Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
– Svært kraftige jordskjelv kan opptre i Norge også i moderne tid
Forskerne får stadig ny kunnskap om kjempeskjelvet på Finnmarksvidda, som egentlig er flere jordskjelv. Forskere antar at det siste kan ha skjedd på 1400-tallet eller senere.
I flere runder de siste årene har forskerne Odleiv Olesen og Lars Olsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) bokstavelig talt gravd seg ned i den ni mil lange Stuoragurra-forkastningen i Finnmark.
En forkastning er bruddflaten i fjellet, sprekken fra bevegelsen under jordskjelvet.
Her på vidda ligger store steinblokker spredt ut i et belte foran skrenten i forkastningen, som noen steder er nærmere sju meter høy. Steinblokkene ble skutt 15-20 meter ut i landskapet. Den dag i dag ligger de der, stablet opp foran et lag av deformert sand.
Den lange bruddflaten ruver på den flate Finnmarksvidda etter jordskjelvet, som trolig holdt styrke 6.5-7.0 på Ricthers skala.
Rundt omkring i landskapet har forskere avdekket over 60 jordskred «på flat mark.»
Rykker nærmere
For hver feltsesong lærer forskerne mer, samtidig som skjelvet rykker stadig nærmere i tid.
– Dette er svært samfunnsrelevant kunnskap. Gjennom ren nysgjerrighet har de to geologene forsøkt å forstå geologien i de gamle, men nå reaktiverte forkastningsstrukturene. Resultatet er ny viten om at svært kraftige jordskjelv kan opptre i Norge også i moderne tid, sier forsker og geolog Fredrik Høgaas ved NGU.
Han mener at dette er usedvanlig viktig kunnskap å ta med seg i arbeidet med samfunnssikkerhet og i planlegging av ny infrastruktur.
Yngre enn 600 år
Høgaas har ikke arbeidet direkte med Stuoragurra-forkastningen, men har fulgt sine to kollegers arbeid med stor interesse.
Allerede i 2019 fastslo forskerne at den aktuelle forkastningen er dannet langt senere enn det de tidligere trodde. I tillegg viste dateringer dem at de usammenhengende, totalt ni mil lange skrentene var skapt under minst tre store jordskjelv.
– Det mener vi fortsatt, men nå tror vi at Máze-enheten i det sentrale området er yngre enn 600 år, at jordskjelvet her kan ha skjedd på 1400-tallet eller senere, sier Lars Olsen.
Han har datert prøver fra det opprinnelige torvlaget rett over sandkilen som ble skutt inn i sedimentene under jordskjelvet. Polleninnholdet støtter den unge alderen. De to andre skjelvene er trolig eldre.
– Vi tror at den yngste av de tre jordskjelv-hendelsene har skjedd her over en strekning på omtrent 14 kilometer. Høyden på skrentene tyder på at vi snakker om styrke opptil sju på Ricthers skala, sier geofysiker Odleiv Olesen.
Aktuelle skjelv
Nå leter han etter skriftlige kilder som kan kaste lys over jordskjelvet, og har blant annet kontaktet middelalderhistorikere.
– En god del skriftlig materiale fra den tiden gikk opp i røyk etter en brann på Akershus festning, men vi skal blant annet se om det finnes materiale etter erkebiskopen i Nidaros. Her hadde jo katolikkene sete fram til år 1536, sier Olesen.
Det eldste kjente jordskjelvet på Nordkalotten stammer fra 1497, og kunne angivelig føles over store deler av Sverige. Sommeren 1626 ble det registrert et stort jordskjelv i Nord-Finland.
De nye funnene ble presentert på den geologiske Vinterkonferansen i januar 2021.
Illustrasjonen under viser hva forskerne har arbeidet fram under studiene ved Masi av hva som kan ha skjedd – og når – med Stuoragurra-forkastningen på Finnmarksvidda.
Referanse:
Odleiv Olesen og Lars Olsen mfl.: Postglacial Faulting in Norway - Large Magnitude Earthquakes of Late Holocene Age. (Den vitenskapelige artikkelen er godkjent for publisering i en bok fra Cambridge University Press om unge forkastninger)
