Studie av genetikk: Utdanning lønner seg

Folk med mer utdanning tjener ofte mer. 

Men er det slik at utdanning gir en reell lønnsgevinst, eller skyldes denne sammenhengen hovedsakelig andre faktorer, som talent og motivasjon?

Spørsmålet er vanskelig å besvare siden forskere ikke kan gjennomføre et eksperiment der noen tilfeldig får mer utdanning enn andre. 

Kunnskap om hvorvidt utdanning lønner seg er likevel viktig både for enkeltpersoner og for utforming av god politikk.

Nå har forskere ved Universitetet i Oslo og University of Wisconsin-Madison vendt tilbake til dette klassiske spørsmålet med en ny metode. 

De bruker det såkalte genetiske lotteriet som et naturlig eksperiment.

Dette fant forskerne

Hovedfunnet er at et ekstra år med utdanning øker inntekten med rundt åtte prosent.

Gevinsten øker også utover i karrieren:

– Vi har brukt flere ulike metoder. På tvers av alle finner vi at gevinsten er større enn kostnadene. Utdanning lønner seg, sier forsker Tarjei Widding-Havneraas.

Hvordan kom forskerne fram til dette?

Studien bygger på en unik kombinasjon av inntektsdata for nær hele yrkeslivet og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Slik fungerer det genetiske lotteriet

Widding-Havneraas forklarer det genetiske lotteriet slik:

– Det er tilfeldig hvilke av foreldrenes genvarianter et barn arver. Noen får flere varianter knyttet til lengre utdanning enn andre. Fordi dette er tilfeldig, kan vi bruke det til å undersøke om mer utdanning faktisk gir høyere inntekt. 

Samtidig understreker han at gener ikke bestemmer utdanningen din. 

Genetiske varianter øker sjansen for lengre utdanning, men mange andre ting påvirker faktisk oppnådd utdanning.

Økende bruk av genetikk i samfunnsforskning

Tidligere har forskere brukt skolereformer til å måle effekten av utdanning på inntekt. 

Slike reformer øker typisk utdanning tidlig i utdanningsløpet. Det genetiske lotteriet fanger opp variasjon i hele utdanningsløpet.

Studien bidrar både til forskningen om den økonomiske verdien av utdanning, og til en voksende forskningslitteratur om bruk av genetiske data i samfunnsforskning.

– Våre funn styrker den empiriske støtten for at utdanning lønner seg, som er relevant både for enkeltpersoner og politiske beslutninger, sier Widding-Havneraas.

Referanse:

Tarjei Widding-Havneraas mfl.: Estimating returns to education using the genetic lottery. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A, 2026. Doi.org/10.1073/pnas.253704912

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte

• 

  Regnestykkene hans er for vanskelige for en datamaskin

• 

  Betennelse i tannkjøttet kobles til diabetes, hjertesykdommer og Alzheimers

• 

  Magmatrykket kan folde solid fjell på under én dag

• 

  Hva er tyngst: Å løpe ute eller på mølle?

• 

  For artister med minoritetsbakgrunn kan kunsten være et frirom

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER