En dom fra britisk høyesterett har vakt både begeistring og misnøye denne våren.

Kort oppsummert slår dommen fast at ordet «kvinne» i britisk likestillingslov kan forstås som «biologisk kvinne». Det betyr at det kan være lovlig å nekte transkvinner som har endret juridisk kjønn, tilgang til rom og rettigheter som er forbeholdt kvinner.

Fornuftig? Forskere på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo strides. Forsker Lars Andre Strøm Arnesen er blant kritikerne:

– Dommen sier i realiteten at «hvis du er transkvinne, så er du mann». Det er som å si at transpersoner ikke eksisterer, spissformulerer han.

Sammenligner med USA

Arnesen jobber med retten til privatliv, og har fulgt utviklingen i norsk kjønnslovgivning tett.

– Det er lett å tenke at kjønn er veldig enkelt, binært og biologisk: mann og kvinne. Da høres dommen fra Storbritannia fornuftig ut. Men virkeligheten er mye mer kompleks, sier han.

Den britiske dommen ignorerer transpersoners rett til kontroll over egne personopplysninger, og er heller ikke vurdert opp mot menneskerettighetene, peker han på.

Tendensen til å utfordre og reversere transpersoners rettigheter ser stipendiaten også andre steder i vesten.

Han mener dette er helt sammenlignbart med situasjonen i USA. En av de første presidentordrene fra Trump i 2025 gjorde det til offisiell politikk at det bare finnes to kjønn: mann og kvinne. 

– Retten til å kunne endre juridisk kjønn på pass og visum ble fjernet, sier han.

Har blitt mer synlige

I den norske debatten om transpersoners rettigheter, kan det noen ganger virke som problemstillingen er ny. Men helt siden 50-, 60-tallet har det vært mulig å få kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet i Oslo, understreker Arnesen.

– Transpersoner har alltid eksistert. Det som er nytt, er at er at de har blitt mer synlige og at utfordringene de møter debatteres åpent, sier stipendiaten.

I 2016 fikk Norge Lov om endring av juridisk kjønn. Loven gjør det mulig å endre juridisk kjønn kun etter egenerklæring. Kravet er at man «opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret».

Fram til den nye loven kom, fikk man kun endre juridisk kjønn ved full kjønnskorrigerende behandling, hvilket inkluderte sterilisering. Lovendringen ses i sammenheng med flere saker som gikk for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I 2017 ble Frankrike ble dømt for nettopp å koble endring av juridisk kjønn med sterilisering.

– Retten til å kunne endre juridisk kjønn uten medisinske krav, handler om retten til privatliv og retten til å kontroll over egne personopplysninger, forklarer Arnesen.

Byttet kjønn for å få studieplass

I 2023 meldte flere medier om en mann som hadde byttet juridisk kjønn for å komme inn på et prestisjestudium på NTNU. Som kvinne fikk vedkommende nemlig to kjønnspoeng. Studenten sa det var enkelt å gjøre, og sammenlignet det overfor Finansavisen med å bytte mobilabonnement.

At loven om endring av juridisk kjønn baserer seg på tillit, er en svakhet, erkjenner Andersen. Misbruk blir vanskelig å avdekke, og det er ingen sanksjoner. Det betyr likevel ikke at loven er dårlig, understreker han.

– Loven er til for personer som «opplever å tilhøre det andre kjønnet». Den er ikke til for at man skal kunne komme inn på et studium. Blir misbruket stort etter hvert, får man heller ta stilling til det da.

Motstand mot «juridisk kjønn»

Mens Arnesen lar seg forferde over den britiske høyesterettsdommen, har andre møtt den med applaus. I et innlegg på nettstedet Rett 24 anbefaler professor emerita Anne Robberstad at dommen inntil videre legges til grunn også for norsk rett.

Argumentet er det samme som hun tidligere har fremmet i artikkelen «Menn i damegarderoben? Utfordringer i kjølvannet av loven om endring av juridisk kjønn», sammen med professor Marit Halvorsen. 

Kategorien «juridisk kjønn» skaper ifølge de to uklarhet om hvorvidt «kjønn» i andre lover refererer til biologisk eller juridisk kjønn.

Blant eksemplene de bruker, er straffeprosesslovens bestemmelse om personlig ransaking. Loven sier at «Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder». Betyr det nå at en kvinne skal kunne ransakes av en hun opplever som mann? Det vil i så fall undergrave formålet med straffeprosesslovens bestemmelse, argumenterer de.

Her sier Arnesen seg enig med Robberstad og Halvorsen: – Loven ble innført uten å bli harmonisert med øvrig lovverk, noe som kan føre til uklarheter. Men dette er ikke nødvendigvis uvanlig for nye lover. Tilpasninger vil ofte skje gradvis, basert på konkrete klagesaker, forklarer han.

Menn i damegarderoben?

Arnesen er ikke i tvil om hvilken løsning som vil føre til menn i damegarderoben.

– Det finnes mennesker som identifiserer seg som menn, selv om de er født som kvinner, altså transmenn. Variasjonene er store, men mange transmenn vil ha et klart mannlig kjønnsuttrykk. Du vil oppleve dem som menn. Løsningen som følger av den britiske dommen, er at transmenn må bruke damegarderoben, poengterer han.

Helt overførbart er ikke dette til Norge. For mens den britiske likestillingsloven går ganske konkret i verks i regulering av toaletter og garderober, er dette ikke lovregulert her.

Spørsmålet om hvem som kan kalle seg kvinne, handler også om mer enn hvem som kan gå i hvilken garderobe. Gir det for eksempel mening at en som er født mann, regnes med til kvinnekvoten for å oppnå lovpålagt kjønnsbalanse i et styre?

Det kan godt hende, ifølge Arnesen. For hvorfor har vi egentlig disse reglene?

– Eksisterer de kun av hensyn til biologiske kvinner? Eller for alle som ikke har de samme privilegiene som menn har? Er en transkvinnes erfaringer mest like erfaringene til menn, eller ligner de mer kvinners erfaringer? Det er ikke tegn i forarbeidene til reglene om at de kun gjelder kjønnet man er født som, poengterer han.

Hva med transmenn?

Hvorfor så mye snakk om menn i damegarderoben, og ikke damer i herregarderoben? Arnesen antar det handler om hvem som engasjerer seg:

– Kvinneaktivister er opptatt av eksklusive rettigheter og rom for kvinner, der de vil utelukke personer de opplever som menn. Vi har ikke en tilsvarende mannsbevegelse.

Ifølge stipendiaten behøver det ikke være noen motsetning mellom å ivareta biologiske kvinners rettigheter og å ivareta rettighetene til transpersoner: – Det handler om å finne løsninger som anerkjenner de særlige behovene transpersoner har, uten å skape nye problemer for andre, sier han.

Referanser:

Andrea Vige Grønningsæter og Lars Andre Strøm Arnesen: The Civil Status of Trans Persons in Norwegian Law. Ius Compartum - Global Studies in Comparative Law. ISSN 2214-6881. Doi: 10.1007/978-3-030-68494-5_22.

Anne Robberstad og Marit Halvorsen: Menn i damegarderoben? Utfordringer i kjølvannet av loven om endring av juridisk kjønn. Lov og Rett, 2022. volum 61, 170-192

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Her oppstår ofte feil i legemiddelbruken

• 

  Studie på mus: En slik vaksine kan trolig beskytte mot infeksjoner

• 

  Er dagens tenåringer en tapt generasjon for norske medier?

• 

  Når livet er vanskeleg vil kanskje ikke alle snakke med ein prest

• 

  Godt nytt for pasienter med tarmsykdom

• 

  Slike tilbakemeldinger er best for elevene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER