Mange av stoffene som tidligere ble brukt til å beskytte trematerialer mot insekter er i dag forbudt eller strengt regulert i internasjonale avtaler. 

De er skadelige både for mennesker og miljø.

Forskere fra NILU har analysert en rekke miljøgifter i luft- og støvprøver fra ni fredede bygg i Norge. 

De har også analysert materialprøver fra tre av bygningene.

Resultatene viser blant annet nivåer av både tungmetaller, miljøgifter som finnes i røyk, sot og forurenset luft (PAH) og plantevernmidler i støvprøvene som gir grunn til bekymring.

– Vi fant høye konsentrasjoner av de stoffene vi på forhånd mistenkte at ville være der, sier prosjektlederen, ingeniør Ingeborg Lysberg.

Kjent problemstilling

Den giftige arven kulturminnene bærer på er ikke overraskende.

– Det er en kjent problemstilling i museumsbransjen at man tidligere i konserveringen har brukt kjemiske stoffer som siden har vist seg å være helseskadelige, sier Lysberg.

Hvor høye nivåer av disse stoffene finnes fortsatt i bygninger som ble behandlet på 1900-tallet? Det ville forskerne ha svar på.

– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Fant høye nivåer av skadelige stoffer i stavkirker

Analyser av støv og materialer viser høye konsentrasjoner av miljøgifter. Forskerne fant PAH-er, pentaklorfenol (PCP), insektmidlene DDT og Lindan, samt tungmetaller. 

Mye av dette er giftige kjemikalier som kan skade natur og helse. Og tungmetaller er metalliske grunnstoffer som kan være giftige i små mengder. De kan hope seg opp i organismer og i miljøet.

Nivåene av insektgiften Lindan i støv fra Urnes og Kaupanger stavkirker er i samme størrelsesorden som det som regnes som farlig avfall i jord. 

Materialprøver fra Nordland avdekket farlige nivåer av pentaklorfenol. Dette er et giftig kjemikalium som tidligere ble brukt til å impregnere treverk og bekjempe sopp og skadedyr.

Brukt i beste mening

Den kjemiske industrien fikk sin storhetstid i etterkrigstida, noe som resulterte i mange nye midler for å beskytte bygninger mot sopp, råte og skadedyr.

Forskerne presiserer at miljøgiftene i sin tid ble brukt i beste mening for å ta vare på kulturarven vår. Man visste stort sett ikke bedre.

Nå vet vi at disse stoffene er skadelige for både mennesker og miljø. 

De brytes svært langsomt ned i naturen. Det betyr at de kan forbli i naturen i flere tiår etter de er tatt i bruk. De har også evnen til å hope seg opp i levende organismer, særlig hos rovdyr og mennesker.

Stoffene påvirker også fugler, vannlevende organismer og hele økosystemer negativt. De spres via luft og vann og finnes i dag over hele kloden, også langt unna der de ble brukt.

Tungmetaller som bly, arsen, krom og kobber kan forstyrre utvikling hos barn. De kan skade organer og gi varige nevrologiske effekter. 

Kvikksølv er særlig farlig for nervesystemet og fosterutviklingen, og spres lett i luft og vann før det tas opp i fisk og mennesker.

Det er viktig for samfunnets del at vi er klar over problemstillingen, både for menneskers helse og miljøet rundt bygget, mener forskeren.

– Dette er stoffer vi overvåker på landsbasis både i lufta og i næringskjeden. Det er spesielt å se så høye konsentrasjoner av stoffer som har vært forbudt i så mange år, sier Lysberg.

Vil fortsatt besøke kulturminner

Undersøkelsene sier lite om hvor mye mennesker som jobber og besøker kulturminnene eksponeres for de farlige stoffene.

– Vi har ikke grunnlag for å si så mye om eksponeringen. Vi vet ikke hvor stor del av støvet som virvles opp i luften og kan pustes inn. Det er nok en viss eksponering, men vi kan ikke si hvor høy den er uten mer passende målinger, forteller Lysberg.

Lysberg påpeker likevel at man ikke blir akutt syk av å besøke noen av de gamle kulturminnene. Det er kun ved langvarige opphold eller under vedlikeholdsarbeid at man må ta spesielle forholdsregler.

– Jeg kommer til å fortsette å besøke slike kulturminner selv, sier hun.

I tillegg til å undersøke miljøgifter i støv tok NILU også luftprøver inne. De brukte en enkel metode der stoffene i luften selv beveger seg inn i en prøvetaker over tid. 

Målet var å finne ut om det også finnes andre kjemikalier i luften enn dem som samler seg i støv.

Ønsker flere og mer detaljerte studier

I lufta har forskerne sett etter flyktige organiske forbindelser. I støvet så de etter pesticider, PAH og tungmetaller. Luftprøvene viste ikke høye nivåer av flyktige organiske forbindelser.

– Fordi dette ble gjort på vinterstid, da avdamping og frigjøring av kjemikalier til luft er på sitt laveste, er det større usikkerhet i de resultatene, forklarer Lysberg.

Forskerne anbefaler mer detaljerte studier. Det må til for å få en bedre forståelse for hva miljøgiftene betyr, for mennesker og miljøet rundt bygningene. 

Forskerne håper også at de får undersøke flere fredede bygninger i årene som kommer.

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Ekstremvær utgjør en økende risiko for norsk økonomi

• 

  KI-chat skal gi bedre inneklima på skoler

• 

  Vil et endret kosthold påvirke miljøgifter i arktiske sjøfugler?

• 

  Slik blir sommerværet i Europa, ifølge det lange langtidsvarselet

• 

  Røyk fra skogbranner i Canada skaper dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer

• 

  Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Referanse:

Ingeborg Lysberg mfl.: Analyse av miljøgifter i antikvariske bygninger. For prosjektet Gift i bygningsvernet underlagt kulturmiljøforvaltningen. Rapport, NILU, 2025.