Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Mann foran fjellvegg med en innringet magnetpenn

Magnetpennen (innringet) ligger limt til bergveggen, som inneholder linser av magnetisk jernmalm. Forsker Trond Slagstad forklarer sammenhengene.

(Foto: NGU)

Slik jakter geologene på mineralressurser

I et gammelt dagbrudd smeller en magnetpenn inn i bergveggen. Magnetismen i sonene med jernmalm i bergarten gabbro er kraftig. Kan den nye geologiske kartleggingen i Møre og Romsdal avdekke nye mineralressurser?

Gudmund Løvø kommunikasjonsrådgiver

Norges geologiske undersøkelse

Publisert 10.10.2024 - 04:30

I nærheten av et nedlagt dagbrudd i Molde kommune, i Raudsand, har det tidligere vært gruvedrift på jernmalm.

Virksomheten her startet med drift av stykkmalm fra 1877. Selve AS Rødsand Gruber ble stiftet i 1910. Det var på samme tid som anrikningsanlegget ble etablert. Et anrikningsanlegg er et sted hvor man behandler råmaterialer.

På det meste produserte gruven 120.000 tonn magnetittkonsentrat per år med 65 prosent jern og 0,5 prosent vanadium. Gruven ble vedtatt avviklet i 1981.

Detektivarbeid

Geologer er som etterforskere. De leter etter spor, samler beviser, tester ut hypoteser og gjør grundige undersøkelser av geologiske funn.

Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har de siste par årene oppdatert databasene sine og skaffet seg en god oversikt over mineralressursene i fylket. Dette har de gjort i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune.

En mild høstdag utenfor Eidsvåg i Molde kommune forlater de fire NGU-geologene Trond Slagstad, Kerstin Saalmann, Hanne-Kristin Paulsen og Torkil Sørlie Røhr dagbruddet ved Raudsand.

Fire geologer ute i naturen — Geologene Trond Slagstad (fra venstre), Kerstin Saalmann, Hanne-Kristin Paulsen og Torkil Sørlie Røhr. I bakgrunnen ser vi en kile med mineralisert gabbro. Malmen ligger i linser bakover i fjellet. Det er slike ressurser geologene forsøker å kartlegge.

Slagstad og Paulsen fortsetter nordover i landskapet for videre kartlegging. De to andre kjører noen kilometer vestover mot Kleppvegen. Det fører dem innover til Grønfjellet.

I enden av vegen parkerer de bilen og tar seg videre til fots oppover mot den vel 600 meter høye toppen.

Fastslå bergarten

Undervegs finner de fine såkalte blotninger. Det er områder med bart fjell. Disse beskriver de nøye.

Kanskje bruker de en geologihammer til å slå av en liten prøve. Ved hjelp av en lupe kan de se sammensetningen av mineraler. Dermed kan de detaljert fastslå hvilken bergart de har med å gjøre.

– Dette er ordinær kartlegging av berggrunnen for å fylle geologiske kunnskapshull, forklarer Torkil Sørlie Røhr.

Gabbro i naturen — Sterkt omdannet malmbærende gabbro med omkringliggende gneiser. Bergartene her er vanskelige å datere. Berget ble sterkt herjet med under den kaledonske fjellkjededannelsen. Dermed er det også vanskelig for geologene å forstå i hvilket miljø bergartene ble dannet i sin tid.

Men de har en liten ekstra oppgave på toppen av fjellet. Her har nemlig magnetiske målinger fra helikopter vist et avvik fra det normale. Det kan tyde på at det ligger malmførende bergarter der. Jern for eksempel, er magnetisk.

Kan forskerne finne det?

Inn i databasen

De to geologene fortsetter videre langs stien mot toppen. Ved blotningene bruker de et spesialkompass til å måle strøk og fall.

Strøk beskriver hvilken retning bergarten opptrer. Fall viser den naturlige helningen av bergarten målt i grader.

Når mange nok blotninger i ett og samme området blir undersøkt på denne måten, trer det fram et bilde av hvordan berggrunnen ser ut – også under overflaten.

To med nettbrett i fjellet — Felt-nettbrettene er flittig i bruk. Her plotter geologene Kerstin Saalmann og Torkil Sørlie Røhr inn sine observasjoner. Så snart de har nettkontakt med omverdenen, ligger informasjonen i NGUs databaser.

Forskerne fotograferer, beskriver og – ved hjelp av et nettbrett for feltarbeid – legger observasjonene inn som punkter i databasen.

Her i denne lia er det mest gneis. De finner bare noen få, små og spredte kropper av gabbro. Gabbro brukes gjerne som pukk i utbygging av veger og annen infrastruktur. Den kan også føre jern, titan og vanadium. Det er metaller som kan ha stor industriell betydning.

Finnes det malmførende gabbro på Grønfjellet?

Nyttig berggrunnskart

– Et nytt og forbedret kart over berggrunnen er nyttig, uansett om vi påtreffer områder med mineraliseringer eller ikke. Geologiske kart brukes hele tiden til ulike former for forvaltning og arealplanlegging, opplyser Røhr.

Saalmann og Røhr tråler den flate kvadratkilometeren på toppen av Grønfjellet uten å se særlige spor etter gabbro. Her er det stort sett bare gneis som stikker opp av lyngen.

Enkelte steder finnes det likevel flere små og gjengrodde blotninger av amfibolitt. Det er en bergart som er omdannet fra gabbro. Heller ikke den er særlig magnetisk.

To ute i fjellandskap — Torkil Sørlie Røhr og Kerstin Saalmann gransker blotninger på Grønfjellet. Før geologene reiste ut i felt, sjekket de all tilgjengelig informasjon de hadde fra området. I dette tilfellet undersøkte de også kjerneprøver fra Rødsand Gruber.

Hvorfor viste målingene fra helikopter at det er magnetisme i området når forskerne stort sett bare finner umagnetisk gneis?

– Det er vanskelig å si. Både amfibolitten og de magnetiske målingene tyder på at det kanskje kan finnes kropper med gabbro dypere i berggrunnen, men det er umulig å undersøke for oss, sier Saalmann.

De to understreker at selv om de ikke fant noe spesielt her, har de tross alt fått på plass nye biter i berggrunnskartet for dette området.

Kvinne i fjellandskap — Kerstin Saalmann tråler toppen av Grønfjellet utenfor Eidsvåg.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.