Noen trekk ved psykoterapi er forbundet med større risiko for negative resultater enn andre. Dette kan for eksempel være at behandlingen mangler mål og tidsrammer, eller at terapeuten er taus  passiv og lar pasienten sitte lenge i taushet. 

Forskning.no har vært i kontakt med flere pasienter som har gått til terapeuter som er karakteranalytikere. Noen slike trekk går igjen i historiene til flere av disse pasientene. 

Men betyr det at karakteranalyse i seg selv er skadelig? 

Det er slett ikke sikkert, mener Helene Amundsen Nissen-Lie, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun har lenge jobbet med å studere virkningen av psykoterapi. 

– Det er kjempeviktig at man tar på alvor pasienter som mener de har blitt verre av å gå i psykoterapi, uansett hvilken psykoterapi det er, sier Nissen-Lie. 

– Selv om behandlingen virker godt for de fleste, så vet vi jo at fem til ti prosent opplever forverring.

Hun er imidlertid opptatt av at dårlige utfall ofte handler om pasientens relasjon til terapeuten, ikke nødvendigvis den spesifikke terapiformen som er brukt.

– Med enkelte unntak er det ikke systematisk vist at visse metoder er skadelige i seg selv. Det er terapeutens bruk av en metode som kan bli feil og til og med skadelig.

– Ikke sammenheng 

John Nikolaisen er styreleder ved Norsk karakteranalytisk institutt (NKI), institusjonen som utdanner karakteranalytikere i Norge. 

Han mener at instituttet ikke er blitt informert om noen sammenheng mellom trekk ved deres utdanning og klager på terapeuter.

– Å være stille i terapi er vanlig i psykoanalyse. Men det bør snakkes med pasientene om hvordan de opplever dette, og det bør gjøres en vurdering av om dette er egnet for den enkelte pasient.

Noen av pasientene forskning.no har snakket med, forteller at terapeuten hermet etter kroppsspråket deres – noe de opplevde som merkelig og forstyrrende.

Nikolaisen sier imidlertid at imitasjon normalt ikke brukes som en bevisst teknikk i terapirommet. 

– NKI bruker imitasjon i veiledning og på kurs, for å forstå terapirelasjonen bedre, og ikke som et forslag til terapeutisk virkemiddel, sier han.

– Men selv om vi har et sterkt fokus på etisk praksis i utdanningen, kan vi naturligvis ikke garantere at alle terapeuter utdannet hos oss alltid utfører forsvarlig behandling eller unngår fagetiske brudd.

– Må brukes med varsomhet

I dag er det ingen som registrerer hvor mange klager og pasientskadesaker som er knyttet til ulike terapiformer. Dermed finnes ikke tall på om karakteranalyse skiller seg fra andre metoder eller ikke.

At forskning.no har funnet en rekke klager fra pasienter i karakteranalyse kan skyldes tilfeldigheter. 

Teknikker som er typisk for karakteranalysen kan likevel være knyttet til større risiko for negative utfall, ifølge forskere. 

Ingunn Skre, pensjonert førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, mener at karakteranalyse inneholder teknikker som i noen tilfeller kan ha potensial for å skade. 

– For eksempel mangel på omsorgsfull hjelp, langvarig uforklart taushet, eller en opptatthet av detaljer i en pasients seksualliv hos en pasient som ikke primært søker hjelp for et seksuelt problem, sier hun. 

– Metoden må derfor brukes med stor varsomhet og med god informasjon til pasienten, mener Skre.

Traumer og tolkninger 

I karakteranalyse antar man at psykiske problemer ofte bunner i tidligere traumer, og at terapeuten kan forstå disse problemene ved å tolke oppførsel og kroppsuttrykk. 

Flere av pasientene forskning.no har snakket med, forteller at terapeuten gravde for å avdekke minner om incest, som de ikke hadde. Dette skapte tvil og usikkerhet blant pasientene.

– At en terapiform, som karakteranalyse, antar at psykiske lidelser er en konsekvens av negative opplevelser i barndommen, skaper ikke nødvendigvis problemer, sier Reidar Nævdal, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. 

– Likevel vet vi at psykologer som gjentatt leter eller insisterer på at en pasient har opplevd noe traumatisk i barndommen, kan ende med å skape falske minner hos pasienten sin, selv om pasienten ikke har opplevd noe traumatisk. 

– I slike tilfeller sitter pasienten lettere igjen med for eksempel ødelagte relasjoner til familien sin, fremfor bedring, advarer han.

– Veldig potent

Dette problemet bekrefter Annika Melinder, som har studert hvordan feilaktige minner kan oppstå. Hun er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. 

– En type terapi som kombinerer kropp, pust og samtale kan være veldig potent for utvikling. Men det kan da være like potent for at det skal gå galt, sier hun. 

– Fordi rollen til terapeuten og metoden man bruker blir så sentral. 

En terapiform som legger stor vekt på å tolke pasientens kroppsspråk, kan øke risikoen for at noe kan gå alvorlig galt, mener Melinder.

– Jeg tror kanskje at denne typen terapi har hatt en tendens til å bruke suggestive teknikker som kan påvirke minnene, sier hun. 

John Nikolaisen, styreleder ved NKI, er imidlertid uenig i at karakteranalyse inneholder trekk som øker risikoen for falske minner. 

– Vi har ikke erfaring med eller kjenner ikke til forskning som tilsier at kroppsorienterte terapier medfører problemer knyttet til falske minner, sier han. 

  – Jeg vil også understreke at kroppsorienteringen i vår utdanning ikke betyr at vi gir opplæring i kroppsteknikker, som er veldig potent, og som også betyr at de kan ha større skadepotensiale.

– Kroppsorientert betyr at vi i samtaleterapi har fokus på hvordan vi som terapeuter opplever det som skjer i vår kropp, og hva vi tror skjer i pasientens kropp når vi samtaler, forklarer Nikolaisen.

– Kan ikke fordømme en hel gruppe psykologer

Årsaken til at Norsk psykologforeningen ikke lenger godkjenner spesialistutdannelsen fra Norsk karakteranalytisk institutt er, ifølge foreningen, ikke mistanke om skadevirkninger. 

Psykologforeningens president, Håkon Kongsrud Skard, understreker at årsaken til av-autoriseringen skyldes at instituttet ikke kan vise fram vitenskapelig dokumentasjon for metoden det undervises i. 

– Jeg synes alltid det er leit å høre om pasienter som har hatt negative erfaringer med psykologer, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening. 

– Men jeg er veldig opptatt av at adferden til et individ ikke kan brukes til å fordømme en hel gruppe, sier Skard.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev