– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.

– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag. Den kan helt klart stresses, legger hun til.

Hun mener det bygger på en misforståelse at det ikke er så farlig om krabben mister noen klør og bein.

Den beste måten å ta livet av en krabbe på, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.

Det er ulovlig ifølge dyrevernloven å brekke av klørne til en levende krabbe.

Vil unnvike truende omgivelser

Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det såkalte limbiske systemet i hjernen. Dette systemet har ikke krabben. Det gjør at det ikke er mulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.

Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører til uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner. Dersom krabbene føler seg truet, vil de enten fryse seg i posisjon eller vise en mer aggressiv adferd.

Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og kjenne ubehag dersom de ikke klarer å opprettholde funksjoner eller overleve. Skader er svært stressende.

– De som overlever store skader, vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.

Krabbene blør langsomt i hjel

Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter helt fast, har de mulighet til å kaste sine egne bein og klør. Dette er en naturlig forsvarsreaksjon.

– Når krabbene slipper klørne på egen hånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier forskeren.

– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører til at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager.

Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.

– De har en fantastisk evne til å få tilbake tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det gjør ikke noe om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.

Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg. Den vil dessuten miste muligheten til å kjempe om en make.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER