De siste årene har gitt oss flommer, kriger, pandemi og en rekke andre katastrofer. Kan smarte roboter hjelpe oss mennesker å redde hverandre når krisen rammer? Og når antallet eldre stiger, kan teknologi basert på kunstig intelligens (KI) bidra til bedre helse og bedre livskvalitet?

– I årene som kommer, vil det bli forsket mye på hvordan menneske og maskin kan samarbeide, sier Tor-Morten Grønli. Han er professor i informatikk ved School of Economy, Innovations and Technology på Høyskolen Kristiania.

Kanskje vil en robot kunne hjelpe deg å spjelke benet til kameraten som har falt i fjellet. Kanskje kan den løfte en person i sikkerhet under et leirras. 

Allerede gjennomføres kirurgi på mennesker ved hjelp av avanserte roboter. Og en smart robot er minst like presis som en kirurg. Den blir ikke trøtt eller ukonsentrert. 

Smarte roboter gjør uansett ikke jobben alene. Mennesker må alltid være med og bidra med vurderinger og input underveis.

– Kjernen i utviklingen av helseteknologi er samarbeidet mellom menneske og maskin. Hvordan kan mennesker og maskiner sammen utføre oppgaver som de hver for seg ikke kunne gjøre tidligere? Det er dette vi utforsker – fra teknologisiden, sier Grønli.

Menneskelige egenskaper blir enda viktigere

I fremtiden vil menneskenes evne til vurdering være en svært viktig faktor i bruken av kunstig intelligens og annen teknologi. 

Vi kan legge inn læring og terskelverdier. Det vil si innenfor hvilket område en maskin skal fungere. Dette for å påvirke hvordan de løser oppgaver. Vi må hele veien gjøre vurderinger parallelt med maskinenes arbeid. 

Mennesket vil ikke bli overflødig. Tvert imot blir våre menneskelige egenskaper enda viktigere. Naturligvis må vi ha gode regelverk og gjennomtenkte løsninger som ivaretar sikkerhet og etikk.

Særlig innen helsesektoren.

Kroppsnær teknologi gjør konsultasjoner mer spisset

Du har kanskje en smartklokke som forteller deg hvor høy pulsen din er, hvordan det står til med oksygenmetningen i blodet eller at det er tid for å bevege seg. 

I fremtiden vil helsevesenet i mye større grad kunne benytte seg av ulike typer slik kroppsnær teknologi.

Grønli har forsket på hvordan vi kan bruke teknologi for å forbedre oppfølgingen av mennesker med kroniske ryggsmerter. 

Han fant blant annet ut at pasienter som kunne følge sine egne målte data om for eksempel opplevd smerte, tok mer eierskap til det som ble målt og tilpasset når de skulle ta medisin.

Forskningen avdekket også et stort gap mellom det helsepersonell vet om pasienten og det pasientene selv vet. Konsultasjonene med fastlegen blir mer effektive og spisset når pasientene kan dele mer informasjon ved hjelp av teknologi. Legene får bedre innsikt i den enkelte pasient. Slik kan behandlingen bli bedre tilpasset.

Sikkerhet og presisjon i teknologien er viktig

Vi ser allerede hvordan teknologi kan forenkle oppgaver du gjør hjemme. Robotstøvsugere, komfyrvakt, branndetektorer. Alt dette kan gi mer trygghet, bedre livskvalitet og for eksempel bidra til at du kan bo hjemme lenger.

Men enhetene vi bruker i helsevesenet, må ha svært høy grad av sikkerhet og presisjon. Tech-miljøet ved Kristiania tar utgangspunkt i simuleringer når de forsker på de teknologiske mulighetene. De utforsker hva som skal til for at teknologien skal fungere på en god nok måte til å kunne tas i bruk av pasienter og helsepersonell.

– Vi ser for eksempel på arkitektur og utvikler programvare for å adressere utfordringene. I enhetene kan vi også undersøke om algoritmene er like presise hos alle leverandører av smartklokker. Måler de skrittlengde på samme måte? Er pulsmålingen like presis? spør Grønli.

Hvordan kan vi hente ut data fra mange ulike enheter av kroppsnær teknologi som smartklokker eller -ringer og bringe dem inn i et system som gjør det mulig å analysere og følge opp? 

– Ennå har vi ingen systemer på plass som gjør det mulig å dele denne typen informasjon med legen, sier han.

Tverrfaglig forskning og samarbeid

Teknologer nærmer seg problemstillingene fra en annen kant enn helsepersonell. Spørsmålene de stiller – og svarene de leter etter – er ulike. 

I fremtiden vil teknologi være integrert i flere yrker på en helt annen måte enn i dag. Derfor er tverrfaglige forskningsprosjekter både interessante og viktige.

Teknologene utvikler algoritmer, gjør presise matematiske beregninger, verifiserer og kvalitetssikrer datasett og utforsker mulighetene for maskinlæring på data. Slik kan de bidra med innovasjon.

På den andre siden står leger og annet helsepersonell og søker svar på hvordan de enda mer presist kan påvise kreft eller avdekke Alzheimers sykdom. Videre ser de på hvordan vi kan gjøre helsetjenester lettere tilgjengelige for folk som bor avsides, eller bedre livskvaliteten til en hørselshemmet ved hjelp av teknologi.

– Vi teknologer søker svar på hvordan teknologisk innovasjon og nyskaping kan være med på å flytte grenser og avdekke hva som er realistisk å få til for å løse ulike situasjoner. Lenge før vi prøver ut noe overfor en brukergruppe, må vi utvikle teknologien. Gjennom innovasjon og nybrottsarbeid må vi forske på hvilke muligheter teknologien gir, sier Grønli.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Moteshow har et dypere budskap enn å vise frem klær

• 

  Om skjematerapi: – Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet

• 

  Marinejegerne stoler på hverandre med livet som innsats. Hva kan de lære oss om samarbeid?

• 

  Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien?

• 

  Er det trygt at banken gir informasjonen om deg videre til Vipps?

• 

  Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER