De siste årene har gitt oss flommer,
kriger, pandemi og en rekke andre katastrofer. Kan smarte roboter hjelpe oss
mennesker å redde hverandre når krisen rammer? Og når antallet eldre stiger,
kan teknologi basert på kunstig intelligens (KI) bidra til bedre helse og bedre livskvalitet?
– I årene som kommer, vil det bli forsket mye på hvordan menneske og maskin kan samarbeide, sier Tor-Morten Grønli. Han er professor i informatikk ved School of Economy, Innovations and Technology på Høyskolen Kristiania.
Kanskje vil en robot kunne hjelpe deg å spjelke benet til kameraten som har falt i fjellet. Kanskje kan den løfte en person i sikkerhet under et leirras.
– Kjernen i utviklingen av helseteknologi er samarbeidet mellom menneske og maskin, sier Tor-Morten Grønli.(Foto: Kristiania)
Allerede gjennomføres kirurgi på mennesker ved hjelp av avanserte roboter. Og en smart robot er minst like presis som en kirurg. Den blir ikke trøtt eller ukonsentrert.
Smarte roboter gjør uansett ikke jobben alene. Mennesker må alltid være med og bidra med vurderinger og input underveis.
– Kjernen i utviklingen av helseteknologi er samarbeidet mellom menneske og maskin. Hvordan kan mennesker og maskiner sammen utføre oppgaver som de hver for seg ikke kunne gjøre tidligere? Det er dette vi utforsker – fra teknologisiden, sier Grønli.
Menneskelige egenskaper blir enda
viktigere
I fremtiden vil menneskenes evne til vurdering være en svært viktig faktor i bruken av kunstig intelligens og annen teknologi.
Vi kan legge inn læring og terskelverdier. Det vil si innenfor hvilket område
en maskin skal fungere. Dette for å påvirke hvordan de løser oppgaver. Vi må hele
veien gjøre vurderinger parallelt med maskinenes arbeid.
Mennesket vil ikke bli
overflødig. Tvert imot blir våre menneskelige egenskaper enda viktigere.
Naturligvis må vi ha gode regelverk og gjennomtenkte løsninger som ivaretar
sikkerhet og etikk.
Særlig innen helsesektoren.
Kroppsnær teknologi gjør konsultasjoner
mer spisset
Du har kanskje en smartklokke som
forteller deg hvor høy pulsen din er, hvordan det står til med oksygenmetningen
i blodet eller at det er tid for å bevege seg.
I fremtiden vil helsevesenet i
mye større grad kunne benytte seg av ulike typer slik kroppsnær teknologi.
Grønli har forsket på hvordan vi kan bruke teknologi for å forbedre oppfølgingen av
mennesker med kroniske ryggsmerter.
Han fant
blant annet ut at pasienter som kunne følge sine egne målte data om for eksempel
opplevd smerte, tok mer eierskap til det som ble målt og tilpasset når de
skulle ta medisin.
Forskningen avdekket også et stort gap
mellom det helsepersonell vet om pasienten og det pasientene selv vet. Konsultasjonene med fastlegen blir mer effektive og spisset når pasientene
kan dele mer informasjon ved hjelp av teknologi. Legene får bedre innsikt i den enkelte pasient.
Slik kan behandlingen bli bedre tilpasset.
Sikkerhet og presisjon i teknologien er
viktig
Annonse
Vi ser allerede hvordan teknologi kan
forenkle oppgaver du gjør hjemme. Robotstøvsugere, komfyrvakt, branndetektorer. Alt dette kan gi mer trygghet, bedre livskvalitet og for eksempel bidra til
at du kan bo hjemme lenger.
Men enhetene vi bruker i helsevesenet, må
ha svært høy grad av sikkerhet og presisjon. Tech-miljøet ved Kristiania tar
utgangspunkt i simuleringer når de forsker på de teknologiske mulighetene. De utforsker
hva som skal til for at teknologien skal fungere på en god nok måte til å kunne
tas i bruk av pasienter og helsepersonell.
– Vi ser for eksempel på arkitektur
og utvikler programvare for å adressere utfordringene. I enhetene kan vi også undersøke om algoritmene er like presise hos alle leverandører av smartklokker. Måler de skrittlengde på samme måte? Er pulsmålingen like presis? spør Grønli.
Hvordan kan
vi hente ut data fra mange ulike enheter av kroppsnær teknologi som
smartklokker eller -ringer og bringe dem inn i et system som gjør det mulig å
analysere og følge opp?
– Ennå har vi ingen
systemer på plass som gjør det mulig å dele denne typen informasjon med legen, sier han.
Tverrfaglig forskning og samarbeid
Teknologer nærmer seg problemstillingene
fra en annen kant enn helsepersonell. Spørsmålene de stiller – og svarene de
leter etter – er ulike.
I fremtiden vil teknologi være integrert i flere yrker
på en helt annen måte enn i dag. Derfor er tverrfaglige forskningsprosjekter
både interessante og viktige.
Teknologene utvikler algoritmer, gjør
presise matematiske beregninger, verifiserer og kvalitetssikrer datasett og utforsker
mulighetene for maskinlæring på data. Slik kan de bidra med innovasjon.
På den andre siden står leger og annet
helsepersonell og søker svar på hvordan de enda mer presist kan påvise kreft
eller avdekke Alzheimers sykdom. Videre ser de på hvordan vi kan gjøre helsetjenester lettere
tilgjengelige for folk som bor avsides, eller bedre livskvaliteten til en
hørselshemmet ved hjelp av teknologi.
– Vi teknologer
søker svar på hvordan teknologisk innovasjon og nyskaping kan være med på å
flytte grenser og avdekke hva som er realistisk å få til for å løse ulike
situasjoner. Lenge før vi prøver ut noe overfor en brukergruppe, må vi utvikle
teknologien. Gjennom innovasjon og nybrottsarbeid må vi forske på hvilke
muligheter teknologien gir, sier Grønli.
