Migrene kan gi hodepine, kvalme, brekninger lysskyhet og følsomhet for lyd. Nå viser en ny studie at billige medisiner mot høyt kolesterol fungerer like bra som dyre medisiner.
Migrene kan gi hodepine, kvalme, brekninger lysskyhet og følsomhet for lyd. Nå viser en ny studie at billige medisiner mot høyt kolesterol fungerer like bra som dyre medisiner.

Billige migrene­medisiner fungerte like bra som dyre

Det kan være godt nytt for pasientene, ifølge forsker.

Halvparten av verdens befolkning sliter med hodepine, og migrene er den største årsaken til funksjonshemning for mennesker under 50 år, ifølge denne saken på forskning.no.

Det er ikke bare smerter i hodet som virker hemmende. Migrene kan også gi kvalme, brekninger lysskyhet og følsomhet for lyd.

Unge folk er spesielt utsatt. En undersøkelse fra SSB i fjor viser at halvparten av unge kvinner sliter med hodepine eller migrene i Norge.

For mange pasienter har den nye medisinen CGRP-hemmere gitt dem livet tilbake. Men denne medisinen er også veldig dyr.

Finnes det andre medisiner som funker like bra og som er rimeligere?

Det har forskere ved Norsk senter for hodepineforskning (NorHead) i Bergen funnet ut av. De har brukt av data fra Reseptregisteret og på denne måten sett på hvilke medisiner som best forebygger migrene hos personer i Norge.

Akutt og forebyggende behandling

Totalt var over hundre tusen migrenepasienter med i studien, som inkluderte tall fra 2010 til 2020.

Forskerne målte hvilken effekt de ulike medisinene hadde ved å se på forbruk av blant annet akutte migrenemedisiner både før og etter oppstart av forebyggende behandling.

Akutte migrenemedisiner er de som skal brukes når du først har fått et migreneanfall, som for eksempel smertestillende som Paracetamol, Ibux eller Naproxen eller kvalmestillende som Afipran.

Og så er det medisiner som skal virke forebyggende – de som man tar for å hindre at man får migreneanfall i fremtiden.

Det er disse forskerne har sett på i den nye studien, som er en såkalt registerstudie.

Flere var bedre enn betablokker

Såkalte betablokkere er ofte førstevalg for å forebygge migreneanfall.

Men forskerne fant ut at spesielt tre andre medisiner hadde en bedre forebyggende effekt enn betablokkere, nemlig CGRP-hemmere, amitriptylin og simvastatin.

Det er bare CGRP-hemmere som er utviklet spesielt mot kronisk migrene. De to andre er medisiner som i utgangspunktet er laget for depresjon, kroniske smerter og høyt kolesterol.

Liten eller god effekt

Forskerne tolket dataene slik:

Dersom pasientene som brukte forebyggende medisiner trengte færre akutte migrenemedisiner, konkluderte forskerne med at de forebyggende medisinene hadde god effekt.

Dersom pasientene brukte like mye akutte migrenemedisiner til tross for at de også gikk på forebyggende, konkluderte de med at medisinene hadde liten effekt.

Marte-Helene Bjørk er professor ved Klinikk 1 på Universitetet i Bergen.
Marte-Helene Bjørk er professor ved Klinikk 1 på Universitetet i Bergen.

Den dyre medisinen

Det er den spesialutviklede medisinen CGRP-hemmere som er den mest kostbare.

Den nye studien viser at de to andre har like god behandlingseffekt, samtidig som at de er vesentlig billigere medisiner.

– Dette kan ha stor betydning både for pasientgruppen og norske helsevesen, som i 2021 hadde totale refusjonsutgifter på CGRP-hemmere tilsvarende 500 millioner, sier professor Marte-Helene Bjørk ved Universitetet i Bergen og en av forskerne bak den nye studien i en pressemelding.

Hva har det å si for pasientene?

– Alle studier som gir oss mer informasjon om behandling av migrene godt nytt for pasientene, sier Kjersti Grøtta Vetvik til forskning.no.

Hun er overlege og forsker ved Nevrologisk avdeling på Ahus i Oslo. Hun er i likhet med Bjørk tilknyttet Norsk Senter for Hodepineforskning som står bak den nye rapporten, men har ikke selv deltatt i studien.

– Migrene er en svært vanlig sykdom i befolkningen og selv om vi allerede har mye god medikamentell behandling, kommer vi ikke i mål med behandling hos alle, sier Vetvik.

Kolesterolsenkende medisin har til nå vært lite brukt mot migrene, forteller Vetvik.

Hun mener det likevel trengs en såkalt randomisert kontrollert klinisk studie.

– Hvis resultatene fra en klinisk studie bekrefter resultatene fra registerstudien, vil vi få enda et behandlingsalternativ tilgjengelig for pasientene, sier Vetvik.

Spesialist i nevrologi og overlege ved Nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus, Kjersti Grøtta Vetvik.
Spesialist i nevrologi og overlege ved Nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus, Kjersti Grøtta Vetvik.

Skrives ut av nevrolog

I dag er det slik at CGRP-hemmerne må foreskrives av nevrolog og ikke av fastlegen. De billige kan forskrives av fastlege og er derfor lettere tilgjengelige for pasientene.

– I tillegg har de billige medisinene vært i bruk i mange år, og legene har mer kunnskap om bivirkninger og langtidseffekter enn de har med nyere medisiner som CGRP, sier Vetvik.

Hvorfor er det sånn at medisiner som i utgangspunktet er ment for noe annet, som for eksempel høyt kolesterol, funker like godt som medisiner som er spesielt utviklet mot kronisk migrene?

– Man har i alle år behandlet migrene med medisiner som egentlig er utviklet for å behandle andre sykdommer, for eksempel medisiner mot epilepsi, depresjon og høyt blodtrykk, sier Vetvik.

CGRP-hemmere er de første medisinene som er spesifikt utviklet for å forebygge migrene.

– Det at medisiner mot andre tilstander og med vidt forskjellige virkningsmekanismer har effekt ved migrene, sier oss både noe om hvor kompleks sykdommen er og at migrenepopulasjonen utgjør en heterogen gruppe, sier Vetvik.

Viktig studie

Den nye studien sammenlikner de ulike behandlingene som er tilgjengelig for migrenepasienter. Dette har svært få studier gjort tidligere, ifølge Vetvik.

– Studien bekrefter stort sett vårt kliniske inntrykk av effekt og toleranse ved de enkelte medikamenter, sier hun.

Vetvik forteller at kolesterolsenkende medisin ikke har vært brukt så mye tidligere som migreneforebyggende behandling.

– Dette må man altså se nærmere på i en randomisert kontrollert kliniske studie. Dersom denne studien bekrefter funnet fra registerstudien, kan det kanskje også gi oss mer innblikk i sykdomsmekanismene ved migrene, sier Vetvik.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Marte-Helene Bjørk, Solveig Borkenhagen mfl: Comparative retention and effectiveness of migraine preventive treatments: A nationwide registry-based cohort study. European Journal of Neurology. 2023.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS