inkludert de som driver med helseforskning og dyreforsøk – skal la være å formidle resultatene sine til offentligheten.
Men de må passe på å ikke overselge studien, og de må insistere på presisjon i hva som kan og ikke kan sies basert på forskningen, mener han.
Så hva kan vi bruke den nye studien til?
Selv om studien ikke trekker noen direkte konklusjoner om for eksempel kosmetiske produkter, bør den gi rom for ettertanke, mener David Møbjerg Kristensen.
– Som forsker ønsker jeg ikke å skape unødvendig frykt. Men jeg tror studien kan brukes til å tenke over mengden stoffer vi bruker i samfunnet vårt og hvilken effekt de har på kroppsfunksjonen vår.
Han påpeker at problematiseringen av miljøkjemikalier langt fra er ny. Det har blant annet vært mye oppmerksomhet de siste årene på PFAS-stoffers effekt på fruktbarhet.
– Jeg ser på studien som en forlengelse av debatten som pågår akkurat nå om for eksempel ftalater og parabener.
Kristensen påpeker at det mangler forskning på området, slik som å teste hvilke effekter stoffene har i mindre doser. Likevel har de nye resultatene ifølge professoren verdi i seg selv.
– Det spennende er at vi for første gang lager en kobling mellom mange av disse stoffene og reguleringen av smerte i nervesystemet vårt. Det synes jeg er ganske interessant i diskusjonen om forurensning av miljøet vårt med kjemiske stoffer.
Kilder:
David Møbjerg Kristensens profil (RUC)
Axel Kornerup Hansens profil (KU)
Kresten Roland Johansens profil (DMJX)
«Xenobiotic Exposure and Migraine-Associated Signaling: A Multimethod Experimental Study Exploring Cellular Assays in Combination with Ex Vivo and In Vivo Mouse Models»”, Environmental Health Perspectives (2023). DOI: 10.1289/EHP12413
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
